Genesis 8

1 Then God remembered Noah, and all living things, and all the cattle, which were with him in the ark, and he brought a wind across the earth, and the waters were diminished.

Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.

2 And the fountains of the abyss and the floodgates of heaven were closed. And the rain from heaven was restrained.

Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.

3 And the waters were restored to their coming and going from the earth. And they began to diminish after one hundred and fifty days.

Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.

4 And the ark rested in the seventh month, on the twenty-seventh day of the month, upon the mountains of Armenia.

Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.

5 Yet in truth, the waters were departing and decreasing until the tenth month. For in the tenth month, on the first day of the month, the tips of the mountains appeared.

Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.

6 And when forty days had passed, Noah, opening the window that he had made in the ark, sent forth a raven,

Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,

7 which went forth and did not return, until the waters were dried up across the earth.

og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.

8 Likewise, he sent forth a dove after him, in order to see if the waters had now ceased upon the face of the earth.

Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.

9 But when she did not find a place where her foot might rest, she returned to him in the ark. For the waters were upon the whole earth. And he extended his hand and caught her, and he brought her into the ark.

Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.

10 And then, having waited a further seven days, he again sent forth the dove out of the ark.

Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.

11 And she came to him in the evening, carrying in her mouth an olive branch with green leaves. Noah then understood that the waters had ceased upon the earth.

Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.

12 And nevertheless, he waited another seven days. And he sent forth the dove, which no longer returned to him.

Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.

13 Therefore, in the six hundred and first year, in the first month, on the first day of the month, the waters were diminished upon the earth. And Noah, opening the cover of the ark, gazed out and saw that the surface of the earth had become dry.

I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.

14 In the second month, on the twenty-seventh day of the month, the earth was made dry.

Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.

15 Then God spoke to Noah, saying:

Da talte Gud til Noah og sa:

16 “Go out of the ark, you and your wife, your sons and the wives of your sons with you.

Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.

17 Bring out with you all the living things that are with you, all that is flesh: as with the birds, so also with the wild beasts and all the animals that move upon the earth. And enter upon the land: increase and multiply upon it.”

Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.

18 And so Noah and his sons went out, and his wife and the wives of his sons with him.

Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.

19 Then also all living things, and the cattle, and the animals that move upon the earth, according to their kinds, departed from the ark.

Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.

20 Then Noah built an altar to the Lord. And, taking from each of the cattle and birds that were clean, he offered holocausts upon the altar.

Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

21 And the Lord smelled the sweet odor and said: “I will no longer curse the earth because of man. For the feelings and thoughts of the heart of man are prone to evil from his youth. Therefore, I will no longer pierce every living soul as I have done.

Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.

22 All the days of the earth, seedtime and harvest, cold and heat, summer and winter, night and day, will not cease.”

Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.

A Dove is Sent Forth from the Ark