Lukas 4
1 Men Jesus vendte tilbage fra Jordan fuld af den Helligaand og blev ført af Aanden i Ørkenen
Isus, pljin dă Duh Svănt su ăntors dăm rijeka Jordan, šă ăl dušje Duhu păm pustinjur
2 i fyrretyve Dage, medens han blev fristet af Djævelen. Og han spiste intet i de Dage; og da de havde Ende, blev han hungrig.
četrdeset zălji, hunđi u fost ănšjirkat dă la draku. Ăm zăljiljelje nu u mănkat njimika, šă kănd u vinjit do kraja jăl are flămănd.
3 Og Djævelen sagde til ham: „Dersom du er Guds Søn, da sig til denne Sten, at den skal blive Brød.‟
Draku ju zăs atunšje: “Dakă ješć tu Fišjoru alu Dimizov zapovijedalešći alu petrilješće să să fakă pită.”
4 Og Jesus svarede ham: „Der er skrevet: Mennesket skal ikke leve af Brød alene.‟
Isus ju ăntors vorba: “Skris ăj ăm svăntă kenvija: ‘Lume nu kustă numa dăm pită.’”
5 Og han førte ham op og viste ham alle Verdens Riger i et Øjeblik.
Draku lu dus pă jăl pă planină naltă, šă ăm unu moment draku ju arătat aluj kutotu kraljevstvo dă svet.
6 Og Djævelen sagde til ham: „Dig vil jeg give hele denne Magt og deres Herlighed; thi den er mig overgiven, og jeg giver den, til hvem jeg vil.
Šă draku ju zăs aluj: “Ju cuj da kutotu pučeresta šă măndremesta kari ăj dată mijă, šă ju pot da alu šinji gănđesk.
7 Dersom du altsaa vil tilbede mig, skal den helt tilhøre dig.‟
Kănd čaj klanjali la minji, ju caš da kutotu cijă.”
8 Og Jesus svarede ham og sagde: „Der er skrevet: Du skal tilbede Herren din Gud og tjene ham alene.‟
Isus ju ăntors vorba: “Skris ăj ăm svăntă kenvija: ‘Alu Domnu, Dimizovu atov numa klanjaleščići šă pă jăl služulešči!”
9 Og han førte ham til Jerusalem og stillede ham paa Helligdommens Tinde og sagde til ham: „Dersom du er Guds Søn, da kast dig ned herfra;
Dă pă aje draku lu dus ăm varuš Jeruzalem šă lu pusălă pă maj nalt lok dă Hram. Atunšje ju zăs aluj: “Dakă ješć tu Fišjoru alu Dimizov, seri žos!
10 thi der er skrevet: Han skal give sine Engle Befaling om dig, at de skulle bevare dig,
Kă ăj skris ăm svăntă kenvija: ‘Jăl u zapovjedali alu anđelji aluj să či păzaskă’,
11 og at de skulle bære dig paa Hænderne, for at du ikke skal støde din Fod paa nogen Sten.‟
šă ‘ču dušji pă mănă să nu či luvešć ku pišjorilje ăm petră.’”
12 Og Jesus svarede og sagde til ham: „Der er sagt: Du maa ikke friste Herren din Gud.‟
Isus ăntoršji vorba: “U zăs ăj ăm svăntă kenvija: ‘Nu ănšjirka pă Domnu Dimizovu atov!’”
13 Og da Djævelen havde endt al Fristelse, veg han fra ham til en Tid.
Atunšje kănd u trikut draku ku toći ănšjirkalurlje, lu lăsat pă jăl pă una vreme.
14 Og Jesus vendte i Aandens Kraft tilbage til Galilæa, og Rygtet om ham kom ud i hele det omliggende Land.
Isus meržji ăm napoj ăm lok dă Galileja ăm pučere lu Duh, šă vorbi dă jăl sor apukat să kružulaskă păšćitot ăm aje regijă.
15 Og selv lærte han i deres Synagoger og blev prist af alle.
Jăl ănvăca ăm sinagogurlje alor šă toc ăl slavale.
16 Og han kom til Nazareth, hvor han var opfødt, og gik efter sin Sædvane paa Sabbatsdagen ind i Synagogen og stod op for at forelæse.
Jăl u vinjit ăm varuš dă Nazaret, hunđi jăl u kriskut šă pă običaju aluj, jăl u mers sămbăta ăm sinagogă. Šă su skulat să čitalaskă.
17 Og man gav ham Profeten Esajas's Bog, og da han slog Bogen op, fandt han det Sted, hvor der stod skrevet:
U dată la jăl svitak dă la proroku Izaija, a jăl u dăsvkut svitku šă u aflat lok hunđi skrijă:
18 „Herrens Aand er over mig, fordi han salvede mig til at forkynde Evangelium for fattige; han har sendt mig for at forkynde fangne, at de skulle lades løs, og blinde, at de skulle faa deres Syn, for at sætte plagede i Frihed,
“Duhu alu Domnuluj ăj pă minji dasupra. Dăm ala rănd jăl mu izabralit pă minji să vă propovjedalaskă Hir fălos la sărašj. Jăl mu mănat pă minji să spuj alu hej šje ăs ljigac kă poći să fijă dăsvăkuc šă lu orb kă poći să vadă šă să đe slobodă alu hej tlačalic,
19 for at forkynde et Herrens Naadeaar.‟
šă să proglasalesk anu pljin dă milă alu Domnuluj.”
20 Og han lukkede Bogen sammen og gav Tjeneren den igen og satte sig; og alles Øjne i Synagogen stirrede paa ham.
Isus u ănčis svitku šă u dat ăm napoj la pomoćniku šă u šăzut. Šă toc ku oči ăm sinagoga u mucăt pă jăl.
21 Men han begyndte at sige til dem: „I Dag er dette Skriftord gaaet i Opfyldelse for eders Øren.‟
Su apukat să ănveci: “Astăs asta svăntă karči, kari ac auzăt ku urečilje avoštri, su ispunulităsă.”
22 Og de berømmede ham alle og undrede sig over de livsalige Ord, som udgik af hans Mund, og de sagde: „Er dette ikke Josefs Søn?‟
Jej toc să ămira la toći vorbilje dă milă šje kăđe dă pă gura aluj. Šă jej su ăntribat: “Nuj jăl fišjoru alu Josip?”
23 Og han sagde til dem: „I ville sikkerlig sige mig dette Ordsprog: Læge! læg dig selv; gør ogsaa her i din Fædreneby saa store Ting, som vi have hørt ere skete i Kapernaum.‟
Jăl lju zăs: “Ăj una izrekă kari sigurno ac pripunji pă minji. A šă meržji: ‘Doktoru, ăntrămăći pă činji săngur!’ Kutotu aj făkut, kum anj auzăt, ăm varuš dă Kafarnaum, fă šă aišje, ăm kraju atov!”
24 Men han sagde: „Sandelig, siger jeg eder, at ingen Profet er anerkendt i sit Fædreland.
Šă jăl u zăs: “Anume, ju vă zăk niti unu prorok nu u fost ăm benji apukat ăm kraju aluj.
25 Men jeg siger eder i Sandhed: Der var mange Enker i Israel i Elias's Dage, da Himmelen var lukket i tre Aar og seks Maaneder, den Gang der var en stor Hunger i hele Landet;
Anume, ju vă zăk, kănd ăm doba alu proroku Ilija ăm Izrael, noru are ănčis a ploje nu kăđe tri aj šă šinšj lunj šă are mari fomi păm totă pămăntu šă asre mulći vădojur ăm Izrael.
26 og til ingen af dem blev Elias sendt uden til Sarepta ved Sidon til en Enke.
Tot Ilija nu u fost mănat la njišj unu dăm jej osim la vădoja ăm Sarfata dapropi dă varušu Sidon.
27 Og der var mange spedalske i Israel paa Profeten Elisas Tid, og ingen af dem blev renset, uden Syreren Naman.‟
Isto aša ăm vreme dă prorok Elizeja asre mulc gubavcur ăm pămăntu dă Izrael. Šă njiš unu dăm jej nor fost čistilic osim Naamana Sirijaca.”
28 Og alle, som vare i Synagogen, bleve fulde af Harme, da de hørte dette.
Kănd ur auzăt, toc ăm sinagogă asre tari mirgiš,
29 Og de stode op og stødte ham ud af Byen og førte ham hen til Skrænten af det Bjerg, paa hvilket deres By var bygget, for at styrte ham ned.
jej sur skulat sus šă lur mănatulă afară dăm varuš. Jej lur dus pă jăl pă maj nalt đal pă kari are varušu făkut, ăm namjeră să ăl ămpingă žos să ăl amori.
30 Men han gik igennem, midt imellem dem, og drog bort.
Ali jăl u fužjit ăntri jej šă u mers pă kalje aluj.
31 Og han kom ned til Kapernaum, en By i Galilæa, og lærte dem paa Sabbaterne.
Jăl u mers žos ăm Kafarnaum ăm varuš dă Galileja. Šă akulo sămbăta ănvăca.
32 Og de bleve slagne af Forundring over hans Lære, thi hans Tale var med Myndighed.
Lume asre ămirac la ănvăcală aluj daje kă vorba aluj asre pljinji dă pučeri.
33 Og i Synagogen var der et Menneske, som havde en uren ond Aand, og han raabte med høj Røst:
Unu dăm ominjije ăm sinagogă ave rov duh ăm jăl, aje are drak. Šă jăl u mužjit ku graju glasnik:
34 „Ak! hvad have vi med dig at gøre, Jesus af Nazareth? Er du kommen for at ødelægge os? Jeg kender dig, hvem du er, du Guds hellige.‟
“A! Tu Isus dăm Nazaret, šje gănđešći dă la noj? Aj vinjit să nji uništilec? Ju šćuv benji šjinji ješć tu, tu Svăntu alu Dimizov!”
35 Og Jesus truede ham og sagde: „Ti, og far ud af ham!‟ Og den onde Aand kastede ham ind imellem dem og for ud af ham uden at have gjort ham nogen Skade.
Isus lu lot pă frikă šă ju zăs: “Fi putuljit! Hajde afar dăm omusta odma!” Drakula lu vărljit pă omula žos ăm nenće alu toc šă u jăšăt afară, šă njimik nu ju făkut.
36 Og der kom en Rædsel over alle; og de talte med hverandre og sagde: „Hvad er dog dette for et Ord; thi han byder over de urene Aander med Myndighed og Kraft, og de fare ud?‟
Eje kari ur văzut asre tari ămirac šă zăšje una lu alt: “Šjefăldă vorba ăj asta? Ku autoritet šă ku pučeri šă relji duhovur jašă afară pă vorba aluj!”
37 Og Rygtet om ham udbredtes alle Vegne i det omliggende Land.
Hiru dă jăl u mers ăm tot kotu dă regijă ăntragă.
38 Men han stod op og gik fra Synagogen ind i Simons Hus; og Simons Svigermoder plagedes af en stærk Feber; og de bade ham for hende.
Kănd u fužjit dăm sinagogă jăl u mers la Šimun akasă. Akulo asre sokra alu Šimun ăm pat bičagă ku fok mari ăm je. Šă jej lor ăntribat pă jăl să ăj ažući.
39 Og han stillede sig hen over hende og truede Feberen, og den forlod hende. Men hun stod straks op og vartede dem op.
Isus u mers la je u lot pă frikă pă foku šă foku u lăsatu. Je odma su skulatăsă šă su apukat să lji poslužulaskă.
40 Men da Solen gik ned, førte alle de, som havde syge med alle Haande Svagheder, dem til ham; og han lagde Hænderne paa hver enkelt af dem og helbredte dem.
Mar kănd să slăbuze sorilje žos toc kari ave njam šă urtaš dăm mulči bičišugur ljor adus la jăl. Šă jăl lju ăntrimat aša dă jăl punje mănjilje aluj pă jej unu pă kići unu.
41 Ogsaa onde Aander fore ud af mange, raabte og sagde: „Du er Guds Søn; ‟ og han truede dem og tillod dem ikke at tale, fordi de vidste, at han var Kristus.
Mulc dăm jej ave drašj ăm jej šă kum jăše afară, drašjije dăm jej mužje: “Tu ješć Fišjoru alu Dimizov!” Ali jăl lju răspită šă nu lji dăđe să svitaskă kă jej šćije ka jăl ăj Krist.
42 Men da det var blevet Dag, gik han ud og drog til et øde Sted; og Skarerne ledte efter ham; og de kom hen til ham, og de holdt paa ham, for at han ikke skulde gaa fra dem.
Mar kum vinje zuva jăl u fužjit dăm kasă pă lok pustulot. Gărmadă dă lumi ăl kuta, šă kănd lor aflată gănđe să ăl căjă să nu fugă dă la jej.
43 Men han sagde til dem: „Ogsaa for de andre Byer bør jeg forkynde Evangeliet om Guds Rige; thi dertil blev jeg udsendt.‟
Ali Isus lju zăs: “Ju trăbă să mă duk ăm alčilje varušur să spuj Hir fălos dă kraljevstva alu Dimizov. Dăm asta rănd am fost mănat pă pămănt.”
44 Og han prædikede i Galilæas Synagoger.
Šă aša u mers să propovjedalaskă păm sinagogur ăm Judeja.
