< Job 7 >

1 Har Mennesket på Jord ej Krigerkår? Som en Daglejers er hans Dage.
地上の人には、激しい労務があるではないか。またその日は雇人の日のようではないか。
2 Som Trællen, der higer efter Skygge som Daglejeren, der venter på Løn,
奴隷が夕暮を慕うように、雇人がその賃銀を望むように、
3 så fik jeg Skuffelses Måneder i Arv kvalfulde Nætter til Del.
わたしは、むなしい月を持たせられ、悩みの夜を与えられる。
4 Når jeg lægger mig, siger jeg: "Hvornår er det Dag, af jeg kan stå op?" og når jeg står op: "Hvornår er det Kvæld?" Jeg mættes af Uro, til Dagen gryr.
わたしは寝るときに言う、『いつ起きるだろうか』と。しかし夜は長く、暁までころびまわる。
5 Mit Legeme er klædt med Orme og Skorpe, min Hud skrumper ind og væsker.
わたしの肉はうじと土くれとをまとい、わたしの皮は固まっては、またくずれる。
6 Raskere end Skyttelen flyver mine Dage, de svinder bort uden Håb.
わたしの日は機のひよりも速く、望みをもたずに消え去る。
7 Kom i Hu, at mit Liv er et Pust, ej mer får mit Øje Lykke at skue!
記憶せよ、わたしの命は息にすぎないことを。わたしの目は再び幸を見ることがない。
8 Vennens Øje skal ikke se mig, dit Øje søger mig - jeg er ikke mere.
わたしを見る者の目は、かさねてわたしを見ることがなく、あなたがわたしに目を向けられても、わたしはいない。
9 Som Skyen svinder og trækker bort, bliver den, der synker i Døden, borte, (Sheol h7585)
雲が消えて、なくなるように、陰府に下る者は上がって来ることがない。 (Sheol h7585)
10 han vender ej atter hjem til sit Hus, hans Sted får ham aldrig at se igen.
彼は再びその家に帰らず、彼の所も、もはや彼を認めない。
11 Så vil jeg da ej lægge Bånd på min Mund, men tale i Åndens Kvide, sukke i bitter Sjælenød.
それゆえ、わたしはわが口をおさえず、わたしの霊のもだえによって語り、わたしの魂の苦しさによって嘆く。
12 Er jeg et Hav, eller er jeg en Drage, siden du sætter Vagt ved mig?
わたしは海であるのか、龍であるのか、あなたはわたしの上に見張りを置かれる。
13 Når jeg tænker, mit Leje skal lindre mig, Sengen lette mit Suk,
『わたしの床はわたしを慰め、わたしの寝床はわが嘆きを軽くする』とわたしが言うとき、
14 da ængster du mig med Drømme, skræmmer mig op ved Syner,
あなたは夢をもってわたしを驚かし、幻をもってわたしを恐れさせられる。
15 så min Sjæl vil hellere kvæles. hellere dø end lide.
それゆえ、わたしは息の止まることを願い、わが骨よりもむしろ死を選ぶ。
16 Nu nok! Jeg lever ej evigt, slip mig, mit Liv er et Pust!
わたしは命をいとう。わたしは長く生きることを望まない。わたしに構わないでください。わたしの日は息にすぎないのだから。
17 Hvad er et Menneske, at du regner ham og lægger Mærke til ham,
人は何者なので、あなたはこれを大きなものとし、これにみ心をとめ、
18 hjemsøger ham hver Morgen, ransager ham hvert Øjeblik?
朝ごとに、これを尋ね、絶え間なく、これを試みられるのか。
19 Når vender du dog dit Øje fra mig, slipper mig, til jeg har sunket mit Spyt?
いつまで、あなたはわたしに目を離さず、つばをのむまも、わたしを捨てておかれないのか。
20 Har jeg syndet, hvad skader det dig, du, som er Menneskets Vogter? Hvi gjorde du mig til Skive, hvorfor blev jeg dig til Byrde?
人を監視される者よ、わたしが罪を犯したとて、あなたに何をなしえようか。なにゆえ、わたしをあなたの的とし、わたしをあなたの重荷とされるのか。
21 Hvorfor tilgiver du ikke min Synd og lader min Brøde uænset? Snart ligger jeg jo under Mulde, du søger mig - og jeg er ikke mere!
なにゆえ、わたしのとがをゆるさず、わたしの不義を除かれないのか。わたしはいま土の中に横たわる。あなたがわたしを尋ねられても、わたしはいないでしょう」。

< Job 7 >