Luke 12
1 In the mean time, when the many thousands of the multitude were gathered together, insomuch that they trod one upon another, he began to say unto his disciples first of all, Beware ye of the leaven of the Pharisees, which is hypocrisy.
Medan hadde folket samla seg kring han i tusundtal, so dei heldt på å trøda kvarandre ned; då tok han til ords og sagde til læresveinarne sine: «Framum alt; tak dykk i vare for surdeigen åt farisæarane - hyklarskapen!
2 But there is nothing covered up, that shall not be revealed; and hid, that shall not be known.
Det finst ingen ting som er duld og ikkje ein gong kjem fram i dagen, og ingen ting som er løynd og ikkje ein gong vert kjend.
3 Wherefore whatsoever ye have said in the darkness shall be heard in the light; and what ye have spoken in the ear in the inner chambers shall be proclaimed upon the housetops.
Difor skal alt de talar i myrkret, høyrast i ljoset, og det de kviskrar i kammerset, skal ropast ut på taket.
4 And I say unto you my friends, Be not afraid of them that kill the body, and after that have no more that they can do.
Men til dykk som er venerne mine, segjer eg: Ottast ikkje deim som drep likamen, og sidan ikkje hev magt til å gjera meir!
5 But I will warn you whom ye shall fear: Fear him, who after he hath killed hath power to cast into hell; yea, I say unto you, Fear him. (Geenna g1067)
Eg skal syna dykk kven de skal ottast; de skal ottast honom som hev magt til å drepa og sidan kasta i helvite. Ja, segjer eg dykk, honom skal de ottast! (Geenna g1067)
6 Are not five sparrows sold for two pence? and not one of them is forgotten in the sight of God.
Sel dei ikkje fem sporvar for tvo skilling? og ikkje ein av deim er gløymd hjå Gud;
7 But the very hairs of your head are all numbered. Fear not: ye are of more value than many sparrows.
og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde. Ver ikkje ottefulle! De er meir enn mange sporvar.
8 And I say unto you, Every one who shall confess me before men, him shall the Son of man also confess before the angels of God:
Og det segjer eg dykk: Kvar den som kjennest ved meg for menneski, honom skal og Menneskjesonen kjennast ved for Guds englar;
9 but he that denieth me in the presence of men shall be denied in the presence of the angels of God.
men den som avneittar meg for menneski, han skal avneittast for Guds englar.
10 And every one who shall speak a word against the Son of man, it shall be forgiven him: but unto him that blasphemeth against the Holy Spirit it shall not be forgiven.
Og den som talar mot Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som spottar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving.
11 And when they bring you before the synagogues, and the rulers, and the authorities, be not anxious how or what ye shall answer, or what ye shall say:
Når dei no fører dykk fram for synagogorne og deim som styrer og råder i landet, so syt ikkje for korleis de skal svara for dykk, eller kva de skal segja!
12 for the Holy Spirit shall teach you in that very hour what ye ought to say.
For den Heilage Ande skal læra dykk dei rette ordi i same stundi.»
13 And one out of the multitude said unto him, Teacher, bid my brother divide the inheritance with me.
Ein utor folkehopen sagde til honom: «Meister, seg til bror min at han skal skifta arven med meg!»
14 But he said unto him, Man, who made me a judge or a divider over you?
«Kven sette meg til domar eller skiftemeister for dykk, mann?» svara Jesus.
15 And he said unto them, Take heed, and keep yourselves from all covetousness: for a man’s life consisteth not in the abundance of the things which he possesseth.
So sagde han til deim: «Sjå og tak dykk i vare for all havesykja! For ingen kann tryggja livet sitt med det han eig, um han er aldri so rik.»
16 And he spake a parable unto them, saying, The ground of a certain rich man brought forth plentifully:
Og han fortalde deim ei likning: «Det var ein gong ein rik mann; jordi hans hadde bore godt,
17 and he reasoned within himself, saying, What shall I do, because I have not where to bestow my fruits?
og so sagde han med seg: «Kva skal eg gjera? eg hev ikkje husrom til grøda mi!
18 And he said, This will I do: I will pull down my barns, and build greater; and there will I bestow all my grain and my goods.
Jau, so vil eg gjera, » sagde han: «eg vil taka ned lødorne mine og byggja deim større, og der vil eg samla heile avlingi og alt godset mitt.
19 And I will say to my soul, Soul, thou hast much goods laid up for many years; take thine ease, eat, drink, be merry.
Og so vil eg segja åt meg sjølv: «Du, no hev du mykje godt liggjande for mange år; unn deg no ro, et og drikk, og ver glad!»»
20 But God said unto him, Thou foolish one, this night is thy soul required of thee; and the things which thou hast prepared, whose shall they be?
Men Gud sagde til honom: «Du dåre, i denne natt krev dei sjæli di av deg! Kven skal so hava det du hev sanka i hop?»
21 So is he that layeth up treasure for himself, and is not rich toward God.
So gjeng det den som samlar seg gods og gull, og ikkje er rik i Gud.
22 And he said unto his disciples, Therefore I say unto you, Be not anxious for [your] life, what ye shall eat; nor yet for your body, what ye shall put on.
Difor segjer eg dykk, » sagde han til læresveinarne sine: «Syt ikkje for livet, kva de skal eta, eller for likamen, kva de skal klæda dykk med!
23 For the life is more than the food, and the body than the raiment.
Livet er meir enn maten, og likamen meir enn klædi.
24 Consider the ravens, that they sow not, neither reap; which have no store-chamber nor barn; and God feedeth them: of how much more value are ye than the birds!
Agta på ramnarne! dei sår ikkje og haustar ikkje, dei hev ikkje stabbur og ikkje løda - Gud føder deim. Kor mykje meir er’kje de enn fuglarne!
25 And which of you by being anxious can add a cubit unto the measure of his life?
Og kven av dykk kann leggja ei aln til si livslengd, um han syter aldri so mykje?
26 If then ye are not able to do even that which is least, why are ye anxious concerning the rest?
Kann de no ikkje ein gong gjera so mykje, kvi syter de då for det hitt?
27 Consider the lilies, how they grow: they toil not, neither do they spin; yet I say unto you, Even Solomon in all his glory was not arrayed like one of these.
Agta på liljorne, korleis dei veks! dei korkje spinn eller vev; men eg segjer dykk: Ikkje ein gong Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
28 But if God doth so clothe the grass in the field, which to-day is, and to-morrow is cast into the oven; how much more [shall he clothe] you, O ye of little faith?
Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, kor mykje heller vil han då’kje klæda dykk, de fåtruande!
29 And seek not ye what ye shall eat, and what ye shall drink, neither be ye of doubtful mind.
So tenk no’kje de heller allstødt på kva de skal eta, og kva de skal drikka, og lat’kje hugen vanka for vidt!
30 For all these things do the nations of the world seek after: but your Father knoweth that ye have need of these things.
Det er heidningarne kring i verdi som spør etter alt dette; men far dykkar veit at de treng desse ting.
31 Yet seek ye his kingdom, and these things shall be added unto you.
Søk heller hans rike, so skal de få dette attpå!
32 Fear not, little flock; for it is your Father’s good pleasure to give you the kingdom.
Ottast ikkje, du vesle hjord! Det er far dykkar’s vilje å gjeva dykk riket!
33 Sell that which ye have, and give alms; make for yourselves purses which wax not old, a treasure in the heavens that faileth not, where no thief draweth near, neither moth destroyeth.
Sel det de hev, og gjev sælebotsgåvor! Gjer dykk pungar som ikkje vert utslitne, ein skatt som aldri tryt, i himmelen, der ingen tjuv kjem innåt, og ingen mol øyder!
34 For where your treasure is, there will your heart be also.
For der skatten dykkar er, der vil og hjarta dykkar vera.
35 Let your loins be girded about, and your lamps burning;
Bind livgjordi um dykk, og lat lykterne brenna!
36 and be ye yourselves like unto men looking for their lord, when he shall return from the marriage feast; that, when he cometh and knocketh, they may straightway open unto him.
Ver de som folk som ventar på herren sin til han bryt upp frå brudlaupet, so dei kann lata upp for honom med same han kjem og bankar på!
37 Blessed are those servants, whom the lord when he cometh shall find watching: verily I say unto you, that he shall gird himself, and make them sit down to meat, and shall come and serve them.
Sæle dei tenarar som herren finn vakande når han kjem! Det segjer eg dykk for visst: Han skal binda livgjordi um seg og føra deim til bords, og koma og setja fram for deim.
38 And if he shall come in the second watch, and if in the third, and find [them] so, blessed are those [servants].
Anten han kjem midt på natti eller når det lid ut i otta - sæle er dei når han finn det so.
39 But know this, that if the master of the house had known in what hour the thief was coming, he would have watched, and not have left his house to be broken through.
Men det skynar de nok, at dersom husbonden visste kva tid og time tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
40 Be ye also ready: for in an hour that ye think not the Son of man cometh.
So ver reiduge de og! For Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje tenkjer.»
41 And Peter said, Lord, speakest thou this parable unto us, or even unto all?
Peter spurde: «Herre, er det åt oss du segjer denne likningi, eller åt alle andre med?»
42 And the Lord said, Who then is the faithful and wise steward, whom his lord shall set over his household, to give them their portion of food in due season?
Då sagde Herren: «Ja, kvar er han, den trugne hushaldaren, den vituge som husbonden vil setja yver tenestfolket sitt, so han skal lata deim få kosten sin i rett tid?
43 Blessed is that servant, whom his lord when he cometh shall find so doing.
Sæl den tenar som husbonden finn so gjerande, når han kjem!
44 Of a truth I say unto you, that he will set him over all that he hath.
Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
45 But if that servant shall say in his heart, My lord delayeth his coming; and shall begin to beat the menservants and the maidservants, and to eat and drink, and to be drunken;
Men dersom tenaren segjer med seg: «Herren min drygjer nok endå ei stund, » og han so tek til å slå drengjerne og gjentorne og eta og drikka og fylla seg,
46 the lord of that servant shall come in a day when he expecteth not, and in an hour when he knoweth not, and shall cut him asunder, and appoint his portion with the unfaithful.
då skal herren hans koma ein dag han ikkje ventar, og ein time han ikkje veit av, og hogga honom sund, og lata honom få sin lut i lag med dei utrue.
47 And that servant, who knew his lord’s will, and made not ready, nor did according to his will, shall be beaten with many [stripes];
Den tenaren som veit kva herren hans vil, og ingen ting steller i stand eller gjer av det som han vil, skal få mykje hogg,
48 but he that knew not, and did things worthy of stripes, shall be beaten with few [stripes]. And to whomsoever much is given, of him shall much be required: and to whom they commit much, of him will they ask the more.
men den som ikkje veit det, og gjer det som hogg er verdt, skal få mindre. Av den som mykje hev fenge, ventar ein mykje, og den dei hev trutt mykje til, krev dei so mykje meir av.
49 I came to cast fire upon the earth; and what do I desire, if it is already kindled?
Eg er komen for å kasta eld utyver jordi, og kor gjerne eg vilde at det alt hadde fata!
50 But I have a baptism to be baptized with; and how am I straitened till it be accomplished!
Men eg lyt ganga igjenom ein dåp, og kor eg gruvar meg til det er gjort!
51 Think ye that I am come to give peace in the earth? I tell you, Nay; but rather division:
Trur de eg er komen for å skapa fred på jordi! Nei, segjer eg dykk, men strid!
52 for there shall be from henceforth five in one house divided, three against two, and two against three.
Heretter skal fem i same huset liggja i strid med kvarandre, tri mot tvo, og tvo mot tri,
53 They shall be divided, father against son, and son against father; mother against daughter, and daughter against her mother; mother in law against her daughter in law, and daughter in law against her mother in law.
far mot son, og son mot far, mor mot dotter, og dotter mot mor, vermor mot sonekona, og sonekona mot vermor.»
54 And he said to the multitudes also, When ye see a cloud rising in the west, straightway ye say, There cometh a shower; and so it cometh to pass.
Til folket og sagde han: «Når de ser det stig sky upp i vest, segjer de straks: «Det kjem regn, » og det vert so.
55 And when [ye see] a south wind blowing, ye say, There will be a scorching heat; and it cometh to pass.
Og ser de vinden blæs ifrå sud, segjer de: «Det vert heitt, » og so vert det!
56 Ye hypocrites, ye know how to interpret the face of the earth and the heaven; but how is it that ye know not how to interpret this time?
Hyklarar! Jord- og himmels-bragdi veit de å granska; korleis hev det seg då at de ikkje veit å granska denne tidi?
57 And why even of yourselves judge ye not what is right?
Og kvi dømer de ikkje frå dykk sjølve kva rett er?
58 For as thou art going with thine adversary before the magistrate, on the way give diligence to be quit of him; lest haply he drag thee unto the judge, and the judge shall deliver thee to the officer, and the officer shall cast thee into prison.
Soleis når du gjeng for retten med motparten din, gjer deg då fyre, so du kann koma tilliks med honom på vegen! Elles dreg han deg gjerne for domaren, og domaren sender deg yver til futen, og futen set deg i fengsel;
59 I say unto thee, Thou shalt by no means come out thence, till thou have paid the very last mite.
du slepp ikkje ut att, segjer eg deg, fyrr du hev greidt alt, til siste skjerv.»
