Saam 147
1 Bawipa taw kyihcah lah uh. Ningmih Khawsa venawh kyihcahnaak laa sak ve leek nawh amah zoeksang doena kyihcah ve zeel aham awm mah hy!
Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
2 Bawipa ing Jerusalem ce thawh tlaih nawh; thlang a qam na ak pla Israelkhqi ce cawi tlaih hy.
Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
3 Kawlung ak kqek khqi ce qoei sak nawh a ngawha khqi ce zeen pehy.
Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
4 Aihchikhqi boeih ce noet nawh ang ming ing khy boeih hy.
Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
5 Bawipa taw bau soeih nawh, ak tha awm soeih hy; a simnaak ing dytnaak am tahy.
Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
6 Dung voeng na ak awm thlangkhqi ce Bawipa ing dawm a hlai hy, cehlai thlakchekhqi cetaw dek na khawng hy.
Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
7 Zeel awi kqawn doena Bawipa venawh laa sa lah uh; tingtoeng ningnih Khawsa venawh tumding tum lah uh.
Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
8 Khawnghi ce myi ing zawl hy; khawmdek awh khaw tlan sak nawh tlangkhqi awh sai cawt sak hy.
han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
9 Khqin ce buh pe nawh vangaak ca ak khy khqi awm buh pehy.
Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
10 Anih a zeelnaak taw meqang ak thaawmnaak awh amni, ak kawzeelnaak awm thlanghqing a khawkhqi awh amni;
Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
11 Bawipa a zeelnaak taw amah ak kqihkhqi ingkaw amak dyt thai a lungnaak ak ngaih-ukhqi ak khan awh ni a awm.
Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
12 Aw Jerusalem, Bawipa ce zoeksang lah; Aw Zion, na Khawsa ce kyihcah lah,
Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
13 anih ing na vawk chawh tlangkhqi ce zoseennaak pehy.
For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
14 Na qamqi ak khan awh qoepnaak sai nawh buh ak tui soeih ing nak phoen phyi law sak hy.
Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
15 Ak awipeek ce khawmdek awh nuk tyi law nawh; ak awi ce ang tawnna dawng hy.
Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
16 Vyl ce tuu myi amyihna theh nawh maikhu amyihna vyl pai bawk ding sak hy.
Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
17 Reel ce lunkqel amyihna hlah hy. Tuikhal a dingnaak awh u nu ak dyi thai kaw?
Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
18 Ak awi ce tyi nawh tui na zut sak hy; zilhding law sak nawh, tui ce lawng hy.
Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
19 Jakob a venawh ak awi ce dang pe sak nawh a cawngpyinaak awi ingkaw ak awitlyhnaak ce Israel a venawh dang sak hy.
Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
20 Qapchang thlang a hamna ve ve am sai pehy, cekkhqi ing a cawngpyinaak awi ce am sim uhy. Bawipa taw kyihcah lah uh.
Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!
