Genesis 2
1 So the heavens and the earth were finished, and all the furniture of them.
So vart himmelen og jordi fullferda, med heile sin her.
2 And on the seventh day God ended his work which he had made: and he rested on the seventh day from all his work which he had done.
Og den sjuande dagen fullferda Gud det verket han gjorde, og kvilde, den sjuande dagen, etter alt verket han hadde gjort.
3 And he blessed the seventh day, and sanctified it: because in it he had rested from all his work which God created and made.
Og Gud velsigna den sjuande dagen, og gjorde honom heilag; for den dagen kvilde han etter alt sitt verk, det som Gud gjorde då han skapte.
4 These are the generations of the heaven and the earth, when they were created, in the day that the Lord God made the heaven and the earth:
Dette er soga um himmelen og jordi, då dei vart skapte. Den tid Herren Gud gjorde jord og himmel,
5 And every plant of the field before it sprung up in the earth, and every herb of the ground before it grew: for the Lord God had not rained upon the earth; and there was not a man to till the earth.
då fanst det endå ikkje ei grøn buska på jordi, og endå hadde ikkje eit grasstrå runne. For Herren Gud hadde ikkje late det regna på jordi, og der var ingen mann til å dyrka marki.
6 But a spring rose out of the earth, watering all the surface of the earth.
Då steig det upp eim or jordi, og dogga all marki.
7 And the Lord God formed man of the slime of the earth: and breathed into his face the breath of life, and man became a living soul.
Og Herren Gud skapte mannen av mold or marki, og bles livsens ande i nosi hans, og mannen fekk ånd og liv.
8 And the Lord God had planted a paradise of pleasure from the beginning: wherein he placed man whom he had formed.
Og Herren Gud gjorde ein hage i Eden, langt aust, og der sette han mannen som han hadde skapt.
9 And the Lord God brought forth of the ground all manner of trees, fair to behold, and pleasant to eat of: the tree of life also in the midst of paradise: and the tree of knowledge of good and evil.
Og Herren Gud let alle slag tre veksa upp av jordi, gilde å sjå til og gode å eta av, og midt i hagen livsens tre og det treet som gjev vit på godt og vondt.
10 And a river went out of the place of pleasure to water paradise, which from thence is divided into four heads.
Og det gjeng ei elv ut ifrå Eden. Ho vatnar hagen, og sidan kløyver ho seg i fire greiner.
11 The name of the one is Phison: that is it which compasseth all the land of Hevilath, where gold groweth.
Den fyrste heiter Pison. Det er den som renn kringum heile Havilalandet, der som det er gull.
12 And the gold of that land is very good: there is found bdellium, and the onyx stone.
Og gullet i det landet er godt. Der er det dei finn bedolahkvåda og sjohamsteinen.
13 And the name of the second river is Gehon: the same is it that compasseth all the land of Ethiopia.
Og den andre elvi heitte Gihon; det er den som renn kringum heile Kusjland.
14 And the name of the third river is Tigris: the same passeth along by the Assyrians. And the fourth river is Euphrates.
Og den tridje elvi heiter Hiddekel; det er den som gjeng framanfor Assur. Og den fjorde elvi, det er Frat.
15 And the Lord God took man, and put him into the paradise of pleasure, to dress it, and to keep it.
Og Herren Gud tok mannen og sette honom i Eden til å dyrka og varna hagen.
16 And he commanded him, saying: Of every tree of paradise thou shalt eat:
Og Herren Gud sagde mannen fyre og baud: «Du må gjerne eta av alle trei i hagen.
17 But of the tree of knowledge of good and evil, thou shalt not eat. For in what day soever thou shalt eat of it, thou shalt die the death.
Men det treet som gjev vit på godt og vondt, det må du ikkje eta av; for den dag du et av det, skal du døy.»
18 And the Lord God said: It is not good for man to be alone: let us make him a help like unto himself.
Og Herren Gud sagde: «Det er ikkje godt at mannen er einsleg. Eg vil gjeva honom ei hjelp som høver for honom.»
19 And the Lord God having formed out of the ground all the beasts of the earth, and all the fowls of the air, brought them to Adam to see what he would call them: for whatsoever Adam called any living creature the same is its name.
Og Herren Gud tok av jordi og skapte alle dyri på marki og alle fuglarne i lufti, og han leidde deim fram til mannen og vilde sjå kva han kalla deim; og som mannen kalla kvart kvikjende, so skulde det heita.
20 And Adam called all the beasts by their names, and all the fowls of the air, and all the cattle of the field: but for Adam there was not found a helper like himself.
Og mannen gav alt bufeet namn, og fuglarne i lufti og alle villdyri, men for ein mann fann han ingi hjelp som var høveleg.
21 Then the Lord God cast a deep sleep upon Adam: and when he was fast asleep, he took one of his ribs, and filled up flesh for it.
Då let Herren Gud ein tung svevn koma på mannen, og medan han sov, tok han eit av sidebeini hans, og fyllte atter med kjøt.
22 And the Lord God built the rib which he took from Adam into a woman: and brought her to Adam.
Og Herren Gud bygde ei kvinna av det sidebeinet han tok av mannen, og leidde henne fram til honom.
23 And Adam said: This now is bone of my bones, and flesh of my flesh; she shall be called woman, because she was taken out of man.
Då sagde mannen: «Dette er då bein av mine bein og kjøt av mitt kjøt. Ho skal kallast kjerring; for ho er teki av ein kar.»
24 Wherefore a man shall leave father and mother, and shall cleave to his wife: and they shall be two in one flesh.
Difor skal mannen skiljast med far sin og mor si og halda seg hjå kona si, og dei skal verta eitt kjøt.
25 And they were both naked: to wit, Adam and his wife: and were not ashamed.
Og dei var nakne, både mannen og kona hans, og blygdest ikkje.
