Genesis 8
1 And God kept Noah in mind, and all the living things and the cattle which were with him in the ark: and God sent a wind over the earth, and the waters went down.
Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
2 And the fountains of the deep and the windows of heaven were shut, and the rain from heaven was stopped.
Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
3 And the waters went slowly back from the earth, and at the end of a hundred and fifty days the waters were lower.
Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
4 And on the seventeenth day of the seventh month the ark came to rest on the mountains of Ararat.
Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
5 And still the waters went on falling, till on the first day of the tenth month the tops of the mountains were seen.
Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
6 Then, after forty days, through the open window of the ark which he had made,
Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
7 Noah sent out a raven, which went this way and that till the waters were gone from the earth.
og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
8 And he sent out a dove, to see if the waters had gone from the face of the earth;
Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
9 But the dove saw no resting-place for her foot, and came back to the ark, for the waters were still over all the earth; and he put out his hand, and took her into the ark.
Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
10 And after waiting another seven days, he sent the dove out again;
Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
11 And the dove came back at evening, and in her mouth was an olive-leaf broken off: so Noah was certain that the waters had gone down on the earth.
Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
12 And after seven days more, he sent the dove out again, but she did not come back to him.
Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
13 And in the six hundred and first year, on the first day of the first month, the waters were dry on the earth: and Noah took the cover off the ark and saw that the face of the earth was dry.
I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
14 And on the twenty-seventh day of the second month the earth was dry.
Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
15 And God said to Noah,
Da talte Gud til Noah og sa:
16 Go out of the ark, you and your wife and your sons and your sons' wives.
Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
17 Take out with you every living thing which is with you, birds and cattle and everything which goes on the earth, so that they may have offspring and be fertile and be increased on the earth.
Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
18 And Noah went out with his sons and his wife and his sons' wives;
Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
19 And every beast and bird and every living thing of every sort which goes on the earth, went out of the ark.
Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
20 And Noah made an altar to the Lord, and from every clean beast and bird he made burned offerings on the altar.
Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
21 And when the sweet smell came up to the Lord, he said in his heart, I will not again put a curse on the earth because of man, for the thoughts of man's heart are evil from his earliest days; never again will I send destruction on all living things as I have done.
Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
22 While the earth goes on, seed time and the getting in of the grain, cold and heat, summer and winter, day and night, will not come to an end.
Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
A Dove is Sent Forth from the Ark
