< Aabenbaringen 16 >

1 Og jeg hørte en høj Røst fra Templet sige til de syv Engle: Gaar hen og udgyder Guds Harmes syv Skaaler over Jorden!
Basa ma, au rena haraꞌ mahereꞌ sa kalua mia Ume Hule-oꞌeꞌ, parenda ate kahituꞌ ra nae, “Mii leo! Oꞌo mendi bokor naa ra fo mbori Lamatualain nasaborin raefafoꞌ neu.”
2 Og den første gik hen og udgød sin Skaal over Jorden, og der kom slemme og onde Bylder paa de Mennesker, som havde Dyrets Mærke, og dem, som tilbade dets Billede.
Rena taꞌo naa, ma ate kaesan mbori bokor na isin raefafoꞌ nema. Aiboiꞌ ma, calaka dai basa atahori mana simbo rita banda deꞌulakaꞌ a dedꞌedꞌen, ma atahori mana songgo paton a. Basa se dai bisu manamburuꞌ nambetan seli.
3 Og den anden Engel udgød sin Skaal i Havet, og det blev til Blod som af en død, og hver levende Sjæl i Havet døde.
Ate karuan mbori bokor na isin tasi neu. Aiboiꞌ ma, tasi oeꞌ a dadꞌi raaꞌ manamburuꞌ onaꞌ atahori mates raan. De mate hendi basa mana masodꞌa sia tasiꞌ a.
4 Og den tredje Engel udgød sin Skaal i Floderne og Vandkilderne, og de bleve til Blod.
Basa naa ma, ate katelun mbori bokor na isin nisiꞌ loe no oe-mataꞌ ra. Boe ma basa oe ra dadꞌi raaꞌ.
5 Og jeg hørte Vandenes Engel sige: Retfærdig er du, som er, og som var, du hellige, fordi du har fældet denne Dom;
Boe ma au rena ate esa mia sorga mana parenda basa oe-mataꞌ ra sia raefafoꞌ. Ana koa-kio Lamatualain oi, “O Lamatuaꞌ! Lamatualain meumareꞌ! Lamatualain nda ma salaꞌ sa! Lamatualain sia eniꞌ a fefeun, Boe ma sia losa doo nduꞌu-dꞌoon. Lamatualain naꞌetuꞌ dedꞌeat no ndoo-tetuꞌ. Lamatualain naꞌondaꞌ huku-dokiꞌ tungga ndoon.
6 thi de have udøst helliges og Profeters Blod, og du har givet dem Blod at drikke; de ere det værd.
Atahori rasaiꞌ Lamatualain atahori nara raa nara. Atahori tao risa Lamatualain mana ola-ola nara ena. Naa de, Lamatualain naꞌasusuuꞌ se fo ara o rinu raaꞌ boe. Naa de, Lamatualain bala-bꞌae se no huku-doki matetuꞌ.”
7 Og jeg hørte Alteret sige: Ja, Herre, Gud, du almægtige! sande og retfærdige ere dine Domme.
Basa naa ma, au rena haraꞌ sa mia mei tutunu-hohotuꞌ a, nataa nae, “Tebꞌe! Lamatualain mana koasa. Tebꞌe! Lamatualain manaseliꞌ. Lamatualain mana naꞌetuꞌ dedꞌeat no matetuꞌ. Lamatualain mana naꞌondaꞌ huku-dokiꞌ tungga ndoon.
8 Og den fjerde Engel udgød sin Skaal over Solen; og det blev givet den at brænde Menneskene med Ild.
Basa ma, ate kahaan mbori bokor na isin nisiꞌ relo a. Aiboiꞌ ma, relo a natobꞌi nala seli, losa atahori ra rou nara elao.
9 Og Menneskene brændtes i stor Hede og bespottede Guds Navn, som har Magt over disse Plager; og de omvendte sig ikke til at give ham Ære.
Basa atahori rou mana elaoꞌ ra, ndondon Lamatualain naran, huu Ana mana denu haitua calaka neu se. Mae onaꞌ naa o, nda hambu atahori esa doaꞌ sa boe, fo baliꞌ risiꞌ Lamatualain, ma koa-kio E.
10 Og den femte Engel udgød sin Skaal over Dyrets Trone; og dets Rige blev formørket, og de tyggede deres Tunger af Pine.
Basa ma ate kaliman mbori bokor na isin neu banda deꞌulakaꞌ a kadera parendan. Aiboiꞌ ma, hatu-kikibuꞌ tatana nala basa atahori mana songgo e, losa ara henggu nisi nara, fo bisa raꞌatataaꞌ doidꞌosoꞌ a.
11 Og de bespottede Himmelens Gud for deres Piner og for deres Bylder; og de omvendte sig ikke fra deres Gerninger.
Ara o ndondon Lamatualain sia sorga, huu bisu nara rambeta seli. Mae onaꞌ naa o, nda hambu atahori esa naloeꞌ tao deꞌulakaꞌ sa, fo baliꞌ nisiꞌ Lamatualain.
12 Og den sjette Engel udgød sin Skaal over den store Flod Eufrat; og dens Vand borttørredes, for at Vejen kunde beredes for Kongerne fra Solens Opgang.
Boe ma ate kaneen mbori bokor na isin nisiꞌ loe monaeꞌ sa, naran Efrat. Ma loe a madꞌa neuꞌ ena. De ara tao dalaꞌ sia naa fee neu maneꞌ ra ro soldꞌadꞌu mana rae rema mia seriꞌ rulu.
13 Og jeg saa, at der af Dragens Mund og af Dyrets Mund og af den falske Profets Mund udgik tre urene Aander, som lignede Padder.
Boe ma ita nitu deꞌulakaꞌ telu. Mata-ao nara onaꞌ nggedꞌe e. Esa dea nema mia mengge-buta a bafan. Esa dea nema mia banda deꞌulaka nenetatiꞌ a bafan. Ma esa fai dea nema mia banda mana pepeko-lelekoꞌ a bafan.
14 Thi de ere Dæmoners Aander, som gøre Tegn; og de gaa ud til hele Jorderiges Konger for at samle dem til Krigen paa Guds, den almægtiges, store Dag.
Nitu kateluꞌ naa ra raꞌena koasa fo tao manadadꞌiꞌ mataꞌ-mataꞌ. Ara dea rema randa ro basa maneꞌ sia raefafoꞌ, ma kokoe se fo reu ratati labꞌan Lamatualain mana koasa manaseliꞌ a. Te faiꞌ fo ara rae reu ratati labꞌan Lamatualain naa, naeni Lamatualain fain fo naꞌetuꞌ nala nae nasenggiꞌ basa musu nara.
15 — Se, jeg kommer som en Tyv. Salig er den, som vaager og bevarer sine Klæder, saa han ikke skal gaa nøgen, og man skal se hans Skam. —
Mamanaꞌ fo ara maheluꞌ rae raꞌabꞌue siaꞌ a fo reu ratati, dedꞌea Ibrani oi, Armagedon. Yesus Kristus o olaꞌ nae, “Misinedꞌa malolole! Aiboiꞌ neu ena, Au uma onaꞌ naꞌo fo atahori nda bubꞌuluꞌ sa. Atahori mana beꞌe no nanea no bua-baꞌu manadaiꞌ ara onton. Huu leleꞌ Au uma, ana nda hambu mae sa, huu atahori nda rita maꞌaholan sa.”
16 Og de samlede dem til det Sted, som kaldes paa Hebraisk Harmagedon.
17 Og den syvende Engel udgød sin Skaal i Luften; og fra Templet, fra Tronen udgik der en høj Røst, som sagde: Det er sket.
Basa de, ate kahitun mbori bokor na isin nisiꞌ anin. Ma Lamatualain olaꞌ nahereꞌ mia kadera parendan mia Ume Hule-oꞌeꞌ a nae, “Basa ena! Basa nasa Ngga nenemboriꞌ ena!”
18 Og der kom Lyn og Røster og Tordener; og der blev et stort Jordskælv, hvis Mage ikke har været, siden der blev Mennesker til paa Jorden, et saadant Jordskælv, saa stort.
Boe ma lalai a hadok neu-nema ma ndelas ndukurulu naꞌatututeꞌ. Ma rae nanggenggo manaseliꞌ, fo nda feꞌe parna dadꞌi sia raefafoꞌ ia sa.
19 Og den store Stad blev til tre Dele, og Folkeslagenes Stæder faldt; og Gud kom det store Babylon i Hu for at give det Bægeret med sin Vredes Harmes Vin.
Leleꞌ naa, Lamatualain nda liliiꞌ kota Babel deꞌulakan sa. Ana tao rae a nanggenggo manaseliꞌ, losa Kota manaseliꞌ naa natafaꞌa neu telu. Ana tao taꞌo naa, fo atahori Babel medꞌa rita nasan. Kota-kota feaꞌ sia raefafoꞌ o raꞌaloli boe.
20 Og hver Ø flyede, og Bjerge bleve ikke fundne.
Leleꞌ naa pulu-pulu ra tena reu ena, ma lete-leteꞌ ra o mopo basa se boe.
21 Og en stærk Hagel, centnertung, faldt ned fra Himmelen paa Menneskene; og Menneskene bespottede Gud for Hagelens Plage, thi dens Plage var meget stor.
Hambu udꞌan es fatu monaeꞌ tudꞌa mia lalai de tuni nala atahori. Es fatu naa ra bera nara, ruma losa kilo haa nulu. Huu udꞌan es tao doidꞌoso se, naa de atahori ndondon Lamatualain.

< Aabenbaringen 16 >