< Hebræerne 6 >

1 Lader os derfor forbigå Begyndelsesordet om Kristus og skride frem til Fuldkommenhed uden atter at lægge Grundvold med Omvendelse fra døde Gerninger og med Tro på Gud,
Diawu tubikeno viokisa thangu mu malongi ma thonono ma Klisto, vayi bika tubaluka kuidi malongi ma bakulutu mu kambu buela tula zifundasio. Bu dinsundula ti: balula khadulu yintotukilanga mu mavanga mannatanga ku lufua ayi mu minu mu Nzambi,
2 med Lære om Døbelser og Håndspålæggelse og dødes Opstandelse og evig Dom. (aiōnios g166)
mu malongi ma mbotokolo ayi ma thetokolo yi mioko, mu mfulukulu yi bafua ayi mu tsambusulu yi mvu ka mvu. (aiōnios g166)
3 Ja, dette ville vi gøre, såfremt Gud tilsteder det.
Buna buawu bobo tuela vanga enati Nzambi veni minsua.
4 Thi dem, som een Gang ere blevne oplyste og have smagt den himmelske Gave og ere blevne delagtige i den Helligånd
Bila bulendi baka bubela ko ti batu bobo batuama kienzolo, bobo babimba lueki lu dikaba di Diyilu, bobo baba kithuadi mu Pheve Yinlongo,
5 og have smagt Guds gode Ord og den kommende Verdens Kræfter, (aiōn g165)
bobo babimba lueki lu Mambu ma Nzambi ayi lulendo lu tsungi yidi ku ntuala, (aiōn g165)
6 og som ere faldne fra, - dem er det umuligt atter at forny til Omvendelse da de igen korsfæste sig Guds Søn og stille ham til Spot.
vayi bawu bua, buna balendi buela vutuka balula mavanga ko bila balembo bandi muana Nzambi va dikulusi mu diambu diawu vekaayi balembo mfuisi tsoni va meso ma batu.
7 Thi Jorden, som drikker den ofte derpå faldende Regn og frembringer Vækster, tjenlige for dem, for hvis Skyld den også dyrkes, får Velsignelse fra Gud;
Bila ntoto wowo wunokonongo zimvula ziwombo ayi weti buta bikunusu binsadulungu kuidi batu bobo bakununu wawu, buna Nzambi wunsakumunanga ntoto beni.
8 men når den bærer Torne og Tidsler, er den ubrugbar og Forbandelse nær; Enden med den er at brændes.
Vayi enati ntoto beni weti buta zitsolokoto ayi zitsendi buna wusiedi kadi luvalu ko. Buna weka nduka singu bosi tsukuluꞌandi yoko ku mbazu.
9 Dog, i Henseende til eder, I elskede! ere vi overbeviste om det bedre og det, som bringer Frelse, selv om vi tale således.
A bakundi ba luzolo, ka diambu ko tuntuba bobo vayi diana tusidi ti lubeki mambu malutidi mu mboti, mannatanga ku phulusu.
10 Thi Gud er ikke uretfærdig, så at han skulde glemme eders Gerning og den Kærlighed, som I have udvist imod hans Navn, idet I have tjent og tjene de hellige.
Bila Nzambi widi wusonga; kalendi zimbakana ko kisalu kioki lusala ayi luzolo lueno lolo lumonisa mu diambu di dizina diandi bu lusadila banlongo ayi lukidi ku basadila.
11 Men vi ønske, at enhver af eder må udvise den samme Iver efter den fulde Vished i Håbet indtil Enden,
Tutidi ti kadika mutu mu beno kamonisa bufula bu phila yoyi mu diambu di keba diana di duka nate kuna tsukulu;
12 for at I ikke skulle blive sløve, men efterfølge dem, som ved Tro og Tålmodighed arve Forjættelserne.
mu diambu lubika kituka miolo vayi lusokudila batu bobo beti vingila kiuka kioki bavanina tsila, mu minu ayi mu mvibudulu.
13 Thi da Gud gav Abraham Forjættelsen, svor han ved sig selv, fordi han ingen større havde at sværge ved, og sagde:
Nzambi bu kavana tsila kuidi Abalahami, Nzambi wulevila ndefi mu dizina diandi veka, bu kasia baka ko mutu wunkaka wunlutila wowo kafueti levila ndefi;
14 "Sandelig, jeg vil rigeligt velsigne dig og rigeligt mangfoldiggøre dig."
ayi wukamba ti: bukiedika, ndiela kusakumuna buwombo ayi ndiela todisa nkunꞌaku.
15 Og således opnåede han Forjættelsen ved at vente tålmodigt.
Mu mvibudulu yingolo Abalahami kavingidila ayi katambudila mambu momo mamvanina Nzambi tsila.
16 Mennesker sværge jo ved en større, og Eden er dem en Ende på al Modsigelse til Stadfæstelse.
Bila batu beta levila ndefi mu dizina di mutu wunkaka wubalutidi. Bila, mu diambu diawu, ndefi yidi dimbu mu manisa ziphakazioso.
17 Derfor, da Gud ydermere vilde vise Forjættelsens Arvinger sit Råds Uforanderlighed, føjede han en Ed dertil,
Diawu Nzambi bu kazola monisa kuidi batu bobo bela vinginina kiuka kiandi kioki kavanina tsila ti lukanu luandi lulendi baluka ko, buna wuleva ndefi.
18 for at vi ved to uforanderlige Ting, i hvilke det var umuligt, at Gud kunde lyve, skulde have en kraftig Opmuntring, vi, som ere flyede hen for at holde fast ved det Håb, som ligger foran os,
Mu diambu di mambu muadi malendi viakana ko, mawu mammonisa ti Nzambi kalendi vuna ko. Mu mawu tubaka bu kindusulu mu simbidila diana diodi tukubukulu, beto tumana baka suamunu.
19 hvilket vi have som et Sjælens Anker, der er sikkert og fast og går ind inden for Forhænget,
Diana diodi didi kuidi beto banga sengo kinsingiminanga muela, diana beni didi dikinda ayi dingolo. Diana beni dinkotanga, sabuka lido nate ku khati buangu kioki kilutidi nlongo,
20 hvor Jesus som Forløber gik ind for os, idet han efter Melkisedeks Vis blev Ypperstepræst til evig Tid. (aiōn g165)
kuna ku kota Yesu banga ntuami ntuala, mu diambu dieto. Wuyikidi pfumu yi zinganga Nzambi mu zithangu zioso banga buididi Meleshisedeki. (aiōn g165)

< Hebræerne 6 >