Mark 1
1 The beginning of the gospel of Jesus Christ, the Son of God;
Upphavet til evangeliet um Jesus Kristus, Guds Son.
2 as it is written in Isaiah the prophet: Behold, I send my messenger before thy face, who shall prepare thy way.
Hjå Jesaja, profeten, stend det skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; Der du vil fara, skal han vegen rydja» -
3 The voice of one crying in the wilderness, Make ready the way of the Lord, make his paths straight.
«Høyr han som ropar i heidi: «Rydje vegen åt Herren, jamna stigarne hans!»»
4 John was immersing in the wilderness, and preaching the immersion of repentance in order to the remission of sins.
Soleis stod Johannes, døyparen, fram i øydemarki, og ropa ut umvendingsdåp til forlating for synderne.
5 And all the country of Judea and the inhabitants of Jerusalem went out to him, and were all immersed by him in the river Jordan, confessing their sins.
Og heile Judaland kom ut til honom, og alt Jerusalems-folket, og han døypte deim i Jordanåi, med dei sanna synderne sine.
6 And John was clothed with camel’s hair, and had a girdle of leather around his loins, and he ate locusts and wild honey:
Johannes var klædd i kamelhår og hadde eit lerbelte kring livet, og det han åt, var grashoppar og villhonning.
7 and he preached, saying: There comes after me One mightier than I, the strap of whose sandals I am not worthy to stoop down and loose.
Og han tala til folket og sagde: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg; eg er’kje verdig å bøygja meg ned og løysa skobandet hans.
8 I immerse you in water; but he will immerse you in the Holy Spirit.
Eg hev døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med den Heilage Ande.»
9 And it came to pass in those days, that Jesus came from Nazareth of Galilee, and was immersed by John in the Jordan.
I dei dagarne hende det, at Jesus kom frå Nasaret i Galilæa og vart døypt i Jordan av Johannes.
10 And immediately on coming up from the water, he saw the heavens opened, and the Spirit like a dove descending upon him.
Og med det same han steig upp or vatnet, såg han korleis himmelen opna seg, og Anden dala ned til honom som ei duva.
11 And there was a voice from the heavens: Thou art my beloved Son, in whom I delight.
Og frå himmelen kom det ei røyst: «Du er Son min, som eg elskar! Deg hev eg hugnad i!»
12 And immediately the Spirit compelled him to go forth into the wilderness.
Og straks dreiv Anden honom ut i øydemarki;
13 And he was there in the wilderness forty days, to be tempted by Satan; and he was with the wild beasts; and the angels ministered to him.
og han var i øydemarki i fyrti dagar og vart freista av Satan, og heldt til millom villdyri, og englarne tente han.
14 But after John was delivered up, Jesus came into Galilee, preaching the gospel of the kingdom of God,
Då Johannes var sett i fengsel, kom Jesus til Galilæa og kunngjorde evangeliet frå Gud
15 and saying: The time has fully come, and the kingdom of God is at hand; repent, and believe the gospel.
og sagde: «Tidi er fullkomi, og Guds rike er nær! Vend um og tru på evangeliet!»
16 And as he walked by the sea of Galilee, he saw Simon, and Andrew the brother of Simon, throwing a net about in the sea; for they were fishers.
Då han ein gong for frammed Galilæasjøen, fekk han sjå Simon og Andreas, bror hans; dei var åt og sette garn i sjøen, for dei var fiskarar.
17 And Jesus said to them: Come after me, and I will make you fishers of men.
Han sagde til deim: «Kom og fylg meg, so skal eg setja dykk til å vera menneskje-fiskarar!»
18 And immediately they left their nets, and followed him.
Då gjekk dei beint frå garni sine og fylgde honom.
19 And when he had gone a little further thence, he saw James the son of Zebedee, and John his brother, who also were in the ship, mending their nets.
Då han kom litt lenger fram, såg han Jakob, son åt Sebædeus, og Johannes, bror hans; dei var og i båten sin og greidde garni.
20 And he immediately called them: and they left their father Zebedee in the ship with the hired servants, and went after him.
Og med ein gong kalla han deim, og dei gav seg med honom, og let far sin, Sebedæus, vera att i båten med leigefolket.
21 And they went into Capernaum; and immediately, on the sabbath, he entered the synagogue, and taught.
So kom dei til Kapernaum, og fyrste kviledag gjekk han inn i synagoga og lærde folket.
22 And they were astonished at his teaching; for he taught them as one that had authority, and not as the scribes.
Og dei var reint upp i under yver læra hans; for han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som dei skriftlærde.
23 And there was in their synagogue a man who had an unclean spirit; and he cried out,
Den gongen var det der i lyden ein mann med ei urein ånd; han sette i og ropa:
24 saying: Let us alone; what have we to do with thee, Jesus, thou Nazarene? Hast thou come to destroy us? I know thee who thou art, the Holy One of God.
«Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud.»
25 And Jesus rebuked him, saying: Be silent, and come out of him.
Jesus truga den ureine åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!»
26 And the unclean spirit threw him into convulsions, and cried with a loud voice, and came out of him.
Då reiv ho og sleit i honom og ill-hua, og for ut or honom.
27 And all were amazed, so that they questioned one another, saying: What means this? What new teaching is this, that with authority he commands even the unclean spirits, and they obey him?
Og alle vart forfærde og spurde seg imillom: «Kva er dette? Ei ny og ageleg læra! Jamvel dei ureine ånderne lyt lystra, når han talar til deim!»
28 And his fame immediately went abroad into all the surrounding country of Galilee.
Og gjetordet um honom for straks yver alle Galilæa-bygderne derikring.
29 And forthwith, having gone out of the synagogue, they went into the house of Simon and Andrew, with James and John.
Frå synagoga gjekk dei beint heim til Simon og Andreas, i lag med Jakob og Johannes.
30 Now the mother-in-law of Simon lay sick of a fever. And at once they told him of her.
Vermor åt Simon låg sjuk og hadde hiteflagor, og dei tala straks til Jesus um henne.
31 And he went to her, and took her by the hand, and raised her up, and the fever left her instantly; and she ministered to them.
Han gjekk burt til henne og tok henne i handi og reiste henne upp. Då slepte sotti henne, og ho tok til å stella for deim.
32 And at evening, when the sun had gone down, they brought to him all that were sick, and those who were possessed with demons.
Då det vart kveld, og soli var gladd, kom dei til honom med alle som hadde vondt eller var forgjorde,
33 And the whole city came together to the door.
og heile byen hadde samla seg utfor døri.
34 And he cured many that were sick of various diseases, and cast out many demons, and did not suffer the demons to speak, because they knew him.
Og han lækte mange som drogst med ymse sjukdomar, og dreiv ut mange vonde ånder, men han let’kje ånderne få lov til å tala, av di dei kjende honom.
35 And very early in the morning, while it was yet dark, he arose and went out, and departed to a desert place, and there prayed.
I otta, fyrr det vart dag, reis han upp og gjekk ut og burt til ein øydestad; der heldt han bøn.
36 And Simon, and those who were with him, followed after him.
Simon og dei som var med honom, skunda seg etter honom,
37 And when they had found him, they said to him: All are seeking for thee.
og då dei fann honom, sagde dei til honom: «Alle leitar etter deg!»
38 And he said to them: Let us go into the neighboring towns, that I may preach there also; for I have come forth for this purpose.
Men Jesus svara: «Lat oss fara til ein annan stad, til grenderne her innmed, so eg kann få tala for folket der og; for det var det eg gjekk ut for.»
39 And throughout the whole of Galilee he continued to preach in their synagogues, and to cast out demons.
So gjekk han kring i heile Galilæa og tala i synagogorne deira og dreiv dei vonde ånderne ut.
40 And there came to him a leper, beseeching him, and kneeling down to him, and saying to him: If thou wilt, thou canst make me clean.
Ein som hadde spillsykja kom og fall på kne for honom og bad: «Dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
41 And Jesus, moved with compassion, stretched forth his hand, and touched him, and said to him: I will; be clean.
Jesus tykte vondt um honom, og rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; vert rein!»
42 And when he had spoken, the leprosy immediately departed from him, and he was cleansed.
Og med ein gong gjekk spillsykja av honom, og han vart rein.
43 And he strictly charged him, and forthwith sent him away,
Jesus tala strengt til honom, og bad honom ganga sin veg straks.
44 and said to him: See that you tell no one; but go, show yourself to the priest, and offer for your cleansing the things which Moses commanded, for a testimony to them.
«Agta deg at du ikkje segjer dette med nokon, » sagde han, «men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret for reinsingi di som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim!»
45 But he went out, and began to proclaim it much, and to publish the matter abroad, so that he was no longer able to enter a city openly, but was without in desert places: and they came to him from every quarter.
Men mannen var’kje fyrr komen ut, fyrr han tok til å tala mykje um det og bera det utyver, so Jesus ikkje lenger kunde ganga berrsynt inn i nokon by; han heldt seg utanfor, på øydestader, og der kom dei til honom frå alle kantar.
