< Johannes 10 >

1 " Sandelig, sandelig, siger jeg eder, den, som ikke går ind i Fårefolden gennem Døren, men stiger andensteds over, han er en Tyv og en Røver.
Nkasimpe, nkasimpe, ndamwambila, utanjili akwinda amulyango wachaata chambelele, pele ulatanta mujulu ayimbi nzila, ooyo muntu mubbi asikunyanga.
2 Men den, som går ind igennem Døren, er Fårenes Hyrde.
Ooyo unjila akwinda amulyango ngusikwembela mbelele.
3 For ham lukker Dørvogteren op, og Fårene høre hans Røst; og han kalder sine egne Får ved Navn og fører dem ud.
Uubamba mulyango ulamujulila. Mbelele zilamvwa ijwi lyakwe, aboobo ulazyita mbelele zyakwe amazina azyo, akuzitola anze.
4 Og når han har ført alle sine egne Får ud, går han foran dem; og Fårene følge ham, fordi de kende hans Røst.
Chiindi nazigwisizya anze zyoonse zyakwe, ulinka kunembo lyazyo, abbobo mbelele ziyomutobela, nkambo zililizi ijwi lyakwe.
5 Men en fremmed ville de ikke følge, men de ville fly fra ham, fordi de ikke kende de fremmedes Røst."
Tazikoyo tobela mwenzu nguzitazi pesi anukuti ziyomuchija, nkambo tazilizi pe ijwi lyamwenzu ngozitazi.
6 Denne Lignelse sagde Jesus til dem; men de forstode ikke, hvad det var, som han talte til dem.
Jesu wakamba aya mambilambali kulimbabo, pesi takwe nibakamvwisisya kuti ezi zintu zyakali nzizyo nzyakali kubaambila.
7 Jesus sagde da atter til dem: "Sandelig, sandelig, siger jeg eder, jeg er Fårenes Dør.
Aboobo Jesu wakabambila lubo, “nchobeni, nchobeni ndamwambila, ndime, mulyango wambelele.
8 Alle de, som ere komne før mig, ere Tyve og Røvere; men Fårene hørte dem ikke.
Boonse bakasika nkesina sika mbabbi abasikunyanga, pesi mbelele tezyakabaswilila.
9 Jeg er Døren; dersom nogen går ind igennem mig, han skal frelses; og han skal gå ind og gå ud og finde Føde.
Ndime mulyango. Kuti umwii unjila akwiinda mulindime, uyoo futulwa, uyoo njila akuzwa akujana machelelo.
10 Tyven kommer ikke uden for at stjæle og slagte og ødelægge; jeg er kommen, for at de skulle have Liv og have Overflod.
Mubbi tazi kupela pe kunze kwakubba, kujaya akunyonyona. Ndaza kuti babe abuumi akuti buvule.
11 Jeg er den gode Hyrde; den gode Hyrde sætter sit Liv til for Fårene.
Ndime sikwembela mubotu. Sikwembela mubotu ulapeda buumi bwakwe kumbelele.
12 Men Lejesvenden, som ikke er Hyrde, hvem Fårene ikke høre til ser Ulven komme og forlader Fårene og flyr, og Ulven røver dem og adspreder dem,
Oyoo mubelesi ubbadalwa tensi ngusikwembela pe aboobo tazilizyakwe mbelele. A bona wumpe ulaza aboobo ulazisiya mbelele akuchija, elyo wumpe uyoziluma akuzimwayisya.
13 fordi han er en Lejesvend og ikke bryder sig om Fårene.
Ulachija nkambo mubelesi sikubbadalwa aboobo talikatazyi ambelele.
14 Jeg er den gode Hyrde, og jeg kender mine, og mine kende mig,
Ndime sikwembela mubotu, aboobo zyangu zilindizi.
15 ligesom Faderen kender mig, og jeg kender Faderen; og jeg sætter mit Liv til for Fårene.
Taata ulindizi, andime ndilimwizi Taata, aboobo ndilapeda buumi bwangu kumbelele.
16 Og jeg har andre Får, som ikke høre til denne Fold; også dem bør jeg føre, og de skulle høre min Røst; og der skal blive een Hjord, een Hyrde.
Ndilijisi zimwi mbelele zitali zyamuchata chambelele echino. Aboobo ndilelede kuzyeta azilazyo, alimwi ziyolimvwa ijwi lyangu elyo ziyoba taanga lyomwe asikwembela omwe.
17 Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg sætter mit Liv til for at tage det igen.
Echi nchenchicho Taata nchandiyandila. Ndilapeda buumi bwangu elyo njobubweza lubo.
18 Ingen tager det fra mig, men jeg sætter det til af mig selv. Jeg har Magt til at sætte det til, og jeg har Magt til at tage det igen. Dette Bud modtog jeg af min Fader."
Takwe naba omwe uyobubweza kuzwa kuli ndime, pesi ndabupeda ndemwini. Ndila chelelo chakubupeda ndemwini. Ndila chelelo chakubupeda, aboobo ndilachelelo chakubu bweza lubo. Ndakatambula malayilile aya kuzwa kuli Taata”
19 Der blev atter Splid iblandt Jøderne for disse Ords Skyld.
Kwanzana lubo kwaka akati kama Juda nkambo kamajwi aya.
20 Og mange af dem sagde: "Han er besat og raser, hvorfor høre I ham?"
Biingi babo bakati “Ulijisi dimoni abobo ulisuwidwe. Nkambonzi nmumuswilila?”
21 Andre sagde: "Dette er ikke Ord af en besat; mon en ond Ånd kan åbne blindes Øjne?"
Bamwi bakati, “Aya tensi majwi amuntu unjidwe dimoni. Sena dimoni lilakonzya kujula meso amoofu”?
22 Men Tempelvielsens Fest indtraf i Jerusalem. Det var Vinter;
Kwakali kuchindi chakusalazigwa mu Jelusalemu. Kwakali lya mpeyo,
23 og Jesus gik omkring i Helligdommen, i Salomons Søjlegang.
aboobo Jesu wakali kuyowenda mu mutempele mu kota lya Solomon.
24 Da omringede Jøderne ham og sagde til ham: "Hvor længe holder du vor Sjæl i Uvished? Dersom du er Kristus, da sig os det rent ud!"
Pesi ba Juda bakamuzyunguluka akwamba kuti kuli nguwe, “Kukabe lili kojisi nkotwena? Kuti na nduwe Kilisito, twambile antanganana”.
25 Jesus svarede dem: "Jeg har sagt eder det, og I tro ikke. De Gerninger, som jeg gør i min Faders Navn, de vidne om mig;
Jesu wakabasandula, “Ndakamwambila, pesi tamusyomi pe. Milimu eyo njenchita muzina lya Taata njindipandulula lwangu me.
26 men I tro ikke, fordi I ikke ere af mine Får.
Pesi tamusyomi nkambo tamuli mbelele zyangu.
27 Mine Får høre min Røst, og jeg kender dem, og de følge mig,
Mbelele zyangu zilamvwa ijwi lyangu. Ndilizizi aboobo zilanditobela me.
28 og jeg giver dem et evigt Liv, og de skulle i al Evighed ikke fortabes, og ingen skal rive dem ud af min Hånd. (aiōn g165, aiōnios g166)
Ndazipa buumi butamani. Tazikoyoofwa pe, aboobo takwe naba omwe uyozikwempya mujanza lyangu. (aiōn g165, aiōnios g166)
29 Min Fader, som har givet mig dem, er større end alle; og ingen kan rive noget af min Faders Hånd.
Taata wangu wakazipa ndime, mupati kwinda bamwi boonse takwe naba omwe uyokonzya kuzikwempya kuzwa mujanza lya Taata.
30 Jeg og Faderen, vi ere eet."
Ime a Taata tuli umwi”.
31 Da toge Jøderne atter Sten op for at stene ham.
Nkabela ma Juda bakabweza mabwe lubo kuti bamutulule
32 Jesus svarede dem: "Mange gode Gerninger har jeg vist eder fra min Fader; for hvilken af disse Gerninger stene I mig?"
Jesu wakabasandula, “Ndamutondezya milimu myingi mibotu izwa kuli Taata. Pesi nguli wamilimu awa ngumunditulwida?”
33 Jøderne svarede ham: "For en god Gerning stene vi dig ikke, men for Gudsbespottelse, og fordi du, som er et Menneske, gør dig selv til Gud."
Ba Juda bakamusandula, “Tetwakutulula nkambo kamilimu mibotu pe, pesi nkambo kakusampawula, nkambo webo, ulimuntu, ulichita Leza lwakwe”.
34 Jesus svarede dem: "Er der ikke skrevet i eders Lov: Jeg har sagt: I ere Guder?
Jesu wakasandula “Sa tazilembedwe na mumulawu wanu, 'Ndati, “muli baleza”?
35 Når den nu har kaldt dem Guder, til hvem Guds Ord kom (og Skriften kan ikke rokkes),
Kuti bategwa mbaleza, ooyo ngulyakazida ijwi lya Leza ( aboobo malembe takoyotyolwa),
36 sige I da til den, hvem Faderen har Helliget og sendt til Verden: Du taler bespotteligt, fordi jeg sagde: Jeg er Guds Søn?
uwamba kuli ooyo ngwakasala Taata akumutuma munyika, Muloku sampawula. nkambo ndamba kuti ndii mwana wa Leza?
37 Dersom jeg ikke gør min Faders Gerninger, så tror mig ikke!
Kuti na nsili kuchita milimu ya Taata, mutandisyomi.
38 Men dersom jeg gør dem, så tror Gerningerne, om I end ikke ville tro mig, for at I kunne indse og erkende, at Faderen er i mig, og jeg i Faderen."
Pesi na ndikuchita, nansya kuti temwandisyoma, musyome mumilimu kuchitila kuti mukazibe akumvwisisisya kuti Taata ulimulindime aboobo ambebo ndimuli Taata”.
39 De søgte da atter at gribe ham; og han undslap af deres Hånd.
Bakezya kumujata lubo, pesi wakapuzuka kuzwa kumanza abo.
40 Og han drog atter bort hinsides Jordan til det Sted, hvor Johannes først døbte, og han blev der.
Wakabweda lubo mutaala Jodani kubusena oko Joni nkwakatalikila kubbabbatizya, aboobo wakakukkala nkukoko.
41 Og mange kom til ham, og de sagde: "Johannes gjorde vel intet Tegn; men alt, hvad Johannes sagde om denne, var sandt."
Bantu biingi bakasika kulinguwe alimwi bakati, “Joni nchobeni takwe nakachita zitondezyo, pesi zyonse zintu Joni nzyakamba atala ayoyu mwalumi nzyakasimpe”.
42 Og mange troede på ham der.
Bantu biingi bakamusyoma mpawawo.

< Johannes 10 >