Hosea 4

1 Hear the word of the Lord, ye children of Israel, for the Lord shall enter into judgment with the inhabitants of the land: for there is no truth, and there is no mercy, and there is no knowledge of God in the land.

Høyr Herrens ord, de Israels-born! For Herren hev sak med deim som bur i landet, av di det ingen truskap finst i landet, og ingen kjærleik og ingen kjennskap til Gud.

2 Cursing, and lying, and killing, and theft, and adultery have overflowed, and blood hath touched blood.

Dei sver og lyg, dei drep og stel og driv hor. Dei fer med vald, og blodverk fylgjer på blodverk.

3 Therefore shall the land mourn, and every one that dwelleth in it shall languish with the beasts of the field, and with the fowls of the air: yea, the fishes of the sea also shall be gathered together.

Difor ligg landet i sorg, og alt som bur i det, sjuknar burt, både dyri på marki og fuglarne under himmelen. Jamvel fiskarne i havet set til.

4 But yet let not any man judge: and let not a man be rebuked: for thy people are as they that contradict the priest.

Like vel skal ingen skjella og ingen refsa; for folket ditt er liksom dei som trettar med ein prest.

5 And thou shalt fall today, and the prophet also shall fall with thee: in the night I have made thy mother to be silent.

Ja, du skal falla um dagen, og profeten skal falla med deg um natti, og mor di tynar eg.

6 My people have been silent, because they had no knowledge: because thou hast rejected knowledge, I will reject thee, that thou shalt not do the office of priesthood to me: and thou hast forgotten the law of thy God, I also will forget thy children.

Det er ute med folket mitt, av di det vantar kunnskap. Etter di du hev vanda kunnskap, so skal eg og vanda deg, so du ikkje vert min prest. Og etter di hev gløymt lovi åt din Gud, so skal eg og gløyma borni dine.

7 According to the multitude of them so have they sinned against me: I will change their glory into shame.

Di fleire dei vart, di meir synda dei mot meg. Men deira heider skal eg snu um til vanheider.

8 They shall eat the sins of my people, and shall lift up their souls to their iniquity.

Av mitt folks synd nærer dei seg, og til misgjerningi deira stend deira hug.

9 And there shall be like people like priest: and I will visit their ways upon them, and I will repay them their devices.

Men no skal det ganga med presten som folket. Eg skal straffa deim for deira ferd, og gjeva deim att for deira gjerd.

10 And they shall eat and shall not be filled: they have committed fornication, and have not ceased: because they have forsaken the Lord in not observing his law.

Og eta skal dei og ikkje mettast, hora og ikkje meirast, av di dei hev slutta med å agta på Herren.

11 Fornication, and wine, and drunkenness take away the understanding.

Horeliv og vin og mjød tek vitet burt.

12 My people have consulted their stocks, and their staff hath declared unto them: for the spirit of fornication hath deceived them, and they have committed fornication against their God.

Folket mitt spør stokken sin til råds, og hentar seg rettleiding av sin stav. For ei hordoms ånd hev villa deim, so dei med hor dreg seg burt ifrå sin Gud.

13 They offered sacrifice upon the tops of the mountains, and burnt incense upon the hills: under the oak, and the poplar, and the turpentine tree, because the shadow thereof was good: therefore shall your daughters commit fornication, and your spouses shall be adulteresses.

Øvst uppå åsarne ofrar dei, og på kollarne brenner dei røykjelse, under eik og poppel og terebinta, av di skuggen der er god. So vert døtterne dykkar skjøkjor og sonekonorne dykkar horkonor.

14 I will not visit upon your daughters when they shell commit fornication, and upon your spouses when they shall commit adultery: because themselves conversed with harlots, and offered sacrifice with the effeminate, and the people that doth not understand shall be beaten.

Likevel refsar eg ikkje døtterne dykkar for at dei er skjøkjor eller sonekonorne dykkar for at dei er horkonor. For mennerne sjølve løyner seg av med horkonor og ofrar med tempelskjøkjor. Soleis fer eit fåvitugt folk til sin undergang.

15 If thou play the harlot, O Israel, at least let not Juda offend: and go ye not into Galgal, and come not up into Bethaven, and do not swear: The Lord liveth.

Um no du Israel vil halda på med ditt horeliv, so må då ikkje Juda skuldbinda seg soleis. Kom då ikkje til Gilgal, og far ikkje upp til Bet-Aven, og sver ikkje: «So sant som Herren liver.»

16 For Israel hath gone astray like a wanton heifer: now will the Lord feed them, as a lamb in a spacious place.

Um Israel stritar imot som ei balstyri ku, so skal Herren på hyrdingvis no føra deim som lamb på vidåtta.

17 Ephraim is a partaker with idols, let him alone.

Bunden til avgudsbilæte er Efraim. So fær han då fara!

18 Their banquet is separated, they have gone astray by fornication: they that should have protected them have loved to bring shame upon them.

Drikkinga deira er måtelaus. Hegdelaust driv dei sitt horeliv. Skjoldarne hennar elskar det som skamlegt er.

19 The wind hath bound them up in its wings, and they shall be confounded because of their sacrifices.

Med eit stormver skal gripa deim med vengjerne sine, og dei skal verta til skammar med ofringarne sine.