Acts 17
1 Now when they had walked through Amphipolis and Apollonia, they arrived at Thessalonica, where there was a synagogue of the Jews.
Efterat de hadde reist igjennem Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.
2 Then Paul, according to custom, entered to them. And for three Sabbaths he disputed with them about the Scriptures,
Efter sin sedvane gikk Paulus inn til dem, og på tre sabbatsdager holdt han samtale med dem ut av skriftene,
3 interpreting and concluding that it was necessary for the Christ to suffer and to rise again from the dead, and that “this is the Jesus Christ, whom I am announcing to you.”
og la ut og forklarte at Messias skulde lide og opstå fra de døde, og sa: Dette er Messias, den Jesus som jeg forkynner eder.
4 And some of them believed and were joined to Paul and Silas, and a great number of these were from the worshipers and the Gentiles, and not a few were noble women.
Og nogen av dem lot sig overbevise og holdt sig til Paulus og Silas, likeså en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinner.
5 But the Jews, being jealous, and joining with certain evildoers among the common men, caused a disturbance, and they stirred up the city. And taking up a position near the house of Jason, they sought to lead them out to the people.
Men jødene blev nidkjære og tok med sig nogen onde mennesker, nogen dagdrivere, og gjorde et opløp og satte byen i røre, og de trengte frem imot Jasons hus og søkte å få dem ut til folket;
6 And when they had not found them, they dragged Jason and certain brothers to the rulers of the city, crying out: “For these are the ones who have stirred up the city. And they came here,
men da de ikke fant dem, slepte de Jason og nogen brødre frem for by-dommerne og ropte: Disse som opvigler hele verden, er også kommet hit,
7 and Jason has received them. And all these men act contrary to the decrees of Caesar, saying that there is another king, Jesus.”
og Jason har tatt imot dem; og alle disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.
8 And they incited the people. And the rulers of the city, upon hearing these things,
Da folket og by-dommerne hørte dette, blev de forferdet,
9 and having received an explanation from Jason and the others, released them.
og efterat de hadde latt Jason og de andre innestå for dem, lot de dem fare.
10 Yet truly, the brothers promptly sent Paul and Silas away by night to Beroea. And when they had arrived, they entered the synagogue of the Jews.
Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas avsted til Berøa. Da de kom dit, gikk de bort i jødenes synagoge.
11 But these were more noble than those who were at Thessalonica. They received the Word with all enthusiasm, daily examining the Scriptures to see if these things were so.
Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.
12 And indeed, many believed among them, as well as not a few among the honorable Gentile men and women.
Mange av disse kom da til troen, og ikke få av de fornemme greske kvinner og menn.
13 Then, when the Jews of Thessalonica had realized that the Word of God was also preached by Paul at Beroea, they went there also, stirring up and disturbing the multitude.
Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord blev forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og opegget folket der også.
14 And then the brothers quickly sent Paul away, so that he might travel by sea. But Silas and Timothy remained there.
Straks sendte da brødrene Paulus avsted på veien til havet; men både Silas og Timoteus blev tilbake der.
15 Then those who were leading Paul brought him as far as Athens. And having received an order from him to Silas and Timothy, that they should come to him quickly, they set out.
De som fulgte med Paulus, førte ham da til Aten, og drog så derfra med det bud til Silas og Timoteus at de skulde komme til ham så snart som mulig.
16 Now while Paul waited for them at Athens, his spirit was stirred up within him, seeing the city given over to idolatry.
Mens nu Paulus ventet på dem i Aten, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilleder.
17 And so, he was disputing with the Jews in the synagogue, and with the worshipers, and in public places, throughout each day, with whomever was there.
Han holdt da samtaler i synagogen med jødene og dem som dyrket Gud, og på torvet hver dag med dem han traff på.
18 Now certain Epicurean and Stoic philosophers were arguing with him. And some were saying, “What does this sower of the Word want to say?” Yet others were saying, “He seems to be an announcer for new demons.” For he was announcing to them Jesus and the Resurrection.
Nogen av de epikureiske og stoiske visdomslærere innlot sig også i ordskifte med ham, og nogen sa: Hvad mener vel denne ordgyder? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og opstandelsen.
19 And apprehending him, they brought him to the Areopagus, saying: “Are we able to know what this new doctrine is, about which you speak?
Så tok de ham ved hånden og førte ham op på Areopagus, og sa: Kan vi få vite hvad dette er for en ny lære som du forkynner?
20 For you bring certain new ideas to our ears. And so we would like to know what these things mean.”
for underlige ting fører du frem for våre ører; vi ønsker derfor å få vite hvad dette skal bety.
21 (Now all the Athenians, and arriving visitors, were occupying themselves with nothing other than speaking or hearing various new ideas.)
Men alle atenere og de fremmede som opholdt sig der, gav sig ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt.
22 But Paul, standing in the middle of the Areopagus, said: “Men of Athens, I perceive that in all things you are rather superstitious.
Så stod da Paulus frem midt på Areopagus og sa: Atenske menn! I alle måter ser jeg at I er ivrige i eders gudsfrykt.
23 For as I was passing by and noticing your idols, I also found an altar, on which was written: TO THE UNKNOWN GOD. Therefore, what you worship in ignorance, this is what I am preaching to you:
For da jeg gikk omkring og så på eders helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som I altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg eder.
24 the God who made the world and all that is in it, the One who is the Lord of heaven and earth, who does not live in temples made with hands.
Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender;
25 Neither is he served by the hands of men, as if in need of anything, since it is he who gives to all things life and breath and all else.
heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noget, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting;
26 And he has made, out of one, every family of man: to live upon the face of the entire earth, determining the appointed seasons and the limits of their habitation,
og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder,
27 so as to seek God, if perhaps they may consider him or find him, though he is not far from each one of us.
forat de skulde lete efter Gud, om de dog kunde føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra nogen eneste av oss.
28 ‘For in him we live, and move, and exist.’ Just as some of your own poets have said. ‘For we are also of his family.’
For i ham er det vi lever og rører oss og er til, som også nogen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt.
29 Therefore, since we are of the family of God, we must not consider gold or silver or precious stones, or the engravings of art and of the imagination of man, to be a representation of what is Divine.
Da vi nu altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller sten, et billedverk av menneskelig kunst og tanke.
30 And indeed, God, having looked down to see the ignorance of these times, has now announced to men that everyone everywhere should do penance.
Efterat Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nu menneskene at de alle allesteds skal omvende sig,
31 For he has appointed a day on which he will judge the world in equity, through the man whom he has appointed, offering faith to all, by raising him from the dead.”
eftersom han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, efterat han har gitt fullgodt bevis for alle ved å opreise ham fra de døde.
32 And when they had heard about the Resurrection of the dead, indeed, some were derisive, while others said, “We will listen to you about this again.”
Da de hørte om dødes opstandelse, spottet nogen, men andre sa: Vi vil høre dig ennu en gang om dette.
33 So Paul departed from their midst.
Dermed gikk da Paulus bort fra dem.
34 Yet truly, certain men, adhering to him, did believe. Among these were also Dionysius the Areopagite, and a woman named Damaris, and others with them.
Men nogen menn holdt sig til ham og kom til troen, iblandt dem også Dionysius, en av Areopagus-dommerne, og en kvinne ved navn Damaris, og nogen andre med dem.
