< 诗篇 144 >

1 大卫的诗。 耶和华—我的磐石是应当称颂的! 他教导我的手争战, 教导我的指头打仗。
Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,
2 他是我慈爱的主,我的山寨, 我的高台,我的救主, 我的盾牌,是我所投靠的; 他使我的百姓服在我以下。
mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!
3 耶和华啊,人算什么,你竟认识他! 世人算什么,你竟顾念他!
Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?
4 人好像一口气; 他的年日如同影儿快快过去。
Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.
5 耶和华啊,求你使天下垂,亲自降临, 摸山,山就冒烟。
Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!
6 求你发出闪电,使他们四散, 射出你的箭,使他们扰乱。
Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!
7 求你从上伸手救拔我, 救我出离大水, 救我脱离外邦人的手。
Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,
8 他们的口说谎话; 他们的右手起假誓。
dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.
9 神啊,我要向你唱新歌, 用十弦瑟向你歌颂。
Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,
10 你是那拯救君王的; 你是那救仆人大卫脱离害命之刀的。
du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.
11 求你救拔我, 救我脱离外邦人的手。 他们的口说谎话; 他们的右手起假誓。
Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!
12 我们的儿子从幼年好像树栽子长大; 我们的女儿如同殿角石, 是按建宫的样式凿成的。
So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,
13 我们的仓盈满,能出各样的粮食; 我们的羊在田间孳生千万。
so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,
14 我们的牛驮着满驮, 没有人闯进来抢夺, 也没有人出去争战; 我们的街市上也没有哭号的声音。
so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.
15 遇见这光景的百姓便为有福! 有耶和华为他们的 神,这百姓便为有福!
Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.

< 诗篇 144 >