Luke 23
1 And having risen, the whole company of them led him to Pilate.
Hele Det jødiske rådet brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.
2 And they began to accuse him, saying, We found this man perverting the nation, and forbidding to give tribute to Caesar, saying himself to be Christ, a king.
Der begynte de straks å anklage ham og si:”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”
3 And Pilate questioned him, saying, Are thou the king of the Jews? And having answered him, he said, Thou say.
Da spurte Pilatus ham:”Er du jødenes konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette.”
4 And Pilate said to the chief priests and the multitudes, I find nothing guilty in this man.
Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa:”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”
5 But they were emphatic, saying, He stirs up the people, teaching throughout all Judea, having begun from Galilee as far as here.
Men de forsterket anklagen og sa:”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”
6 And when Pilate heard Galilee, he questioned if the man is a Galilean.
Da Pilatus hørte dette, spurte han:”Er mannen fra Galilea?”
7 And when he perceived that he is from Herod's jurisdiction, he sent him to Herod, who was himself also in Jerusalem in these days.
Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.
8 Now when Herod saw Jesus, he was exceedingly glad, for he was wanting of a considerable time to see him, because of hearing many things about him, and he hoped to see some sign happening by him.
Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel.
9 And he interrogated him in considerable words, but he answered him nothing.
Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke.
10 And the chief priests and the scholars had stood, vehemently accusing him.
I mens sto øversteprestene og de skriftlærde der og fortsatte med sine grove anklager.
11 But Herod having disdained him with his soldiers, and having mocked him, having arraying him in a bright robe, he sent him back to Pilate.
Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.
12 And both Pilate and Herod became friends with each other on the same day, for they were formerly being at enmity toward themselves.
Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.
13 And Pilate having called together the chief priests, and the rulers, and the people,
Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet og folket.
14 said to them, Ye brought this man to me as turning away the people. And behold, I, having examined him before you, found nothing guilty in this man of what ye accuse against him.
Han sa:”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham.
15 But not even Herod, for I sent you back to him, and lo, nothing having been done by him is worthy of death.
Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden.
16 Therefore, having scourged I will release him.
Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”
17 Now he had need to release one man to them at every feast.
18 But they cried out all together, saying, Take away this man, and release to us Barabbas
Da begynte hele folkemassen å skrike:”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!”
19 (a man who was cast into prison because of a certain insurrection that occurred in the city, and for murder).
Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem.
20 Again therefore Pilate called out wanting to release Jesus,
Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri.
21 but they shouted, saying, Crucify, crucify him.
Men de ropte uten stans:”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
22 And he said to them a third time, For what evil did this man do? I have found nothing guilty of death in him. I will therefore, having scourged, release him.
For tredje gangen spurte Pilatus:”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”
23 But they were relentless with loud voices demanding him to be crucified. And their voices and those of the chief priests prevailed.
Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte.
24 And Pilate decreed their request to happen.
25 And he released the man who had been cast into prison because of insurrection and murder, whom they asked for, but he delivered Jesus to their will.
Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.
26 And when they led him away, having taken hold of a certain Simon, a Cyrenian coming from the countryside, they laid the cross on him to bring behind Jesus.
På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.
27 And a great multitude of the people followed him, and also of women who bewailed and lamented him.
En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner.
28 But having turning to them, Jesus said, Daughters of Jerusalem, weep not for me, instead weep for yourselves and for your children.
Jesus vendte seg til dem og sa:”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
29 Because, behold, the days are coming, during which they will say, Blessed are the barren, and the bellies that gave no birth, and the breasts that did not suckle.
Det kommer en tid, da de skal si:’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’
30 Then they will begin to say to the mountains, Fall on us, and to the hills, Cover us.
Da skal menneskene si til fjellene og høydene:’Fall over oss og skjul oss.’
31 Because if they do these things in the green tree, what will happen in the dry?
For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”
32 And two other men, malefactors, were also led with him to be executed.
To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side.
33 And when they came to the place called Skull, there they crucified him, and the malefactors, one at the right hand and the other at the left.
34 And Jesus said, Father, forgive them, for they know not what they are doing. And dividing his garments, they cast a lot.
Han ba med disse ordene:”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.
35 And the people had stood watching. And also the rulers with them sneered, saying, He saved others. He should save himself, if this is the Christ, the chosen of God.
Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet flirte av ham og hånte ham.”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de.”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”
36 And the soldiers also mocked him, approaching, and bringing him vinegar,
Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke
37 and saying, If thou are the king of the Jews, save thyself.
og ropte til ham:”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!”
38 And there was also an inscription over him written in letters, in Greek and Latin and Hebrew: THIS IS THE KING OF THE JEWS.
Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto:”Dette er jødenes konge”.
39 And one of the malefactors who were hanged railed him, saying, If thou are the Christ, save thyself and us.
En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa:”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”
40 But the other man having answered, rebuking him, saying, Thou fear not even God, since thou are in the same condemnation?
Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa:”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.”
41 And we indeed justly, for we receive worthy of what we did, but this man did nothing amiss.
42 And he said to Jesus, Remember me, Lord, when thou come into thy kingdom.
Så sa han:”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.”
43 And Jesus said to him, Truly I say to thee, today thou will be with me in the paradise.
Jesus svarte:”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”
44 And it was about the sixth hour, and darkness occurred over the whole land until the ninth hour.
Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre.
45 And the sun was darkened, and the curtain of the temple was torn in the middle.
Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste rommet i templet, revnet i to deler.
46 And Jesus, having sounded out in a great voice, said, Father, into thy hands I entrust my spirit. And having said these things, he expired.
Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme:”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”. Med disse ordene sluttet han å puste.
47 And when the centurion saw that which happened, he glorified God, saying, Certainly this man was righteous.
Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa:”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.”
48 And all the multitudes who came together to this scene, watching that which happened, turned back, beating their breasts.
Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem.
49 And all his acquaintances, and the women who accompanied him from Galilee, had stood from afar, seeing these things.
Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.
50 And behold a man named Joseph, a council member, being a good and righteous man
Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet. Han var en god mann som levde etter Guds vilje,
51 (this man not having consented to their purpose and deed), was from Arimathaea, a city of the Jews, who also himself awaited the kingdom of God.
og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.
52 This man having gone to Pilate, requested the body of Jesus.
Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus.
53 And having taken it down, he wrapped it in linen, and laid it in a sepulcher cut in rock, of which no man was yet lain.
Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet.
54 And the day was Preparation; sabbath was beginning.
Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.
55 And having followed closely, the women who were gathered to him out of Galilee, they saw the sepulcher, and how his body was laid.
Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven.
56 And having returned, they prepared spices and ointments. And they indeed rested on the sabbath according to the commandment.
Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven.
