Lukas 17

1 Men han sagde til sine Disciple: „Det er umuligt, at Forargelser ikke skulde komme; men ve den, ved hvem de komme!

E disse aos discípulos: É impossível que não venham escândalos, mas ai daquele por quem vierem!

2 Det er bedre for ham, om en Møllesten er lagt om hans Hals, og han er kastet i Havet, end at han skulde forarge een af disse smaa.

Melhor lhe fôra que lhe pusessem ao pescoço uma mó de atafona, e fosse lançado ao mar, do que escandalizar um destes pequenos.

3 Vogter paa eder selv! Dersom din Broder synder, da irettesæt ham; og dersom han angrer, da tilgiv ham!

Olhai por vós mesmos. E, se teu irmão pecar contra ti, repreende-o, e, se ele se arrepender, perdoa-lhe.

4 Og dersom han syv Gange om Dagen synder imod dig og syv Gange vender tilbage til dig og siger: Jeg angrer det, da skal du tilgive ham.‟

E, se pecar contra ti sete vezes no dia, e sete vezes no dia tornar a ti, dizendo: Arrependo-me; perdoa-lhe.

5 Og Apostlene sagde til Herren: „Giv os mere Tro!‟

Disseram então os apóstolos ao Senhor: acrescenta-nos a fé.

6 Men Herren sagde: „Dersom I havde Tro som et Sennepskorn, da kunde I sige til dette Morbærfigentræ: Ryk dig op med Rode, og plant dig i Havet, og det skulde adlyde eder.

E disse o Senhor: Se tivesseis fé como um grão de mostarda, direis a esta amoreira: Desarreiga-te daqui, e planta-te no mar; e vos obedeceria.

7 Men hvem af eder, som har en Tjener, der pløjer eller vogter, siger til ham, naar han kommer hjem fra Marken: Gaa straks hen og sæt dig til Bords?

E qual de vós terá um servo lavrando ou apascentando, e, voltando ele do campo, lhe diga: Chega-te, e assenta-te à mesa?

8 Vil han ikke tværtimod sige til ham: Tilbered, hvad jeg skal have til Nadvere, og bind op om dig, og vart mig op, medens jeg spiser og drikker; og derefter maa du spise og drikke?

E não lhe diga antes: Prepara-me a ceia, e cinge-te, e serve-me, até que tenha comido e bebido, e depois comerás e beberás tu?

9 Mon han takker Tjeneren, fordi han gjorde det, som var befalet? Jeg mener det ikke.

Porventura dá graças ao tal servo, porque fez o que lhe foi mandado? Creio que não.

10 Saaledes skulle ogsaa I, naar I have gjort alle de Ting, som ere eder befalede, sige: Vi ere unyttige Tjenere; kun hvad vi vare skyldige at gøre, have vi gjort.‟

Assim também vós, quando fizerdes tudo o que vos for mandado, dizei: Somos servos inúteis, porque fizemos somente o que devíamos fazer.

11 Og det skete, medens han var paa Vej til Jerusalem, at han drog midt imellem Samaria og Galilæa.

E aconteceu que, indo ele a Jerusalém, passou pelo meio da Samaria e da Galiléia;

12 Og da han gik ind i en Landsby, mødte der ham ti spedalske Mænd, som stode langt borte,

E, entrando numa certa aldeia, sairam-lhe ao encontro dez homens leprosos, os quais pararam de longe;

13 og de opløftede Røsten og sagde: „Jesus, Mester, forbarm dig over os!‟

E levantaram a voz, dizendo: Jesus, Mestre, tem misericórdia de nós.

14 Og da han saa dem, sagde han til dem: „Gaar hen og fremstiller eder for Præsterne!‟ Og det skete, medens de gik bort, bleve de rensede.

E ele, vendo-os, disse-lhes: Ide, e mostrai-vos aos sacerdotes. E aconteceu que, indo eles, ficaram limpos.

15 Men en af dem vendte tilbage, da han saa, at han var helbredet, og priste Gud med høj Røst.

E um deles, vendo que estava são, voltou glorificando a Deus em alta voz;

16 Og han faldt paa sit Ansigt for hans Fødder og takkede ham; og denne var en Samaritan.

E caiu aos seus pés, com o rosto em terra, dando-lhe graças: e este era samaritano.

17 Men Jesus svarede og sagde: „Bleve ikke de ti rensede? hvor ere de ni?

E, respondendo Jesus, disse: Não foram dez os limpos? E onde estão os nove?

18 Fandtes der ingen, som vendte tilbage for at give Gud Ære, uden denne fremmede?‟

Não houve quem voltasse a dar glória a Deus senão este estrangeiro?

19 Og han sagde til ham: „Staa op, gaa bort; din Tro har frelst dig!‟

E disse-lhe: Levanta-te, e vai; a tua fé te salvou.

20 Men da han blev spurgt af Farisæerne om, naar Guds Rige kommer, svarede han dem og sagde: „Guds Rige kommer ikke saaledes, at man kan vise derpaa.

E, interrogado pelos fariseus sobre quando havia de vir o reino de Deus, respondeu-lhes, e disse: O reino de Deus não vem com aparência exterior.

21 Ikke heller vil man sige: Se her, eller: Se der er det; thi se, Guds Rige er inden i eder.‟

Nem dirão: ei-lo aqui, ou, ei-lo ali; porque eis que o reino de Deus está entre vós.

22 Men han sagde til Disciplene: „Der skal komme Dage, da I skulle attraa at se en af Menneskesønnens Dage, og I skulle ikke se den.

E disse aos discípulos: Dias virão em que desejareis ver um dos dias do Filho do homem, e não o vereis.

23 Og siger man til eder: Se der, eller: Se her er han, saa gaar ikke derhen, og løber ikke derefter!

E dir-vos-ão: ei-lo aqui, ou, ei-lo ali está; não vades, nem os sigais:

24 Thi ligesom Lynet, naar det lyner fra den ene Side af Himmelen, skinner til den anden Side af Himmelen, saaledes skal Menneskesønnen være paa sin Dag.

Porque, como o relâmpago, fuzilando de uma parte debaixo do céu, resplandece até à outra debaixo do céu, assim será também o Filho do homem no seu dia.

25 Men først bør han lide meget og forkastes af denne Slægt.

Mas primeiro convém que ele padeça muito, e seja reprovado por esta geração.

26 Og som det skete i Noas Dage, saaledes skal det ogsaa være i Menneskesønnens Dage:

E, como aconteceu nos dias de Noé, assim será também nos dias do Filho do homem:

27 De spiste, drak, toge til Ægte, bleve bortgiftede indtil den Dag, da Noa gik ind i Arken, og Syndfloden kom og ødelagde alle.

Comiam, bebiam, casavam e davam-se em casamento, até ao dia em que Noé entrou na arca, e veio o dilúvio, e os consumiu a todos.

28 Ligeledes, som det skete i Loths Dage: De spiste, drak, købte, solgte, plantede, byggede;

Como também da mesma maneira aconteceu nos dias de Lot: comiam, bebiam, compravam, vendiam, plantavam e edificavam.

29 men paa den Dag, da Loth gik ud af Sodoma, regnede Ild og Svovl ned fra Himmelen og ødelagde dem alle:

Mas no dia em que Lot saiu de Sodoma, choveu do céu fogo e enxofre, e os consumiu a todos.

30 paa samme Maade skal det være paa den Dag, da Menneskesønnen aabenbares.

Assim será no dia em que o Filho do homem se há de manifestar.

31 Paa den Dag skal den, som er paa Taget og har sine Ejendele i Huset, ikke stige ned for at hente dem; og ligesaa skal den, som er paa Marken, ikke vende tilbage igen!

Naquele dia, quem estiver no telhado, e as suas alfaias em casa, não desça a toma-las; e, da mesma sorte, o que estiver no campo não volte para traz.

32 Kommer Loths Hustru i Hu!

Lembrai-vos da mulher de Lot.

33 Den, som søger at bjærge sit Liv, skal miste det; og den, som mister det, skal beholde Livet.

Qualquer que procurar salvar a sua vida perde-la-á, e qualquer que a perder salva-la-a.

34 Jeg siger eder: I den Nat skulle to Mænd være paa eet Leje; den ene skal tages med, og den anden skal lades tilbage.

Digo-vos que naquela noite estarão dois numa cama; um será tomado, e outro será deixado.

35 To Kvinder skulle male paa samme Kværn; den ene skal tages med, og den anden skal lades tilbage.

Duas estarão juntas, moendo; uma será tomada, e outra será deixada.

36 [To Mænd skulle være paa Marken; den ene skal tages med, og den anden skal lades tilbage.‟]

Dois estarão no campo; um será tomado, o outro será deixado.

37 Og de svare og sige til ham: „Hvor, Herre?‟ Men han sagde til dem: „Hvor Aadselet er, der ville ogsaa Ørnene samle sig.‟

E, respondendo, disseram-lhe: Onde, Senhor? E ele lhes disse: Onde estiver o corpo, ai se ajuntarão as águias.