Luke 24
1 But on the morrow of the sabbath, very early indeed in the morning, they came to the tomb, bringing the aromatic spices which they had prepared.
Tidlig på søndag morgenen, mens solen var i ferd med å gå opp, gikk kvinnene til graven med salven de hadde gjort i stand.
2 And they found the stone rolled away from the sepulchre.
Der fikk de se at steinen som hadde dekket åpningen, var blitt rullet til siden.
3 And when they had entered they found not the body of the Lord Jesus.
Da de gikk inn i graven, kunne de ikke finne kroppen til Herren Jesus.
4 And it came to pass as they were in perplexity about it, that behold, two men suddenly stood by them in shining raiment.
Kvinnene sto helt forvirret og visste ikke hva de skulle tro. Plutselig viste det seg to menn i skinnende hvite klær.
5 And as they were filled with fear and bowed their faces to the ground, they said to them, Why seek ye the living one among the dead?
Kvinnene ble forskrekket og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Mennene spurte:”Hvorfor leter dere blant de døde etter han som er levende?
6 He is not here, but is risen: remember how he spoke to you, being yet in Galilee,
Han er ikke her. Han er blitt levende igjen. Husker dere ikke det han sa til dere da han ennå var i Galilea?
7 saying, The Son of man must be delivered up into the hands of sinners, and be crucified, and rise the third day.
At han, Menneskesønnen, vil bli utlevert til onde mennesker og bli henrettet på et kors, men at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen fra de døde?”
8 And they remembered his words;
Da husket de på at Jesus hadde sagt dette.
9 and, returning from the sepulchre, related all these things to the eleven and to all the rest.
De skyndte seg av sted for å fortelle disiplene og alle de andre det som hadde skjedd.
10 Now it was Mary of Magdala, and Johanna, and Mary the [mother] of James, and the others with them, who told these things to the apostles.
Kvinnene som hadde gått til graven, var Maria Magdalena, Johanna, og Maria, som var mor til Jakob, og flere andre. Alle fortalte den samme fantastiske historien til de elleve som Jesus hadde valgt seg ut til disipler.
11 And their words appeared in their eyes as an idle tale, and they disbelieved them.
Mennene syntes det hørtes ut som tomt snakk og trodde ikke på det.
12 But Peter, rising up, ran to the sepulchre, and stooping down he sees the linen clothes lying there alone, and went away home, wondering at what had happened.
Peter tok seg likevel det bryet og sprang av sted til graven for å se etter. Da han bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, så han ikke noe annet enn lintøyet som lå der. Forundret over det som hadde skjedd, gikk han fra graven.
13 And behold, two of them were going on the same day to a village distant sixty stadia from Jerusalem, called Emmaus;
Samme dagen var to av disiplene på vei til byen Emmaus, som ligger drøyt en mil fra Jerusalem.
14 and they conversed with one another about all these things which had taken place.
De gikk og samtalte med hverandre om alt det som hadde skjedd de siste dagene.
15 And it came to pass as they conversed and reasoned, that Jesus himself drawing nigh, went with them;
Plutselig, mens de gikk der og snakket, kom Jesus selv og slo følge med dem.
16 but their eyes were holden so as not to know him.
Selv om de så ham, var det et eller annet som hindret dem fra å kjenne ham igjen.
17 And he said to them, What discourses are these which pass between you as ye walk, and are downcast?
”Hva er det dere går her og diskuterer så ivrig?” undret han. Da stanset de brått opp og så på ham med sorg i blikket.
18 And one [of them], named Cleopas, answering said to him, Thou sojournest alone in Jerusalem, and dost not know what has taken place in it in these days?
En av mennene, han som het Kleopas, svarte:”Du må være den eneste som har vært i Jerusalem og ikke har hørt om det som har skjedd der de siste dagene.”
19 And he said to them, What things? And they said to him, The things concerning Jesus the Nazaraean, who was a prophet mighty in deed and word before God and all the people;
”Hva er det som har skjedd?” fortsatte Jesus.”Dette med Jesus fra Nasaret”, sa de.”Han var en profet som var helt fantastisk til å gjøre tydelig Guds budskap for alle. Og han gjorde store mirakler ved Guds kraft og var høyt elsket av både Gud og mennesker.
20 and how the chief priests and our rulers delivered him up to [the] judgment of death and crucified him.
Men øversteprestene og medlemmene i Det jødiske rådet arresterte ham og utleverte ham til romerne, som dømte ham til døden og spikret ham fast på et kors.
21 But we had hoped that he was [the one] who is about to redeem Israel. But then, besides all these things, it is now, to-day, the third day since these things took place.
Vi håpet så inderlig at han skulle være den som kunne sette fri Israel! I dag er det tredje dagen siden alt dette skjedde.
22 And withal, certain women from amongst us astonished us, having been very early at the sepulchre,
Nå er vi helt i sjokk, for noen av kvinnene i vår gruppe gikk nemlig ut til graven tidlig på morgenen i dag.
23 and, not having found his body, came, saying that they also had seen a vision of angels, who say that he is living.
Da de kom tilbake fortalte de at kroppen til Jesus ikke lenger var å finne der. De hadde sett engler som sa at han var levende!
24 And some of those with us went to the sepulchre, and found it so, as the women also had said, but him they saw not.
Noen i gruppen vår løp derfor dit for å se etter, og faktum er at kroppen var borte. Akkurat som kvinnene hadde sagt, men Jesus så de ikke noe til.”
25 And he said to them, O senseless and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
Da sa Jesus:”Tenk så lite dere skjønner! Hvor vanskelig dere har for å tro på det som Gud har forutsagt ved profetene sine.
26 Ought not the Christ to have suffered these things and to enter into his glory?
Har han ikke gjort kjent at Messias, den lovede kongen, måtte gå gjennom disse lidelsene og etterpå bli æret og opphøyd?”
27 And having begun from Moses and from all the prophets, he interpreted to them in all the scriptures the things concerning himself.
Så siterte han avsnitt for avsnitt av det som Moses og alle profetene hadde skrevet. Han forklarte hva Gud hadde sagt om Messias i alle bøkene som er samlet i Skriften.
28 And they drew near to the village where they were going, and he made as though he would go farther.
På dette tidspunktet var de nesten kommet fram til byen Emmaus, og det så ut som om Jesus hadde tenkt å gå videre.
29 And they constrained him, saying, Stay with us, for it is toward evening and the day is declining. And he entered in to stay with them.
De stoppet ham og ba innstendig:”Stans over natten hos oss. Det begynner jo allerede å bli mørkt.” Da fulgte Jesus med dem hjem.
30 And it came to pass as he was at table with them, having taken the bread, he blessed, and having broken it, gave it to them.
Da de hadde slått seg ned ved bordet for å spise, tok han brødet og takket Gud for maten, brøt brødet i biter og rakte det til de andre.
31 And their eyes were opened, and they recognised him. And he disappeared from them.
Plutselig ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men i samme øyeblikk var han borte.
32 And they said to one another, Was not our heart burning in us as he spoke to us on the way, [and] as he opened the scriptures to us?
De sa til hverandre:”Ja visst, kjente vi det ikke som ild som brant i oss, da han snakket til oss på veien og forklarte Skriften for oss?”
33 And rising up the same hour, they returned to Jerusalem. And they found the eleven, and those with them, gathered together,
Uten å miste et sekund skyndte de seg tilbake til Jerusalem der disiplene og de andre som fulgte Jesus, var samlet.
34 saying, The Lord is indeed risen and has appeared to Simon.
Disse tok imot mennene med ordene:”Herren har virkelig stått opp! Han har vist seg for Peter!”
35 And they related what [had happened] on the way, and how he was made known to them in the breaking of bread.
Da fortalte de to disiplene som kom fra Emmaus, om hvordan Jesus hadde vist seg for dem på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36 And as they were saying these things, he himself stood in their midst, and says to them, Peace [be] unto you.
Mens de fortsatt holdt på å fortelle, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle.”
37 But they, being confounded and being frightened, supposed they beheld a spirit.
Men de ble fryktelig redde og trodde at det var et spøkelse.
38 And he said to them, Why are ye troubled? and why are thoughts rising in your hearts?
”Hvorfor er dere redde?” spurte Jesus.”Hvorfor tviler dere på at det er jeg?
39 behold my hands and my feet, that it is I myself. Handle me and see, for a spirit has not flesh and bones as ye see me having.
Se på hendene mine og føttene mine! Dere kan selv se at det er jeg. Kjenn på meg! Dersom jeg var en Ånd, da ville jeg jo ikke ha noen kropp.”
40 And having said this he shewed them his hands and his feet.
Mens han snakket, viste han hendene og føttene sine.
41 But while they yet did not believe for joy, and were wondering, he said to them, Have ye anything here to eat?
Fortsatt var de tvilende og fylt av en blanding av glede og forbauselse. Da spurte han:”Har dere noe å spise?”
42 And they gave him part of a broiled fish and of a honeycomb;
De ga ham en bit stekt fisk.
43 and he took it and ate before them.
Den spiste han mens de så på.
44 And he said to them, These [are] the words which I spoke to you while I was yet with you, that all that is written concerning me in the law of Moses and prophets and psalms must be fulfilled.
Han sa til disiplene:”Kan dere ikke huske at jeg forklarte, mens jeg ennå var hos dere, at alt som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, både i Moseloven, hos profetene og i salmene, måtte bli til virkelighet?”
45 Then he opened their understanding to understand the scriptures,
Så hjalp han dem til å forstå Skriften. Han sa:”Dette er det Gud som har forutsagt:’Messias, den lovede kongen, skal lide og dø. Men på den tredje dagen skal han igjen bli levende.
46 and said to them, Thus it is written, and thus it behoved the Christ to suffer, and to rise from among the dead the third day;
47 and that repentance and remission of sins should be preached in his name to all the nations beginning at Jerusalem.
Og ved at han tar på seg straffen menneskene hadde fortjent, skal hver og en som angrer syndene sine og tror på ham, få tilgivelse. Dette tilbudet skal bli spredd til alle folk, og har altså sin begynnelse i Jerusalem.’
48 And ye are witnesses of these things.
Alt dette skal dere fortelle videre til andre.
49 And behold, I send the promise of my Father upon you; but do ye remain in the city till ye be clothed with power from on high.
Jeg skal sende Guds Ånd til dere, akkurat som min Far i himmelen har lovet. Dere skal bli her i Jerusalem til Ånden er kommet og har fylt dere med kraft fra Gud.”
50 And he led them out as far as Bethany, and having lifted up his hands, he blessed them.
Senere tok Jesus med seg disiplene ut av byen og gikk et stykke mot Betania. Der løftet han hendene mot himmelen og ba Gud om å gi dem alt godt.
51 And it came to pass as he was blessing them, he was separated from them and was carried up into heaven.
Mens han ba for alle sine, dro han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
52 And they, having done him homage, returned to Jerusalem with great joy,
Disiplene falt på kne og tilba ham og vendte så tilbake til Jerusalem fylt av en enorm glede.
53 and were continually in the temple praising and blessing God.
De var stadig i templet og hyllet Gud.
