Romans 11
1 Therefore, I say: Has God driven away his people? Let it not be so! For I, too, am an Israelite of the offspring of Abraham, from the tribe of Benjamin.
Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
2 God has not driven away his people, whom he foreknew. And do you not know what Scripture says in Elijah, how he calls upon God against Israel?
Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
3 “Lord, they have slain your Prophets. They have overturned your altars. And I alone remain, and they are seeking my life.”
Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
4 But what is the Divine response to him? “I have retained for myself seven thousand men, who have not bent their knees before Baal.”
Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
5 Therefore, in the same way, again in this time, there is a remnant that has been saved in accord with the choice of grace.
Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
6 And if it is by grace, then it is not now by works; otherwise grace is no longer free.
men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
7 What is next? What Israel was seeking, he has not obtained. But the elect have obtained it. And truly, these others have been blinded,
Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
8 just as it was written: “God has given them a spirit of reluctance: eyes that do not perceive, and ears that do not hear, even until this very day.”
som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
9 And David says: “Let their table become like a snare, and a deception, and a scandal, and a retribution for them.
Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
10 Let their eyes be obscured, so that they may not see, and so that they may bow down their backs always.”
la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
11 Therefore, I say: Have they stumbled in such a way that they should fall? Let it not be so! Instead, by their offense, salvation is with the Gentiles, so that they may be a rival to them.
Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
12 Now if their offense is the riches of the world, and if their diminution is the riches of the Gentiles, how much more is their fullness?
men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
13 For I say to you Gentiles: Certainly, as long as I am an Apostle to the Gentiles, I will honor my ministry,
For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
14 in such a way that I might provoke to rivalry those who are my own flesh, and so that I may save some of them.
om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
15 For if their loss is for the reconciliation of the world, what could their return be for, except life out of death?
For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
16 For if the first-fruit has been sanctified, so also has the whole. And if the root is holy, so also are the branches.
Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
17 And if some of the branches are broken, and if you, being a wild olive branch, are grafted on to them, and you become a partaker of the root and of the fatness of the olive tree,
Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
18 do not glorify yourself above the branches. For though you glory, you do not support the root, but the root supports you.
da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
19 Therefore, you would say: The branches were broken off, so that I might be grafted on.
Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
20 Well enough. They were broken off because of unbelief. But you stand on faith. So do not choose to savor what is exalted, but instead be afraid.
Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
21 For if God has not spared the natural branches, perhaps also he might not spare you.
for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
22 So then, notice the goodness and the severity of God. Certainly, toward those who have fallen, there is severity; but toward you, there is the goodness of God, if you remain in goodness. Otherwise, you also will be cut off.
Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
23 Moreover, if they do not remain in unbelief, they will be grafted on. For God is able to graft them on again.
Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
24 So if you have been cut off from the wild olive tree, which is natural to you, and, contrary to nature, you are grafted on to the good olive tree, how much more shall those who are the natural branches be grafted on to their own olive tree?
For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
25 For I do not want you to be ignorant, brothers, of this mystery (lest you seem wise only to yourselves) that a certain blindness has occurred in Israel, until the fullness of the Gentiles has arrived.
For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
26 And in this way, all of Israel may be saved, just as it was written: “From Zion shall arrive he who delivers, and he shall turn impiety away from Jacob.
og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
27 And this will be my covenant for them, when I will take away their sins.”
og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
28 Certainly, according to the Gospel, they are enemies for your sake. But according to the election, they are most beloved for the sake of the fathers.
Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
29 For the gifts and the call of God are without regret.
for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
30 And just as you also, in times past, did not believe in God, but now you have obtained mercy because of their unbelief,
For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
31 so also have these now not believed, for your mercy, so that they might obtain mercy also.
så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. (eleēsē g1653)
33 Oh, the depths of the richness of the wisdom and knowledge of God! How incomprehensible are his judgments, and how unsearchable are his ways!
O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
34 For who has known the mind of the Lord? Or who has been his counselor?
For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
35 Or who first gave to him, so that repayment would be owed?
Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
