Psalms 77

1 For the Chief Musician. To Jeduthun. A Psalm by Asaph. My cry goes to God! Indeed, I cry to God for help, and for him to listen to me.

Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

2 In the day of my trouble I sought the Lord. My hand was stretched out in the night, and did not get tired. My soul refused to be comforted.

Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

3 I remember God, and I groan. I complain, and my spirit is overwhelmed. (Selah)

Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

4 You hold my eyelids open. I am so troubled that I cannot speak.

Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

5 I have considered the days of old, the years of ancient times.

Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

6 I remember my song in the night. I consider in my own heart; my spirit diligently inquires:

Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

7 “Will the Lord reject us forever? Will he be favorable no more?

Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

8 Has his loving kindness vanished forever? Does his promise fail for generations?

Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

9 Has God forgotten to be gracious? Has he, in anger, withheld his compassion?” (Selah)

Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

10 Then I thought, “I will appeal to this: the years of the right hand of the Most High.”

Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

11 I will remember the LORD’s deeds; for I will remember your wonders of old.

Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

12 I will also meditate on all your work, and consider your doings.

Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

13 Your way, God, is in the sanctuary. What god is great like God?

Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

14 You are the God who does wonders. You have made your strength known among the peoples.

Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

15 You have redeemed your people with your arm, the sons of Jacob and Joseph. (Selah)

Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

16 The waters saw you, God. The waters saw you, and they writhed. The depths also convulsed.

Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

17 The clouds poured out water. The skies resounded with thunder. Your arrows also flashed around.

Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

18 The voice of your thunder was in the whirlwind. The lightnings lit up the world. The earth trembled and shook.

Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

19 Your way was through the sea, your paths through the great waters. Your footsteps were not known.

I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

20 You led your people like a flock, by the hand of Moses and Aaron.

Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.