Psalms 146

1 Let the Lord be praised. Give praise to the Lord, O my soul.

Halleluja! Min sjel, lov Herren!

2 While I have breath I will give praise to the Lord: I will make melody to my God while I have my being.

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

3 Put not your faith in rulers, or in the son of man, in whom there is no salvation.

Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

4 Man's breath goes out, he is turned back again to dust; in that day all his purposes come to an end.

Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

5 Happy is the man who has the God of Jacob for his help, whose hope is in the Lord his God:

Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

6 Who made heaven and earth, the sea, and all things in them; who keeps faith for ever:

som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

7 Who gives their rights to those who are crushed down; and gives food to those who are in need of it: the Lord makes the prisoners free;

som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

8 The Lord makes open the eyes of the blind; the Lord is the lifter up of those who are bent down; the Lord is a lover of the upright;

Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

9 The Lord takes care of those who are in a strange land; he gives help to the widow and to the child who has no father; but he sends destruction on the way of sinners.

Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

10 The Lord will be King for ever; your God, O Zion, will be King through all generations. Praise be to the Lord.

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!