Luke 21
1 And he looked up and saw the rich casting their gifts into the treasury;
Då han såg upp, vart han var at dei rike lagde gåvorne sine i templekista;
2 but he saw also a certain poor widow casting therein two mites.
og han vart var ei armodsleg enkja, som lagde tvo skjervar.
3 And he said, Verily I say unto you, that this poor widow has cast in more than all;
Då sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn dei alle.
4 for all these out of their abundance have cast into the gifts [of God]; but she out of her need has cast in all the living which she had.
For det som desse gav, det gav dei alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd - gav alt ho hadde til å livberga seg med.»
5 And as some spoke of the temple, that it was adorned with goodly stones and consecrated offerings, he said,
Det var nokre som tala um templet, at det var prydt med fagre steinar og vigde gåvor. Då sagde han:
6 [As to] these things which ye are beholding, days are coming in which there shall not be left stone upon stone which shall not be thrown down.
«Dette som de skodar, um det skal de vita at det vil koma ei tid då her ikkje vert liggjande stein på stein, som ikkje skal rivast laus.»
7 And they asked him saying, Teacher, when then shall these things be; and what [is] the sign when these things are going to take place?
«Når skal då dette ganga fyre seg, meister, » spurde dei, «og kva er merket på at den tidi lid nær?»
8 And he said, See that ye be not led astray, for many shall come in my name, saying, I am [he], and the time is drawn nigh: go ye not [therefore] after them.
Då svara han: Sjå dykk fyre, so ingen fær ført dykk på villstig! For mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og: «Det lid innpå tidi. Fylg ikkje etter deim!
9 And when ye shall hear of wars and tumults, be not terrified, for these things must first take place, but the end is not immediately.
Og når de høyrer um ufred og upprør, so vert ikkje fælne! For fyrst lyt det henda; men enden kjem ikkje straks.»
10 Then he said to them, Nation shall rise up against nation, and kingdom against kingdom;
So sagde han til deim: «Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike;
11 there shall be both great earthquakes in different places, and famines and pestilences; and there shall be fearful sights and great signs from heaven.
store jordskjelvar skal koma, og uår og sott kring i landi; og det skal syna seg skræmor og store teikn frå himmelen.
12 But before all these things they shall lay their hands upon you and persecute you, delivering [you] up to synagogues and prisons, bringing [you] before kings and governors on account of my name;
Men fyrr alt dette hender, skal dei leggja hand på dykk og forfylgja dykk og draga dykk inn i synagogor og fangehus; og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
13 but it shall turn out to you for a testimony.
Då skal de koma til å vitna.
14 Settle therefore in your hearts not to meditate beforehand [your] defence,
Legg dykk då på minne at de ikkje fyreåt tarv tenkja på korleis de skal svara for dykk!
15 for I will give you a mouth and wisdom which all your opposers shall not be able to reply to or resist.
Eg skal gjeva dykk munn og visdom, som ingen av motmennerne dykkar skal kunna standa seg for eller segja imot.
16 But ye will be delivered up even by parents and brethren and relations and friends, and they shall put to death [some] from among you,
Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,
17 and ye will be hated of all for my name's sake.
og alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
18 And a hair of your head shall in no wise perish.
Men ikkje eit hår på hovudet dykkar skal forkomast.
19 By your patient endurance gain your souls.
Haldt ut, so skal de vinna sjælerne dykkar!
20 But when ye see Jerusalem encompassed with armies, then know that its desolation is drawn nigh.
Når de ser at stridsherar kringset Jerusalem, då skal de vita at det ikkje er lenge fyrr han vert lagd i øyde.
21 Then let those who are in Judaea flee to the mountains, and those who are in the midst of it depart out, and those who are in the country not enter into it;
Då lyt dei som er i Judaland røma til fjells; dei som er inni byen, lyt flytja ut, og dei som er utpå landet, må ikkje koma inn.
22 for these are days of avenging, that all the things that are written may be accomplished.
For dette er hemnardagarne; då skal det ganga fram alt det som stend skrive.
23 But woe to them that are with child and to them who give suck in those days, for there shall be great distress upon the land and wrath upon this people.
Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost, i dei dagarne! For det skal vera stor naud i landet og vreide yver dette folket.
24 And they shall fall by the edge of the sword, and be led captive into all the nations; and Jerusalem shall be trodden down of [the] nations until [the] times of [the] nations be fulfilled.
Dei skal falla for sverdseggi og førast hertekne burt til alle heidningfolk, og Jerusalem skal heidningarne trøda under fot, til heidningtidi er ute.
25 And there shall be signs in sun and moon and stars, and upon the earth distress of nations in perplexity [at] the roar of the sea and rolling waves,
Det skal syna seg teikn i sol og måne og stjernor, og på jordi skal folki fælast i vonløysa, når havet og brotsjøarne dyn.
26 men ready to die through fear and expectation of what is coming on the habitable earth, for the powers of the heavens shall be shaken.
Folk skal uvita av rædsla og gru for det som kjem yver mannaheimen; for himmelkrafterne skal skakast.
27 And then shall they see the Son of man coming in a cloud with power and great glory.
Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med velde og stor herlegdom.
28 But when these things begin to come to pass, look up and lift up your heads, because your redemption draws nigh.
Men når dette tek til å henda, då rett dykk upp, og lyft hovudet! for det lid mot utløysingi dykkar.»
29 And he spoke a parable to them: Behold the fig-tree and all the trees;
So sagde han deim ei likning: «Sjå på fiketreet og alle andre tre!
30 when they already sprout, ye know of your own selves, [on] looking [at them], that already the summer is near.
So snart de ser dei hev sprotte, då veit de av dykk sjølve at no er sumaren nær.
31 So also ye, when ye see these things take place, know that the kingdom of God is near.
Soleis når de ser dette hender, då veit de at Guds rike er nær.
32 Verily I say unto you, that this generation shall in no wise pass away until all come to pass.
Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt saman hev hendt.
33 The heaven and the earth shall pass away, but my words shall in no wise pass away.
Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
34 But take heed to yourselves lest possibly your hearts be laden with surfeiting and drinking and cares of life, and that day come upon you suddenly unawares;
Gjev agt på dykk sjølve, at de aldri let hjarta tyngjast av rus og ovdrykk og verdsleg sut, so den dagen kjem uventande på dykk!
35 for as a snare shall it come upon all them that dwell upon the face of the whole earth.
For som eit fuglenet skal han skal koma yver alle som bur kring i vidande verdi.
36 Watch therefore, praying at every season, that ye may be accounted worthy to escape all these things which are about to come to pass, and to stand before the Son of man.
Vak kvar tid og stund, og bed at de kann få styrk til å røma undan alt dette som koma skal, og standa dykk framfor Menneskjesonen!»
37 And by day he was teaching in the temple, and by night, going out, he remained abroad on the mountain called [the mount] of Olives;
Um dagarne lærde han i templet; men um kveldarne gjekk han ut or byen og var natti yver på den åsen dei kallar Oljeberget.
38 and all the people came early in the morning to him in the temple to hear him.
Og alt folket kom tidleg um morgonen til honom i templet og lydde på honom.
