< Lamentations 5 >

1 Remember, O Lord, what has befallen us. Consider and look kindly upon our disgrace.
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Our inheritance has been turned over to foreigners; our houses to outsiders.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 We have become orphans without a father; our mothers are like widows.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 We paid for our drinking water. We acquired our wood for a price.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 We were dragged by our necks. Being weary, no rest was given to us.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 We have given our hand to Egypt and to the Assyrians, so that we may be satisfied with bread.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Our fathers have sinned, and are not. And we have carried their iniquities.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Servants have become rulers over us. There was no one to redeem us from their hand.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 We obtained our bread at the risk of our lives, before the face of the sword, in the wilderness.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Our skin was burned, as if by an oven, before the face of the tempest of the famine.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 They humiliated the women in Zion and the virgins in the cities of Judah.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 The leaders were suspended by their hand. They were not ashamed before the faces of the elders.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 They have sexually abused the adolescents, and the children were corrupted in the wood.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 The elders have ceased from the gates, the youths from the choir of the psalms.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 The gladness of our heart has failed, our singing has been turned into mourning.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 The crown has fallen from our head. Woe to us, for we have sinned.
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Because of this, our heart became gloomy; for this reason, our eyes have been darkened:
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 because of mount Zion, because it was ruined. Foxes have wandered upon it.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 But you, O Lord, shall remain for eternity, your throne from generation to generation.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Why would you forget us forever? Why would you forsake us for a long time?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Convert us, O Lord, to you, and we shall be converted. Renew our days, as from the beginning.
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 But you have utterly rejected us; you are vehemently angry against us.
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

< Lamentations 5 >