Acts 3
1 Now Peter and John went up to the temple at the ninth hour of prayer.
Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.
2 And a certain man, who was lame from his mother’s womb, was being carried in. They would lay him every day at the gate of the temple, which is called the Beautiful, so that he might request alms from those entering into the temple.
Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.
3 And this man, when he had seen Peter and John beginning to enter the temple, was begging, so that he might receive alms.
Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.
4 Then Peter and John, gazing at him, said, “Look at us.”
Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
5 And he looked intently at them, hoping that he might receive something from them.
Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.
6 But Peter said: “Silver and gold is not mine. But what I have, I give to you. In the name of Jesus Christ the Nazarene, rise up and walk.”
Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!
7 And taking him by the right hand, he lifted him up. And immediately his legs and feet were strengthened.
Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,
8 And leaping up, he stood and walked around. And he entered with them into the temple, walking and leaping and praising God.
og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.
9 And all the people saw him walking and praising God.
Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,
10 And they recognized him, that he was the same one who was sitting for alms at the Beautiful Gate of the temple. And they were filled with awe and amazement at what had happened to him.
og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.
11 Then, as he held on to Peter and John, all the people ran to them at the portico, which is called Solomon’s, in astonishment.
Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.
12 But Peter, seeing this, responded to the people: “Men of Israel, why do you wonder at this? Or why do you stare at us, as if it were by our own strength or power that we caused this man to walk?
Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?
13 The God of Abraham and the God of Isaac and the God of Jacob, the God of our fathers, has glorified his Son Jesus, whom you, indeed, handed over and denied before the face of Pilate, when he was giving judgment to release him.
Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;
14 Then you denied the Holy and Just One, and petitioned for a murderous man to be given to you.
men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,
15 Truly, it was the Author of Life whom you put to death, whom God raised from the dead, to whom we are witnesses.
men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.
16 And by faith in his name, this man, whom you have seen and known, has confirmed his name. And faith through him has given this man complete health in the sight of you all.
Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.
17 And now, brothers, I know that you did this through ignorance, just as your leaders also did.
Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;
18 But in this way God has fulfilled the things that he announced beforehand through the mouth of all the Prophets: that his Christ would suffer.
men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.
19 Therefore, repent and be converted, so that your sins may be wiped away.
Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
20 And then, when the time of consolation will have arrived from the presence of the Lord, he will send the One who was foretold to you, Jesus Christ,
og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,
21 whom heaven certainly must take up, until the time of the restoration of all things, which God has spoken of by the mouth of his holy prophets, from ages past. (aiōn g165)
som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. (aiōn g165)
22 Indeed, Moses said: ‘For the Lord your God shall raise up a Prophet for you from your brothers, one like me; the same shall you listen to according to everything whatsoever that he shall speak to you.
Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;
23 And this shall be: every soul who will not listen to that Prophet shall be exterminated from the people.’
og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.
24 And all the prophets who have spoken, from Samuel and thereafter, have announced these days.
Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.
25 You are sons of the prophets and of the testament which God has appointed for our fathers, saying to Abraham: ‘And by your offspring all the families of the earth shall be blessed.’
I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
26 God raised up his Son and sent him first to you, to bless you, so that each one may turn himself away from his wickedness.”
I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.
