Luke 14
1 When he went into the house of one of the rulers of the Pharisees on a Sabbath to eat bread, they were watching him.
Ein kviledag hende det, at Jesus kom heim til ein av dei øvste farisæarane og skulde halda måltid der, og dei gjætte på honom.
2 Behold, a certain man who had dropsy was in front of him.
Best det var, såg han framfor seg ein mann som hadde vatssotti.
3 Jesus, answering, spoke to the lawyers and Pharisees, saying, “Is it lawful to heal on the Sabbath?”
Då tok han til ords og spurde dei lovkunnige og farisæarane: «Er det rett å lækja um kviledagen, eller er det ikkje?»
4 But they were silent. He took him, and healed him, and let him go.
Dei tagde. Då tok han burt på mannen og lækte honom, og let honom ganga.
5 He answered them, “Which of you, if your son or an ox fell into a well, would not immediately pull him out on a Sabbath day?”
Og til dei andre sagde han: «Kven av dykk dreg ikkje straks upp att son sin eller uksen sin, dersom dei dett nedi ein brunn på ein kviledag?»
6 They could not answer him regarding these things.
Men dei var’kje god til å svara honom noko på det.
7 He spoke a parable to those who were invited, when he noticed how they chose the best seats, and said to them,
Då han gådde korleis gjesterne valde seg ut dei øvste sæti, sagde han deim denne likningi:
8 “When you are invited by anyone to a wedding feast, do not sit in the best seat, since perhaps someone more honorable than you might be invited by him,
«Når nokon hev bede deg til brudlaups, so set deg ikkje øvst ved bordet! For det kunde henda at ein gjævare enn du var beden,
9 and he who invited both of you would come and tell you, ‘Make room for this person.’ Then you would begin, with shame, to take the lowest place.
og at den som hadde bede dykk båe, kom og sagde til deg: «Gjev rom åt denne mannen!» og då fekk du den skammi at du laut setja deg nedst.
10 But when you are invited, go and sit in the lowest place, so that when he who invited you comes, he may tell you, ‘Friend, move up higher.’ Then you will be honored in the presence of all who sit at the table with you.
Nei, når du er beden ein stad, so gakk og set deg på det nedste romet! Når han so kjem han som hev bede deg, segjer han til deg: «Flytt deg høgre upp, venen min! Då fær du æra hjå alle deim som sit til bords med deg.
11 For everyone who exalts himself will be humbled, and whoever humbles himself will be exalted.”
For kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
12 He also said to the one who had invited him, “When you make a dinner or a supper, do not call your friends, nor your brothers, nor your kinsmen, nor rich neighbors, or perhaps they might also return the favor, and pay you back.
So sagde han og til den som hadde bede honom åt seg: «Når du vil gjera eit middags- eller kveldslag, so bed ikkje venerne eller brørne eller skyldfolket ditt eller rike grannar! For dei kjem til å beda deg att, so du fær lika for det du hev gjort.
13 But when you make a feast, ask the poor, the maimed, the lame, or the blind;
Nei, når du gjer gjestebod, so bed fatige, kryplingar, halte, blinde!
14 and you will be blessed, because they do not have the resources to repay you. For you will be repaid in the resurrection of the righteous.”
Då vert du sæl; for dei hev ingen ting å gjeva deg att, men du fær lika for det når dei rettferdige stend upp att.»
15 When one of those who sat at the table with him heard these things, he said to him, “Blessed is he who will feast in God’s Kingdom!”
Ein av dei andre bordgjesterne sagde då han høyrde det: «Sæl den som fær sitja til bords i Guds rike!»
16 But he said to him, “A certain man made a great supper, and he invited many people.
Då svara han: «Det var ein gong ein mann som vilde gjera eit stort gjestebod, og bad mange.
17 He sent out his servant at supper time to tell those who were invited, ‘Come, for everything is ready now.’
Då tidi kom at gjestebodet skulde vera, sende han sveinen sin i veg for å segja til dei bedne: «Kom! No er det ferdigt!»
18 They all as one began to make excuses. “The first said to him, ‘I have bought a field, and I must go and see it. Please have me excused.’
Då tok dei til å beda seg undan, alle som ein. Den fyrste sagde: «Eg hev kjøpt ein jordveg, og er nøydd til å ganga ut og sjå på honom. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
19 “Another said, ‘I have bought five yoke of oxen, and I must go try them out. Please have me excused.’
Ein annan sagde: «Eg hev kjøpt fem par uksar, og no skal eg av og prøva deim. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
20 “Another said, ‘I have married a wife, and therefore I cannot come.’
Endå ein annan mann sagde: Eg hev teke meg ei kona; difor kann eg ikkje koma.»
21 “That servant came, and told his lord these things. Then the master of the house, being angry, said to his servant, ‘Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in the poor, maimed, blind, and lame.’
Sveinen kom og sagde det med herren sin. Då vart husbonden harm og sagde til sveinen: «Gakk snøgt ut på gatorne og stræti i byen, og før hit alle tiggarar og kryplingar og blinde og halte!»
22 “The servant said, ‘Lord, it is done as you commanded, and there is still room.’
Sveinen sagde: «Herre, det er gjort som du sagde, og det er endå rom.»
23 “The lord said to the servant, ‘Go out into the highways and hedges, and compel them to come in, that my house may be filled.
«Gakk ut på vegarne og ved gjerdi, » svara herren, «og nøyd deim til å koma inn, so huset mitt vert fullt!
24 For I tell you that none of those men who were invited will taste of my supper. For many are called, but few are chosen.’”
For eg segjer dykk at ingen av dei mennerne som vart bedne, skal smaka min gjestebodskost.»»
25 Now great multitudes were going with him. He turned and said to them,
Det fylgde mykje folk med honom, og han snudde seg og sagde til deim:
26 “If anyone comes to me, and does not disregard his own father, mother, wife, children, brothers, and sisters, yes, and his own life also, he cannot be my disciple.
«Um nokon kjem til meg og hatar ikkje far og mor og kona og born og brør og syster, ja, endå sitt eige liv, so kann han ikkje vera min læresvein.
27 Whoever does not bear his own cross and come after me, cannot be my disciple.
Den som ikkje ber krossen sin og kjem etter meg, kann ikkje vera min læresvein.
28 For which of you, desiring to build a tower, does not first sit down and count the cost, to see if he has enough to complete it?
Vil nokon av dykk byggja eit tårn, tur han’kje då fyrst set seg ned og reknar etter kva det vil kosta, um han hev nok til å fullføra det.
29 Or perhaps, when he has laid a foundation and is not able to finish, everyone who sees begins to mock him,
For hev han lagt grunnsteinarne, og ikkje er god til å gjera det ferdigt, so tek alle som ser det til å gjera narr av honom og segja:
30 saying, ‘This man began to build and was not able to finish.’
«Den mannen tok til å byggja, og var’kje god til å gjera det ferdigt!»
31 Or what king, as he goes to encounter another king in war, will not sit down first and consider whether he is able with ten thousand to meet him who comes against him with twenty thousand?
Eller um ein konge vil draga ut i strid mot ein annan konge, tru han’kje då fyrst set seg ned og slær yver um han med ti tusund mann kann møta ein som kjem imot han med tjuge tusund?
32 Or else, while the other is yet a great way off, he sends an envoy and asks for conditions of peace.
Og kann han ikkje, so gjer han av ei sendeferd og tingar um fred, med hin endå er langt burte.
33 So therefore, whoever of you who does not renounce all that he has, he cannot be my disciple.
Soleis kann ingen av dykk vera min læresvein, utan han segjer frå seg alt det han hev.
34 “Salt is good, but if the salt becomes flat and tasteless, with what do you season it?
Salt er ein god ting; men vert saltet og dove, kva skal so det kryddast med?
35 It is fit neither for the soil nor for the manure pile. It is thrown out. He who has ears to hear, let him hear.”
Det duger korkje i mold eller møk; dei kastar det ut. Høyr etter, kvar som høyra kann!»
