< Proverbs 14 >

1 Every wise woman builds her house, but the foolish one tears it down with her own hands.
Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne.
2 He who walks in his uprightness fears the LORD, but he who is perverse in his ways despises him.
Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom.
3 The fool’s talk brings a rod to his back, but the lips of the wise protect them.
I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern.
4 Where no oxen are, the crib is clean, but much increase is by the strength of the ox.
Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor.
5 A truthful witness will not lie, but a false witness pours out lies.
Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn.
6 A scoffer seeks wisdom, and does not find it, but knowledge comes easily to a discerning person.
Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap.
7 Stay away from a foolish man, for you will not find knowledge on his lips.
Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap.
8 The wisdom of the prudent is to think about his way, but the folly of fools is deceit.
Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv.
9 Fools mock at making atonement for sins, but among the upright there is good will.
Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug.
10 The heart knows its own bitterness and joy; he will not share these with a stranger.
Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi.
11 The house of the wicked will be overthrown, but the tent of the upright will flourish.
Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma.
12 There is a way which seems right to a man, but in the end it leads to death.
Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
13 Even in laughter the heart may be sorrowful, and mirth may end in heaviness.
Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg.
14 The unfaithful will be repaid for his own ways; likewise a good man will be rewarded for his ways.
Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han.
15 A simple man believes everything, but the prudent man carefully considers his ways.
Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig.
16 A wise man fears and shuns evil, but the fool is hot headed and reckless.
Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg.
17 He who is quick to become angry will commit folly, and a crafty man is hated.
Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata.
18 The simple inherit folly, but the prudent are crowned with knowledge.
Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans.
19 The evil bow down before the good, and the wicked at the gates of the righteous.
Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige.
20 The poor person is shunned even by his own neighbor, but the rich person has many friends.
Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange.
21 He who despises his neighbor sins, but he who has pity on the poor is blessed.
Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar.
22 Do not they go astray who plot evil? But love and faithfulness belong to those who plan good.
Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt?
23 In all hard work there is profit, but the talk of the lips leads only to poverty.
Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap.
24 The crown of the wise is their riches, but the folly of fools crowns them with folly.
Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap.
25 A truthful witness saves souls, but a false witness is deceitful.
Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik.
26 In the fear of the LORD is a secure fortress, and he will be a refuge for his children.
Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd.
27 The fear of the LORD is a fountain of life, turning people from the snares of death.
Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror.
28 In the multitude of people is the king’s glory, but in the lack of people is the destruction of the prince.
Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall.
29 He who is slow to anger has great understanding, but he who has a quick temper displays folly.
Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap.
30 The life of the body is a heart at peace, but envy rots the bones.
Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini.
31 He who oppresses the poor shows contempt for his Maker, but he who is kind to the needy honors him.
Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann.
32 The wicked is brought down in his calamity, but in death, the righteous has a refuge.
I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy.
33 Wisdom rests in the heart of one who has understanding, and is even made known in the inward part of fools.
I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram.
34 Righteousness exalts a nation, but sin is a disgrace to any people.
Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki.
35 The king’s favor is toward a servant who deals wisely, but his wrath is toward one who causes shame.
Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut.

< Proverbs 14 >