Saam 31

1 Aw Bawipa, nang awh ni kang thuk hy, chah koeh ni phyih sak; na dyngnaak awh ce ni hul lah.

Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!

2 Nang haa keng law nawhtaw, kai hul aham ang tawnna law lah; kang thuknaak lungnu na awm nawh, ka hulkung vawngcak na awm lah.

Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!

3 Nang taw kang thuknaak ingkaw ka vawngnu na, na awm a dawngawh nang ming ak caming ni ceh pyi nawhtaw ni hqui lah.

For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.

4 Ka haiawh a dun qu thang awhkawng ni loet sak lah, nang taw kang thuknaak kung na na awm a dawngawh.

Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.

5 Na kut awh kang myihla ni pe nyng; Aw Bawipa awitak Khawsa ni hul lah.

I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.

6 Kawna amak awm myiqawl ak bawkkhqi ce sawh na nyng saw; Bawipa ce ypna nyng.

Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.

7 Na lungnaak awh ce zeelmang ing awm vang, kawtih nang ing ka kyinaak ce hu law tiksaw kang myihla ing a khuikhanaak ce sim hyk ti.

Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.

8 Ka qaal a venawh amni pe nawh ka khaw qawi ve hun nepnaak awh ning dyih sak hyk ti.

Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.

9 Aw Bawipa ngaihang kawbin na ka awm a dawngawh, kai ve nim qeen lah; kak kawseet aih awh mik awm am dai hqa voel nyng; kang myihla ingkaw ka pum awm kawseet lungnat zawk hy.

Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.

10 Ka hqingnaak ve kawsetnaak ing daih nawh ka kumkhqi awm ko ang kqangnaak ing khaw kum boeih hy; ka khuikha aih awh kak tha awm boet hqoeng nawh, ka quh awm ak tha am awm voel hy.

For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.

11 Ka qaalkhqi dawngawh, ka pilnamkhqi ing ni hep unawh; ka pyikhqi ing nik kqih uhy - lam awh kai anik hukhqi ing ni centaak boeih uhy.

For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.

12 Ak thi hawh amyihna cekkhqi ing nim hilh boeih uhy; dek-am ak kqek zak amyihna ni ka awm hqoeng hawh.

Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.

13 Thlang khawzah ing a mini tengnaak awi doeng za nyng; voei a vang awh kqihnaak hqoeng na awm hy; kai ing am ka ngaihnaak ben awh ce za qu unawh ka hqingnaak him aham cai uhy.

For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.

14 Cehlai, Bawipa nang ni ka ni ypnaak; “nang taw ka Khawsa ni” ti nyng.

Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»

15 Ka tymkhqi ve nang a kut khuiawh ni a awm; ka qaalkhqi ingkaw kai anik hqutkhqi kut khui awhkawng ni hul lah.

I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!

16 Na tyihzawih ak khan awh na haai hlangpan sak nawh; amak dyt thai na lungnaak ing ni hul lah.

Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!

17 Aw Bawipa, chah koeh ni phyih sak, nang a venawh ni kak khy law; cehlai thlak chekhqi taw chah phyih sak nawh phyi khuiawh awimyh na zaih sak khing lah. (Sheol h7585)

Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)

18 Cekkhqi ing qaai awi amik kqawnnaak hui ce sit sak lah, oek qunaak ingkaw hepnaak ing thlakdyngkhqi ce amik kaa naak a dawngawh.

Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!

19 Nang anik kqihkhqi aham cun pe nawh, thlanghqingkhqi haiawh nang awh ak thukkhqi aham na taak zoseennaak taw bau soeih hy.

Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!

20 Ang hyp na ak tengkungkhqi ven awhkawng na haai awhkaw awmnaak hun awh ak mawng na ta hyk ti.

Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.

21 Khawk bau cak awh ka awm awh kawpoek kyi qeennaak ce ang dang law sak a dawngawh, Bawipa venawh thangleeknaak awm seh nyng.

Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!

22 Ka ly aih awh, “ning hawi taak valh hawh amih hyk ti!” ti nyng. Cehlai, qeennaak ka thoeh law awh ce qeennaak ing kak khynaak awi ce ngai law hyk ti.

Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.

23 A thlakciimkhqi boeih aw, Bawipa ce lungna lah uh! Bawipa ing ypawm thlangkhqi ce hqui a sawi nawh ak oek qu thlangkhqi taw a khawboe amyihna thung pehy.

Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.

24 Nangmih Bawipa awh ngaih-unaak ak takhqi boeih namik tha awm sak unawh na mim thin caksak lah uh.

Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!