< 诗篇 130 >
En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
2 主啊,求你听我的声音! 愿你侧耳听我恳求的声音!
Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
6 我的心等候主, 胜于守夜的,等候天亮, 胜于守夜的,等候天亮。
Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
7 以色列啊,你当仰望耶和华! 因他有慈爱,有丰盛的救恩。
Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.