< Lamentations 3 >

1 I am the man who has seen affliction by the rod of his wrath.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 He has led me and caused me to walk in darkness, and not in light.
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 Surely he turns his hand against me again and again all day long.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 He has made my flesh and my skin old. He has broken my bones.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 He has built against me, and surrounded me with bitterness and hardship.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 He has made me dwell in dark places, as those who have been long dead.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 He has walled me about, so that I cannot go out. He has made my chain heavy.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 Yes, when I cry, and call for help, he shuts out my prayer.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 He has walled up my ways with cut stone. He has made my paths crooked.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 He is to me as a bear lying in wait, as a lion in hiding.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 He has turned away my path, and pulled me in pieces. He has made me desolate.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 He has bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 He has caused the shafts of his quiver to enter into my kidneys.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 I have become a derision to all my people, and their song all day long.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 He has filled me with bitterness. He has stuffed me with wormwood.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 He has also broken my teeth with gravel. He has covered me with ashes.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 You have removed my soul far away from peace. I forgot prosperity.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 I said, “My strength has perished, along with my expectation from the LORD.”
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Remember my affliction and my misery, the wormwood and the bitterness.
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 My soul still remembers them, and is bowed down within me.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 This I recall to my mind; therefore I have hope.
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 It is because of the LORD’s loving kindnesses that we are not consumed, because his mercies do not fail.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 They are new every morning. Great is your faithfulness.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 “The LORD is my portion,” says my soul. “Therefore I will hope in him.”
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 The LORD is good to those who wait for him, to the soul who seeks him.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 It is good that a man should hope and quietly wait for the salvation of the LORD.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 It is good for a man that he bear the yoke in his youth.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 Let him sit alone and keep silence, because he has laid it on him.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
29 Let him put his mouth in the dust, if it is so that there may be hope.
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 Let him give his cheek to him who strikes him. Let him be filled full of reproach.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 For the Lord will not cast off forever.
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 For though he causes grief, yet he will have compassion according to the multitude of his loving kindnesses.
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 For he does not afflict willingly, nor grieve the children of men.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 To crush under foot all the prisoners of the earth,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 to turn away the right of a man before the face of the Most High,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 to subvert a man in his cause, the Lord does not approve.
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 Who is he who says, and it comes to pass, when the Lord does not command it?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 Does not evil and good come out of the mouth of the Most High?
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 Why should a living man complain, a man for the punishment of his sins?
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 Let us search and try our ways, and turn again to the LORD.
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 Let’s lift up our heart with our hands to God in the heavens.
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 “We have transgressed and have rebelled. You have not pardoned.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 “You have covered us with anger and pursued us. You have killed. You have not pitied.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 You have covered yourself with a cloud, so that no prayer can pass through.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 You have made us an off-scouring and refuse in the middle of the peoples.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 “All our enemies have opened their mouth wide against us.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 Terror and the pit have come on us, devastation and destruction.”
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 My eye runs down with streams of water, for the destruction of the daughter of my people.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 My eye pours down and does not cease, without any intermission,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 until the LORD looks down, and sees from heaven.
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 My eye affects my soul, because of all the daughters of my city.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 They have chased me relentlessly like a bird, those who are my enemies without cause.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 They have cut off my life in the dungeon, and have cast a stone on me.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 Waters flowed over my head. I said, “I am cut off.”
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 I called on your name, LORD, out of the lowest dungeon.
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 You heard my voice: “Do not hide your ear from my sighing, and my cry.”
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 You came near in the day that I called on you. You said, “Do not be afraid.”
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 Lord, you have pleaded the causes of my soul. You have redeemed my life.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 LORD, you have seen my wrong. Judge my cause.
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 You have seen all their vengeance and all their plans against me.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 You have heard their reproach, LORD, and all their plans against me,
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 the lips of those that rose up against me, and their plots against me all day long.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 You see their sitting down and their rising up. I am their song.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 You will pay them back, LORD, according to the work of their hands.
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 You will give them hardness of heart, your curse to them.
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 You will pursue them in anger, and destroy them from under the heavens of the LORD.
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.

< Lamentations 3 >