Proverbs 27
1 Boast not of to-morrow; for you know not what the next day shall bring forth.
Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
2 Let your neighbour, and not your own mouth, praise you; a stranger, and not your own lips.
Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
3 A stone is heavy, and sand cumbersome; but a fool's wrath is heavier than both.
Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
4 Wrath is merciless, and anger sharp: but envy can bear nothing.
Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
5 Open reproofs are better than secret love.
Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
6 The wounds of a friend are more to be trusted than the spontaneous kisses of an enemy.
Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
7 A full soul scorns honeycombs; but to a hungry soul even bitter things appear sweet.
Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
8 As when a bird flies down from its own nest, so a man is brought into bondage whenever he estranges himself from his own place.
Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
9 The heart delights in ointments and wines and perfumes: but the soul is broken by calamities.
Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
10 Your own friend, and your father's friend, forsake not; and when you are in distress go not into your brother's house: better is a friend [that is] near than a brother living far off.
Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
11 Son, be wise, that your heart may rejoice; and remove you from yourself reproachful words.
Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
12 A wise man, when evils are approaching, hides himself; but fools pass on, and will be punished.
Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
13 Take away the man's garment, (for a scorner has passed by) whoever lays waste another's goods.
Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
14 Whosoever shall bless a friend in the morning with a loud voice, shall seem to differ nothing from one who curses [him].
Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
15 On a stormy day drops [of rain] drive a man out of his house; so also does a railing woman [drive a man] out of his own house.
Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
16 The north wind is sharp, but it is called by name propitious.
Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
17 Iron sharpens iron; and a man sharpens his friend's countenance.
Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
18 He that plants a fig tree shall eat the fruits of it: so he that waits on his own master shall be honoured.
Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
19 As faces are not like [other] faces, so neither are the thoughts of men.
Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
20 Hell and destruction are not filled; so also are the eyes of men insatiable. [He that fixes his eye is an abomination to the Lord; and the uninstructed do not restrain their tongue.] (Sheol h7585)
Helheim og avgrunn vert ikkje mette, og menneskjeaugo vert ikkje mette. (Sheol h7585)
21 Fire is the trial for silver and gold; and a man is tried by the mouth of them that praise him. The heart of the transgressor seeks after mischiefs; but an upright heart seeks knowledge.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
22 Though you scourge a fool, disgracing him in the midst of the council, you will [still] in no wise remove his folly from him.
Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
23 Do you thoroughly know the number of your flock, and pay attention to your herds.
God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
24 For a man [has] not strength and power for ever; neither does he transmit it from generation to generation.
For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
25 Take care of the herbage in the field, and you shall cut grass, and gather the mountain hay;
Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
26 that you may have [wool of] sheep for clothing: pay attention to the land, that you may have lambs.
då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
27 [My] son, you have from me words very useful for your life, and for the life of your servants.
og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
