Ecclesiastes 7

1 A good name is better than precious ointments: and the day of death than the day of one’s birth.

Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.

2 It is better to go to the house of mourning, than to the house of feasting: for in that we are put in mind of the end of all, and the living thinketh what is to come.

Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.

3 Anger is better than laughter: because by the sadness of the countenance the mind of the offender is corrected.

Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.

4 The heart of the wise is where there is mourning, and the heart of fools where there is mirth.

Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.

5 It is better to be rebuked by a wise man, than to be deceived by the flattery of fools.

Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.

6 For as the crackling of thorns burning under a pot, so is the laughter of a fool: now this also is vanity.

For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.

7 Oppression troubleth the wise, and shall destroy the strength of his heart.

For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.

8 Better is the end of a speech than the beginning. Better is the patient man than the presumptuous.

Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.

9 Be not quickly angry: for anger resteth in the bosom of a fool.

Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.

10 Say not: What thinkest thou is the cause that former times were better than they are now? for this manner of question is foolish.

Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.

11 Wisdom with riches is more profitable, and bringeth more advantage to them that see the sun.

Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.

12 For as wisdom is a defence, so money is a defence: but learning and wisdom excel in this, that they give life to him that possesseth them.

For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.

13 Consider the works of God, that no man can correct whom he hath despised.

Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?

14 In the good day enjoy good things, and beware beforehand of the evil day: for God hath made both the one and the other, that man may not find against him any just complaint.

På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.

15 These things also I saw in the days of my vanity: A just man perisheth in his justice, and a wicked man liveth a long time in his wickedness.

Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.

16 Be not over just: and be not more wise than is necessary, lest thou become stupid.

Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?

17 Be not overmuch wicked: and be not foolish, lest thou die before thy time.

Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?

18 It is good that thou shouldst hold up the just, yea and from him withdraw not thy hand: for he that feareth God, neglecteth nothing.

Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.

19 Wisdom hath strengthened the wise more than ten princes of the city.

Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.

20 For there is no just man upon earth, that doth good, and sinneth not.

For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.

21 But do not apply thy heart to all words that are spoken: lest perhaps thou hear thy servant reviling thee.

Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.

22 For thy conscience knoweth that thou also hast often spoken evil of others.

For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.

23 I have tried all things in wisdom. I have said: I will be wise: and it departed farther from me,

Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.

24 Much more than it was: it is a great depth, who shall find it out?

Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?

25 I have surveyed all things with my mind, to know, and consider, and seek out wisdom and reason: and to know the wickedness of the fool, and the error of the imprudent:

Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.

26 And I have found a woman more bitter than death, who is the hunter’s snare, and her heart is a net, and her hands are bands. He that pleaseth God shall escape from her: but he that is a sinner, shall be caught by her.

Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.

27 Lo this have I found, said Ecclesiastes, weighing one thing after another, that I might find out the account,

Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:

28 Which yet my soul seeketh, and I have not found it. One man among a thousand I have found, a woman among them all I have not found.

Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.

29 Only this I have found, that God made man right, and he hath entangled himself with an infinity of questions. Who is as the wise man? and who hath known the resolution of the word?

Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.