Mikah 2
1 Yonnae sak hanlah ikhun dawk hoi kahawihoehe kho pouk e patetlah khodai torei, ka sak e tami teh a yawthoe awh.
Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt.
2 Ayânaw e imlaw lungraduek awh teh, tahma lah ka lawm e tami hoi a im hai thoseh, tongpa hoi a hnopai hai thoseh, a lawp awh teh a pacekpahlek awh.
De attrår marker og røver dem, de attrår hus og tar dem, de gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvelodd.
3 Hatdawkvah, BAWIPA ni a dei eiteh, na lahuen hlouthoehnae, lû na loungoukhoehnae rucatnae imthungkhu dawk ka pha sak han. Runae teh hot patet e tueng lah ao han.
Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekt, ulykker som I ikke skal kunne ryste av eders hals, og I skal ikke kunne gå med høireist hode; for det blir en ond tid.
4 Hatnae tueng nah, bangnuenae lawk lah hno awh vaiteh, lungmathoenae lah a sak awh hane teh, maimouh teh rawk katang awh toe. Ka miphun ni a coe hane kawi ka kut dawk hoi bout a la toe. Maimae laikawknaw na lawp awh teh ayânaw hah a rei toe.
På den dag skal folk istemme en spottevise over eder og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt; mitt folks arvelodd skifter han ut til andre, se, hvorledes han tar den fra mig! Til frafalne deler han ut våre jorder.
5 Hatdawkvah, kamkhueng e Cathut e taminaw koe na coe awh hanelah ka bangnue hane tami awm mahoeh.
Derfor skal du ingen ha som drar målesnor over nogen jordlodd i Herrens menighet.
6 Profetnaw, profet lawk dei hanh awh. Ahnimanaw kayasak nahanlah profet lawk pâpho awh mahoeh.
Prek ikke! Så preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord.
7 BAWIPA e Muitha teh ngang lah ao maw. Hote hnonaw na sak a na maw, telah Isarelnaw a pacei navah kalan e hno ka sak e tami teh ka lawk lahoi aphu a hmu nahoehmaw.
Hvilket ord, du Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det således han pleier å gå frem? Er ikke mine ord gode mot den som vandrer ærlig?
8 Ayan hoi doeh Ka taminaw ni na taran awh toe. Taran tuknae koehoi a ban awh teh runae taket awh laipalah, kacetnaw e avan angki hoi athung angki hah a lawp awh.
Men for lenge siden har mitt folk reist sig som min fiende; I drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnede - så de bare har kjortelen igjen.
9 Ka taminaw e a yunaw hah a phunepnae hmuen koehoi a hrek awh teh, ahnimouh koehoi Kaie bawilennae hah meng na lawp awh toe.
Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.
10 Thaw nateh cet awh haw, hete ram heh nangmouh hanlah hnâroumnae hmuen nahoeh. Hete hmuen teh a khin dawkvah rawknae kalenpoung hoi a rawk han.
Stå op og dra bort! For her er ikke eders hvilested, for eders urenhets skyld, som volder fordervelse, svær fordervelse.
11 Ma ngai patetlah laithoe ka dei e tami ni, Misur tui hoi yamu kong ka dei han tetpawiteh, ahni teh hote lawk kadeikung la doeh ao han.
Om nogen kom med munnsvær og svik og løi og sa: Jeg vil preke for dig om vin og om sterk drikk - han skulde være en predikant for dette folk.
12 Oe, Jakop Kai ni na miphun pueng thoseh, bout kamkhueng sak han. Takha dawk e tu patetlah thoseh, hram kanaw koe e tuhu patetlah ka pâkhueng han. Tami apap poung dawk a pawlawk a cai poung han.
Jeg vil samle dig, Jakob, samle eder så mange som I er; sanke sammen vil jeg det som er igjen av Israel, jeg vil føre dem sammen som får i en kve, som en hjord til sitt beite, så det larmer av mennesker.
13 Karaphoekungnaw ni ahnimae hmalah a cei awh. Ahnimouh ni hai a raphoe awh teh longkha dawk hoi a cei awh. Ahnimae siangpahrang ni ahnimae hmalah a cei teh BAWIPA ni lam a pâtue.
Veibryteren går foran dem, de bryter igjennem og drar frem gjennem porten og går ut av den; deres konge drar frem foran dem, og Herren i spissen for dem.
