Psalms 83
1 A song. A Psalm by Asaph. God, do not keep silent. Do not keep silent, and do not be still, God.
En sang, en salme av Asaf. Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!
2 For, behold, your enemies are stirred up. Those who hate you have lifted up their heads.
For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.
3 They conspire with cunning against your people. They plot against your cherished ones.
Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.
4 “Come,” they say, “let’s destroy them as a nation, that the name of Israel may be remembered no more.”
De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.
5 For they have conspired together with one mind. They form an alliance against you.
For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,
6 The tents of Edom and the Ishmaelites; Moab, and the Hagrites;
Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,
7 Gebal, Ammon, and Amalek; Philistia with the inhabitants of Tyre;
Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.
8 Assyria also is joined with them. They have helped the children of Lot. (Selah)
Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. (Sela)
9 Do to them as you did to Midian, as to Sisera, as to Jabin, at the river Kishon;
Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!
10 who perished at Endor, who became as dung for the earth.
De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.
11 Make their nobles like Oreb and Zeeb, yes, all their princes like Zebah and Zalmunna,
La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,
12 who said, “Let’s take possession of God’s pasture lands.”
dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!
13 My God, make them like tumbleweed, like chaff before the wind.
Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!
14 As the fire that burns the forest, as the flame that sets the mountains on fire,
Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,
15 so pursue them with your tempest, and terrify them with your storm.
således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!
16 Fill their faces with confusion, that they may seek your name, LORD.
Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!
17 Let them be disappointed and dismayed forever. Yes, let them be confounded and perish;
La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!
18 that they may know that you alone, whose name is the LORD, are the Most High over all the earth.
Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!
