< Esajas 45 >

1 Så siger HERREN til sin Salvede, til Kyros, hvis højre jeg greb for at nedstyrte Folk for hans Ansigt og løsne Kongernes Gjord, for at åbne Dørene for ham, så Portene ikke var stængt:
BAWIPA ni satui a awi e Sairas miphun hah a hmalah tabut sak hane hoi, siangpahrangnaw e taisawm rading sak hane hoi, a hmalah tho paawng sak hane hoi, kalupnae longkha khan hoeh nahanelah, aranglae kut hoi ka man e koevah hettelah a dei.
2 Selv går jeg frem foran dig, Hindringer jævner jeg ud; jeg sprænger Porte af Kobber og sønderhugger Slåer af Jern.
Kai ni na hmalah ka cei vaiteh, kânging hoeh e hah ka kânging sak han. Rahum longkha hah be ka raphoe vaiteh, tarennae thing hai be ka bouk han.
3 Jeg giver dig Mulmets Skatte, Rigdomme gemt i Løn, så du kender, at den, der kaldte dig ved Navn, er mig, er HERREN, Israels Gud.
BAWIPA min ka kaw e Isarel Cathut lah ka o e hah na panue thai nahan, khohmo thung e râw hah na poe vaiteh, hro e hnopai hah na poe han.
4 For Jakobs, min Tjeners, Skyld, for min udvalgtes, Israels, Skyld kalder jeg dig ved dit Navn, ved et Æresnavn, skønt du ej kender mig.
Bangkongtetpawiteh, ka san Jakop hoi ka rawi e Isarelnaw kecu dawk ka min lahoi na kaw e a tho. Kai na panuek awh hoeh eiteh min na phung awh.
5 HERREN er jeg, ellers ingen, uden mig er der ingen Gud; jeg omgjorder dig, endskønt du ej kender mig,
Kai teh Jehovah doeh, alouke khoeroe awm hoeh. Kai hoeh laipateh Cathut alouke roeroe awm hoeh.
6 så de kender fra Solens Opgang til dens Nedgang: der er ingen uden mig. HERREN er jeg, ellers ingen,
Kai hloilah alouke khoeroe awm hoeh tie hah kanîtho koehoi kanîloum totouh a panue thai awh nahan, na panue awh hoeh nakunghai, na keng na yeng pouh han. Kai teh Jehovah doeh alouke khoeroe awm hoeh.
7 Lysets Ophav og Mørkets Skaber, Velfærds Kilde og Ulykkes Skaber: Jeg er HERREN, der virker alt.
Angnae ka sak teh hmonae ka o sak, roumnae ka o sak, yawthoenae hai ka o sak, hete hnopueng ka sak e BAWIPA kai doeh.
8 Lad regne, I Himle deroppe, nedsend Retfærd, I Skyer, Jorden åbne sit Skød, så Frelse må spire frem og Retfærd vokse tillige. Jeg, HERREN, lader det ske.
Kalvannaw lathueng lahoi khorak sak haw, Tâmainaw lannae kho awi haw. Talai kamawng nateh rungngangnae hoi lannae paw awh naseh. Kai Jehovah ni hottelah ka o sak.
9 Ve den, der trættes med sit Ophav, et Skår kun blandt Skår af Jord! Siger Ler til Pottemager: "Hvad kan du lave?" hans Værk: "Du har ikke Hænder!"
Ama kasakkung ka taran e teh a yawkathout e lah ao. Talai hlaam thung dawk e hlaam rumram e ni, kasakkung koe bangpatet e lah maw na sak atipouh han maw. Hoehpawiteh, na kut ni a sak thai e banghai na thoum e awm hoeh ati han na maw.
10 Ve den, der siger til sin Fader: "Hvad kan du avle?" til sin Moder: "Hvad kan du føde?"
A na pa koe bangpatet e maw na khe, a manu koe bangpatet e maw na vawn, ka tet e tami teh a yawthoe.
11 Så siger HERREN, Israels Hellige, Fremtidens Ophav: I spørger mig om mine Børn, for mine Hænders Værk vil I råde!
Isarelnaw e Jehovah, Kathounge ni a dei e teh, ka tho hane hno hah kai koe het haw. Ka capanaw e kong hoi ka thaw tawk e kong dawk kâ na poe awh haw.
12 Det var mig, som dannede Jorden og skabte Mennesket på den; mine Hænder udspændte Himlen, jeg opbød al dens Hær;
Talai ka sak teh avan kaawm e tami ka sak. Ka kut hoi kalvan ka phai teh ransahu hah kâ ka poe.
13 det var mig, som vakte ham i Retfærd, jeg jævner alle hans Veje; han skal bygge min By og give mine bortførte fri ikke for Løn eller Gave, siger Hærskarers HERRE.
Ama teh lannae hoi ka kangdue sak teh, a lamthungnaw hah kalan sak han. Ka khopui hah a kangdue sak han. Thongim paung e ka taminaw hah aphu laipalah, tawkphu hai patho laipalah, cetsak naseh telah ransahu BAWIPA ni a ti.
14 Så siger HERREN: Ægyptens Løn, Ætiopiens Vinding, Sebæernes granvoksne Mænd, de skal komme og tilhøre dig, og dig skal de følge; de skal komme i Lænker og kaste sig ned for dig og bønfalde dig: "Kun hos dig er Gud, der er ingen anden Gud."
BAWIPA ni hettelah a dei, Izipnaw patetlah thawtawkkung hoi Ethiopia hno kayawtnaw hoi Sabeanaw ka rasang poung e naw hah nangmouh koe a tho awh vaiteh, na hnukkâbang e lah ao awh han. Sumrui pâkhi laihoi a tho awh han. Hottelah tabo nalaihoi barinae na poe awh han. Cathut teh nangmouh koe ao katang doeh. Alouklah khoeroe awm hoeh. Cathut alouke khoeroe awm hoeh telah nangmouh koe kâheinae a sak awh han.
15 Sandelig, du er en Gud, som er skjult, Israels Gud er en Frelser!
Oe Isarel Cathut, rungngangkung ama lungpouk lahoi kâhrawk e Cathut roeroe doeh.
16 Skam og Skændsel bliver alle hans Fjender til Del, til Hobe går Gudemagerne om med Skændsel.
Yeiraipo hoi ao awh han, abuemlah kayanae hoi ao awh han. Meikaphawk kasaknaw hah pouknae awm laipalah rei a cei awh han.
17 Israel frelses ved HERREN, en evig Frelse, i Evighed bliver I ikke til Skam og Skændsel.
Isarelnaw hah yungyoe hloutnae hoi BAWIPA ni a rungngang han. A yungyoe hoi a yungyoe totouh poutnae awm laipalah kayayeirai awm mahoeh toe.
18 Thi så siger HERREN, Himlens Skaber, han, som er Gud, som dannede Jorden, frembragte, grundfæsted den, ej skabte den øde, men danned den til at bebos: HERREN er jeg, ellers ingen.
Kalvan kasakkung BAWIPA ni ama teh Cathut, talai hai kasakkung lah ao. Ama ni talai hah a cak sak. Banglahai ka tho hoeh lah sak hoeh, tami o nahanelah a sak e doeh. Hettelah a dei, kai teh BAWIPA lah ka o, alouke khoeroe awm hoeh.
19 Jeg talede ikke i Løndom, i Mørkets Land, sagde ikke til Jakobs Æt: "Søg mig forgæves!" Jeg, HERREN, taler hvad ret er, forkynder, hvad sandt er.
Arulah hoi hmonae dawk lawk ka dei boihoeh. Ka rawi e Jakop miphun koe na tawng awh ka tet pouh boihoeh. Kai BAWIPA ni lannae lawk ka dei teh, kalan e lawk hah ouk ka dei.
20 Kom samlede hid, træd frem til Hobe, I Folkenes undslupne! Uvidende er de, som bærer et Billede af Træ, de, som beder til en Gud, der ikke kan frelse.
Kamkhueng awh nateh tho awh haw. Miphun ka kuep reknae dawk hoi ka hlout e naw, cungtalah na hnai awh haw. Thing meikaphawk kasaknaw, tami ka rungngang thai hoeh e, cathut koe ouk karatoumnaw ni panuenae roeroe tawn awh hoeh.
21 Forkynd det, kom frem dermed, lad dem rådslå sammen: Hvo kundgjorde dette tilforn, forkyndte det forud? Mon ikke jeg, som er HERREN? Uden mig er der ingen Gud, uden mig er der ingen retfærdig, frelsende Gud.
Dei pouh awh. Tâcawt sak haw. Pouknae kâpoe awh naseh. Ayan hoi apinimaw a panue sak, apinimaw a dei pouh boi. Kai BAWIPA ni ka sak e nahoehmaw. Kai laipalah Cathut alouke roeroe awm hoeh. Kalan e hoi rungngangkung Cathut lah ka o. Kai hoeh laipateh alouke roeroe awm hoeh.
22 Vend dig til mig og bliv frelst, du vide Jord, thi Gud er jeg, ellers ingen;
Talai pout totouh kaawm e pueng hah khenhaw! rungngang e lah awm hoeh. Bangkongtetpawiteh, kai teh Cathut lah ka o, alouke khoeroe awm hoeh.
23 jeg svor ved mig selv, fra min Mund kom Sandhed, mit Ord vender ikke tilbage: Hvert Knæ skal bøjes for mig, hver Tunge sværge mig til.
Khokpakhu hoi tami pueng ni ka hmalah a cuengkhuem awh han. Talai tami pueng ni ka hmalah thoe a kâbo awh hoi lawk a kam awh han. Lawk teh lannae hoi ka pahni dawk hoi a tâco vaiteh ban mahoeh toe.
24 "Kun hos HERREN," skal man sige, "er Retfærd og Styrke; til ham skal alle hans Avindsmænd komme med Skam."
BAWIPA dawk dueng lannae hoi thaonae ao telah a dei awh han. Ama koe a tho awh vaiteh, ama koe a lung kakuep hoeh e pueng teh yeirai a po awh han.
25 Ved HERREN når al Israels Æt til sin Ret og jubler.
Isarel ca catounnaw pueng BAWIPA dawk lannae lah o awh vaiteh, BAWIPA teh a bawilennae lah ao han telah a ti.

< Esajas 45 >