< Lukka 10 >

1 Lino musule azyoonse eezi, Mwami wakasala bambi basika makkumi mousanu amakumi aabili, [amwi malembe manji achiindi aamba kuti makumi usanu aabili pesi amwi ati makumi musanu ababili] mpawo wakabatuma babili babili, kunembo lyakwe kumadolopo woonse ngakalangilide kwiinda mulingawo.
Herren Jesus valgte seg nå ut 72 disipler. Han sendte dem i forveien, to og to, til alle de stedene og byene som han seinere planla å besøke.
2 Wakati kulimbabo, “Butebuzi mbunji loko, pesi babelesi mbache. Aboobo amukumbile kuli Leza wabutezi kuti atumine babelesi kumuunda wakwe.
Før de ga seg av sted, sa han:”Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor om at den som har ansvaret for å høste inn avlingen, må sende ut flere arbeidere på feltet.
3 Amwinke munzila yanu. Amulange ndamutuma mbuli mbelele akati kabawumpe.
Gå nå, og husk at jeg sender dere som lam inn blant ulver.
4 Tamubwezi nkomwe yamali, tamubwezi zikwama, tamubwezi nsangu, mpawo tamujuzyi bantu munzila.
Ta ikke med dere noen penger, ingen veske og ingen ekstra sko. Ta vel vare på tiden og ikke stans underveis for å prate.
5 Kufumbwa ng'anda njimuyonjila, amukasangune akuti, “Luumuno alube aatala ang'and eeyi!'
Når dere kommer inn i et hus, så skal dere først ønske familien fred fra Gud.
6 Na kakuli muntu waluumuno aawo, luumuno lwenu luyokkala aalinguwe, pesi kuti kaatakwe, luyoobola kulindinywe.
Om de da fortjener å få del i Guds fred, da vil Gud gi av sin fred. Dersom de ikke fortjener det, da får dere selv beholde den freden dere ønsket dem.
7 Amukakkale mung'anda eeyo kamulya akunywa eezyo nzibayoomupa, nkaambo mubelesi uleelede mufolo walkwe. Tamukeendi kuzwa kulimwi ng'anda kuya kuliimbi.
Bli værende i dette hjemmet og la dem by dere på mat. Dere skal ikke nøle når noen viser dere gjestfrihet, for arbeideren er verd lønnen sin. Ikke flytt fra hus til hus.
8 Kufumbwa dolopo ndimuyoonjila, bakamutambule, amukalye eezyo nzibatakamupe,
Når dere kommer inn i en by og folket hilser dere velkommen, skal dere takke ja når de byr dere på mat.
9 mpawo mukasilike bachiswa aawo. Amukatedi kulmbabo, 'Bwami bwa Leza bwasika afwiifwi andinywe.'
Helbred de syke og si til folket:’Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.’
10 Kufumbwa dolo[o ndimuyoonjila, bakakake kumutambula, amukayinke mumigwagwa mukatedi,
Dersom dere kommer til en by der de ikke vil ta imot dere, da gå ut på gatene og si:
11 'Nikuba lusuko lwamudolopo lyenu lwajatilila kumawulu eesu tulalukunkumuna kunembo lyenu! Pesi amuzibe eechi: Bwami bwa Leza bwasika afwiifwi.'
’Dere har dømt dere selv. Til og med støvet fra gatene deres vil vi riste av føttene våre. En sak skal dere ha klart for dere, og det er at Gud har kommet for å gjøre menneskene til sitt eget folk.’”
12 Ndamwaambila kuti nibwayoosika buzuba bwakubetekwa kuyoba mbubo ku Sodoma kwiinda eelyo dolopo.
”Jeg forsikrer dere”, fortsatte Jesus,”at til og med byen Sodoma skal slippe billigere unna på dommens dag enn disse stedene som ikke vil hilse dere velkommen.
13 Mapenzi kulinduwe, Kkolazini! Mapenzi kulinduwe, Bbetisayida! Na milimu mipati yakachitwa mulindinywe yakali yachitwa mu Taya amu Sidon, nibanga bakasanduka chiindi loko, kabakkede muzizwato zyamasaka akulinana dota.
Ja, hvor fryktelig skal det ikke bli for dem som bor i Korasin og Betsaida! For dersom de miraklene som jeg har gjort hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon, da hadde menneskene der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden.
14 Pesi chiyoba mbubo ku Taya a Sidon kwiinda ndinywe.
Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere!
15 Iwe, Kkapenawuma, uyeeya kuti uzosumpwidwa kujulu na? Pepe, uzoboozegwa aansi ku Hadesi. (Hadēs g86)
Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyd til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet.” (Hadēs g86)
16 Ooyo uyoomuswiilila waswiilila ndime, ayooyo uyoomukaka wakaka ndime, aboobo ooyo undikaka wakaka awakandituma.”
Så sa han til disiplene:”Den som hører på dere, han hører på meg, og den som avviser dere, han avviser meg. Men den som avviser meg, han avviser Gud, etter som Gud har sendt meg.”
17 Aaba balimakumi musanu amakumi aabili nakaboola lkabali mulukondo, kabaamba kuti, “Mwami, abadayimona boonse bakali kutuswiilila muzina lyako.”
Da de 72 disiplene seinere kom tilbake, kunne de med glede fortelle:”Herre, til og med de onde åndene var lydige mot oss når vi drev dem ut i ditt navn.”
18 Jesu wakasandula kati, “Ndalikweeba Satani kawa kuzwa kujulu mbuli kalabi.
”Ja”, sa han til dem,”jeg så Satan falle ned fra himmelen som en lyn!
19 Amulange ndamupa manguzu aakulyata aatala anzoka atubanze, anguuzu zyoonse kwiinda zyasinkondonyokwe, alimwi taakwe nikuba muliili nzila chiyoomuchisa.
Og jeg har gitt dere makt til å trampe på slanger og skorpioner for å knuse dem, og makt over alle fiendens krefter. Ikke noe skal kunne skade dere.
20 Nikuliboobo tamukondwi loko kuli zeezi azilike, pesi amupakale nkaambo mazina aanu alembwa kujulu.”
Men det viktigste er ikke at de onde åndene er lydige mot dere, man at navnene deres er skrevet opp i himmelen.”
21 Kuchiindi nchincheecho wakabotelwa loko mu Muuya Uusalala, mpawo wakati, “Ndakutembawula, Taata, Mwami wa julu anyika, nkaambo wakasisa zikntu eezi kulibasibusongo akumvwisisisya, mpawo waziyubununa kuli aabo batayisizigwe, mbuli bana baniini. Iyii, Taata, kakuliboobo chalikubotezya kubusyu bwako.”
I samme øyeblikk ble Jesus fylt av glede gjennom Guds Hellige Ånd og sa:”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for dem som tror seg å være så lærde og kloke, men viser den heller for dem som er som barn. Ja, Far i himmelen, slik har du selv ordnet den saken.”
22 Zintu zyoonse zyapegwa kulindime kuzwa kuli Taata, alimwi taakwe uuzi Mwana kuti ngwani kunze kwa Taata, mpawo taakwe uuzi kuti Taata ngwani kunze kwa Mwana akuli wooyo Mwana ngasala kuybunwida.”
Jesus fortsatte:”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, med unntak av Far i himmelen, og ingen vet hvem Far i himmelen er, med unntak av Sønnen og de menneskene som Sønnen vil vise ham for.”
23 Mpawo wakachengunukila kuli basikwiiya bakwe mpawo wabaambila chansiswa kuti, “Balilongezezegwe aabo babona nzimubona.
Så vendte han seg spesielt mot sine tolv nærmeste disipler og sa:”Dere kan være lykkelige som har fått se og oppleve alt dette.
24 Ndati kulindinywe, kuli basinsimi biingi bakali aachiyandsyo chakubona nzimubona, pesi taakwe nibakazibona pe, akumvwa zintu nzimumvwa, pesi, taakwe nibakazimvwa pe.
Jeg sier dere at mange profeter som bar fram Guds budskap, og mange konger, har ønsket å se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri oppleve det.”
25 Amulange umwi muyiisyi wamilawu yachi Juda, wakanyampuka kayanda kumusunka, wakati, “Muyiisyi, niinzi nchenga ndilachita kuti ndijane buumi butamani?” (aiōnios g166)
En dag kom en skriftlærd for å teste Jesus ved å stille spørsmål. Han sa:”Mester, hva skal et menneske gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
26 Jesu wakamusandula wati, “Kulembedwe kutyeni mumulawu? Muubala biyeni?”
Jesus svarte:”Hva sier Moseloven om dette? Hva lærer budene?”
27 Naakasandula wakati, “Yanda Mwami Leza wako amoyo wako woonse, amuuya wako woonse, anguzu zyako zyoonse, akuyeeya kwako koonse, mpawo uyande simabambanwa wako mbuli mbmoliyanda omwini.”
Mannen svarte:”’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din kraft og av hele din forstand’, og:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’”
28 Jesu wakatgu kulinguwe, “Wasandula kabotu. Zichite eei ulapona.”
”Det er riktig!” sa Jesus.”Gjør det så skal du få leve!”
29 Pesi muyiisyi ooyu, nakalikweezya kulilwanina wakabuzya lubo kuli Jesu wati, “Animpo simabambanwa wangu ngwani?”
Men mannen, som gjerne ville vise hvor nøye han var med å følge Guds vilje, spurte Jesus:”Hvem skal egentlig bli regnet som mine medmennesker?”
30 Kalikumusandula Jesu wakati, “Umwi mwaalumi wakalikuyabuselela kazwa ku Jelusalema katozya ku Jelikko, wakaswaana babbi bakamubbida zintu zyakwe, mpawo bakamuuma bamusiya kali waamba kufwa.
Da svarte Jesus med en fortelling. Han sa:”En jøde, som var på vei fra Jerusalem til Jeriko, ble overfalt av ransmenn. De slet av han klærne, mishandlet ham og dro fra ham halvdød.
31 Muchoolwe umwi mupayizi wakalikuyabweenda anzila njiyeeyo, mpawo naakamubona, wakiimnda mbali.
Tilfeldigvis kom en prest forbi. Da han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.
32 Alubo mu Levi alakwe, nakasika aawo wamubona, wakiinda mbali.
Etter en stund kom en tempeltjener til åstedet. Han gjorde akkurat det samme som presten. Til tross for at han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.
33 Pesi umwi mu Samaliya, wakali mulweendo lwakwe alakwe, wakasika aawo mpaakabede. Naakamubona wakamufwida luzyalo.
Da kom en samaritan. Han var også på reise, og da han så mannen som var mishandlet, ble han fylt av medfølelse.
34 Wakaswena aafwiifwi wamwaanga zilonda, akumutila mafuta awayini aazilonda. Wakamutansika aamunyama wakwe mpawo wamutola kung'anda yabeenzu, kuyomubamba.
Samaritanen gikk fram til den skadde, slo olje og vin over sårene og forbandt skadene. Så løftet han mannen opp på sitt esel og førte ham til en vertshus der han våket over ham hele natten.
35 Nibwakacha wakagwisya maseleni aabili, wapa mwani muunzi mpawo wakati, “Mubambe alimwi zyoonse nzuyoobelesya kwiinda aawa, ndaboola ndizokuliya.'
Neste dag, da han måtte reise videre fra vertshuset, betalte han verten et beløp som tilsvarer lønn for to dager, og sa:’Vær så snill og ta hånd om mannen, og om regningen blir større enn dette, skal jeg betale resten når jeg kommer tilbake.’”
36 Ngwani akati kabaaba batatu, ngumunga mulayeeya kuti, ngosimabambanwa kuli ooyo pwakawumwa abasikubba?”
Jesus spurte den skriftlærde:”Hvem av disse tre mener du oppførte seg som et sant medmenneske mot mannen som var blitt mishandlet?”
37 Muyiisyi wakati, “Ooyo wakamutondeezya luzyalo.” Jesu wakamusandula wati, “Koya ukachite mbubo ayebo.”
”Den som viste medfølelse naturligvis”, svarte den skriftlærde. Da sa Jesus:”Nettopp! Gå av sted og gjør det samme, du også.”
38 Lino nibakali kuyobweenda wakanjila mulilimwi gunzi, mpawo umwi mwanakazi uutegwa ngu Malita wakamutambula mung'anda.
Da Jesus og disiplene fortsatte reisen sin mot Jerusalem, kom de til en by der de ble invitert hjem til en kvinne som het Marta.
39 Wakali amwana wakwabo walikutegwa ngi Meli, ooyo wakakkala kumawu a Mwami akumvwa jwi lyakwe.
Marta hadde en søster som het Maria, og hun slo seg straks ned på gulvet og lyttet til det Herren Jesus hadde å si.
40 Pesi Malita wakalijisinkini loko akubakutawukila kuti abape chakulya. Wakasika kuli Jesu wati, “Mwami, tokubwene na kuti mwanakesu wandilekelezya kuti ndibeleke endike? Mwaambile asike azoondoigwasye.”
Marta var stresset og tenkte mest på det hun skulle servere gjestene. Derfor gikk hun fram til Jesus og sa:”Herre, er det ikke urettferdig at min søster bare setter seg ned og hører mens jeg må gjøre alt arbeidet selv? Si til henne at hun skal komme og hjelpe meg.”
41 Pesi Mwami wakamusandula wati, “Malita, Malita, uli aakulikataazya azintu zyiingi,
Men Herren sa til henne:”Kjære Marta, du har så mange og store bekymringer for alt mulig!
42 pesi nchintu chomwe biyo chiyandikana. Meli wasala chibotu loko kwiindilila alimwi tachikwe nayoochinyanzigwa pe.”
Men egentlig finnes det bare en sak som virkelig er viktig, og Maria har oppdaget hva dette gjelder. Den delen har jeg ikke tenkt å ta fra henne.”

< Lukka 10 >