Luke 24
1 Khaw khqih nyn ak khuiawh kaw khawnghi lamma cyk, mymcang hqit awh, nukhqi ing bawktui ce khyn unawh phyi na cet uhy.
Tidlig på søndag morgenen, mens solen var i ferd med å gå opp, gikk kvinnene til graven med salven de hadde gjort i stand.
2 Phyi awhkaw lung ak chang na ang thoeih qu ce hu uhy,
Der fikk de se at steinen som hadde dekket åpningen, var blitt rullet til siden.
3 ak khuina ami lut awh, Bawipa Jesu a qaawk ce am hu uhy.
Da de gikk inn i graven, kunne de ikke finne kroppen til Herren Jesus.
4 Ngaih kyi doena ami awm awh, a hi khawkphlamyihna ak vang thlang pakkhih ce cekkhqi venawh dyih pehy.
Kvinnene sto helt forvirret og visste ikke hva de skulle tro. Plutselig viste det seg to menn i skinnende hvite klær.
5 Amik kqih aih awh, nukhqi ce dek awh koep uhy, cehlai cawhkaw thlang qawi ing, “Ikaw hamna thlak thi anglakawh ak hqing ce nami sui?
Kvinnene ble forskrekket og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Mennene spurte:”Hvorfor leter dere blant de døde etter han som er levende?
6 Anih ce vawh am awm voel hy, tho hawh hy! Kalili awh nami awm awh awi ak nik kqawn peek khqi ce poek lah uh:
Han er ikke her. Han er blitt levende igjen. Husker dere ikke det han sa til dere da han ennå var i Galilea?
7 'Thlanghqing Capa taw thlak thawlhkhqi kut awh pe kawm usaw, thinglam awh ami tai coengawh, am thum nyn awh tho tlaih kaw,’ a tice,” tinak khqi hy.
At han, Menneskesønnen, vil bli utlevert til onde mennesker og bli henrettet på et kors, men at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen fra de døde?”
8 Cawh awi ak kqawn peek khqi ce sim tlaih uhy.
Da husket de på at Jesus hadde sagt dette.
9 Phyi awhkawng a ming hlat tlaih awh, cawhkaw a kawnglamkhqi boeih ce thlanghqa hlaioet ingkaw ak changkhqi boeih a venawh kqawn pe uhy.
De skyndte seg av sted for å fortelle disiplene og alle de andre det som hadde skjedd.
10 Cawhkaw nukhqi cetaw Meri Magadalene, Joanna, Jakob a nu Meri ingkaw cawhkaw ak awm nukhqi ing ceityihkhqi venawh kqawn pe uhy.
Kvinnene som hadde gått til graven, var Maria Magdalena, Johanna, og Maria, som var mor til Jakob, og flere andre. Alle fortalte den samme fantastiske historien til de elleve som Jesus hadde valgt seg ut til disipler.
11 Cehlai nukhqik awi ce a hqawng na poek unawh, cekkhqi ing ap cangna uhy.
Mennene syntes det hørtes ut som tomt snakk og trodde ikke på det.
12 Cehlai Piter taw tho nawh, hlanna dawng hy. Hlan ce kuunawh toek hy, cehlai a zawlnaak hi doeng ce a huh awh kawpoek a kyi doena voei tlaih hy.
Peter tok seg likevel det bryet og sprang av sted til graven for å se etter. Da han bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, så han ikke noe annet enn lintøyet som lå der. Forundret over det som hadde skjedd, gikk han fra graven.
13 Ce nyn awh ce a mingmih awhkaw thlang pakkhih taw Jerusalem awhkawng meng khqih ak hla Emmau ami ti khaw na cet hy nih.
Samme dagen var to av disiplene på vei til byen Emmaus, som ligger drøyt en mil fra Jerusalem.
14 Lam awh ani ceh hui awh cawhkaw ik-oeih a kawnglamkhqi ce kqawn hy nih.
De gikk og samtalte med hverandre om alt det som hadde skjedd de siste dagene.
15 Ceamyihna cawhkaw a kawnglamkhqi ce anik kqawn hui awh, Jesu amah qoe qoe ce law nawh cekqawi mi cet haih uhy;
Plutselig, mens de gikk der og snakket, kom Jesus selv og slo følge med dem.
16 cehlai cekqawi ing ama ni hatnaak aham cekqawi a mik ce bym pe qawi hy.
Selv om de så ham, var det et eller annet som hindret dem fra å kjenne ham igjen.
17 Cekqawi a venawh, “Ikaw nu ti nani ceh doena na nik kqawn?” tina qawi hy. Cekkqawi taw ak byi na dyi khak hy nih.
”Hva er det dere går her og diskuterer så ivrig?” undret han. Da stanset de brått opp og så på ham med sorg i blikket.
18 Thlang pynoet, Kleopa ak mingnaak ing, “Jerusalem na ak cetkhqi ak khuiawh, tuhtloek awhkaw ik-oeih amak sim na nang doeng va ni hy voei?” tina hy nih.
En av mennene, han som het Kleopas, svarte:”Du må være den eneste som har vært i Jerusalem og ikke har hørt om det som har skjedd der de siste dagene.”
19 Anih ing, “Ikaw nanik kqawn? tina qawi hy. Cekqawi ing, “Nazareth Jesu akawng ti. Anih taw tawngha a haiawh thaawmnaak ing awi kqawn nawh ik-oeih sai hy.
”Hva er det som har skjedd?” fortsatte Jesus.”Dette med Jesus fra Nasaret”, sa de.”Han var en profet som var helt fantastisk til å gjøre tydelig Guds budskap for alle. Og han gjorde store mirakler ved Guds kraft og var høyt elsket av både Gud og mennesker.
20 Khawsoih boeikhqi ingkaw kaimih anik ukkungkhqi ing anih ce thih sak aham thlang a kut awh pe unawh, thinglam awh tai uhy;
Men øversteprestene og medlemmene i Det jødiske rådet arresterte ham og utleverte ham til romerne, som dømte ham til døden og spikret ham fast på et kors.
21 cehlai kaimih ingtaw anih ce Israelkhqi ak hulkung aham a nang ngaih-u unyng. Ceamyihna a awmnaak ce, tuhngawi ve am thum nyn hawh ni.
Vi håpet så inderlig at han skulle være den som kunne sette fri Israel! I dag er det tredje dagen siden alt dette skjedde.
22 Cekcoeng bai awh, kaimih ak khuiawh kaw nu thlang vang tloek ing ka ming ngaih ni kyi sak khqi bai hy. Cik mymcang hqit awh phyi na cet hlai uhy,
Nå er vi helt i sjokk, for noen av kvinnene i vår gruppe gikk nemlig ut til graven tidlig på morgenen i dag.
23 a qawk ce am hu voel uhy. Cekkhqi ce kami venna law unawh, anih ce hqing tlaih hawh hy, tinawh ak kqawn peekkung khan ceityihkhqi hu unyng, tinawh kqawn law uhy.
Da de kom tilbake fortalte de at kroppen til Jesus ikke lenger var å finne der. De hadde sett engler som sa at han var levende!
24 Kaming lak awhkaw thlang vang tloek ce phyi na cet bai hlai uhy, nukhqi ing amik kqawn peek amyihna hu uhy, cehlai amah ce am hu uhy,” tina hy nih.
Noen i gruppen vår løp derfor dit for å se etter, og faktum er at kroppen var borte. Akkurat som kvinnene hadde sagt, men Jesus så de ikke noe til.”
25 Cekkqawi a venawh, “Ikawmyih aih na nu nami qaw nawh, tawnghakhqi ing ami nak kqawn hyt ce awm am namik cangnaak hy voei!
Da sa Jesus:”Tenk så lite dere skjønner! Hvor vanskelig dere har for å tro på det som Gud har forutsagt ved profetene sine.
26 Khrih ing vemyih kyinaakkhqi a huh coengawh a boeimangnaak khuiawh am lut hly nawh nu?” tina hy.
Har han ikke gjort kjent at Messias, den lovede kongen, måtte gå gjennom disse lidelsene og etterpå bli æret og opphøyd?”
27 Mosi awhkawng kqan nawh tawnghakhqi boeih ing, cauk ciimkhqi boeih awh amah akawng ak kqawnkhqi ce kqawn caih pe qawi hy.
Så siterte han avsnitt for avsnitt av det som Moses og alle profetene hadde skrevet. Han forklarte hva Gud hadde sagt om Messias i alle bøkene som er samlet i Skriften.
28 A ni cehnaak hly khaw ce a ni pha tawm awh, Jesu taw loen phat hamna cai hy.
På dette tidspunktet var de nesten kommet fram til byen Emmaus, og det så ut som om Jesus hadde tenkt å gå videre.
29 Cehlai cekqawi ing, “Kani venawh awm mai, khaw awm my hawh nawh khaw tla tawm hawh hy,” ti nih nawh hlawh hy nih. Cedawngawh cekqawi a venawh awm aham cet hy.
De stoppet ham og ba innstendig:”Stans over natten hos oss. Det begynner jo allerede å bli mørkt.” Da fulgte Jesus med dem hjem.
30 Cekqawi ing mybuh ai aham ang ngawih awh, phaihpi ce lo nawh zeel awi ak kqawn coengawh thek nawh pe qawi hy.
Da de hadde slått seg ned ved bordet for å spise, tok han brødet og takket Gud for maten, brøt brødet i biter og rakte det til de andre.
31 Cawhkawng ani mik dai nawh anih ce hat hy nih, cehlai qeng pe qawi valh hy.
Plutselig ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men i samme øyeblikk var han borte.
32 “Lam awh ni pau unawh, cauk ciim ak kqawn caih law awh ce nik kawlung mai amyihna kqawng saw kaw my?” ti hy nih.
De sa til hverandre:”Ja visst, kjente vi det ikke som ild som brant i oss, da han snakket til oss på veien og forklarte Skriften for oss?”
33 Tho nih nawh Jerusalem na hlat tlaih hy nih. Cawh Thlanghqa hlaioet ingkaw ak changkhqi kutoet na aming cun ce hu hy nih.
Uten å miste et sekund skyndte de seg tilbake til Jerusalem der disiplene og de andre som fulgte Jesus, var samlet.
34 Cekkhqi ing, “Bawipa taw tho tang tang hy, Simon a venna awm dang qu hy,” ti uhy.
Disse tok imot mennene med ordene:”Herren har virkelig stått opp! Han har vist seg for Peter!”
35 A ningnih ingawm lam awh ik-oeih ani huhkhqi, Jesu ing phaihpi ak eh awh ani hat qunaakkhqi ce kqawn pek khqi hy nih.
Da fortalte de to disiplene som kom fra Emmaus, om hvordan Jesus hadde vist seg for dem på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36 Ce akawng ce amik kqawn hui awh, Jesu ing, “Naming khanawh ngaihdingnaak awm seh,” tinak khqi hy.
Mens de fortsatt holdt på å fortelle, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa:”Fred være med dere alle.”
37 Cemoeseinu, a mingmih ing ly unawh kqih uhy, myihla ak huna ngai qu uhy.
Men de ble fryktelig redde og trodde at det var et spøkelse.
38 Anih ing cekkhqi venawh, “Ikawtih naming ngaih a kyi? Ikawtih namik kawlung awh upvoetnaak nami taak?
”Hvorfor er dere redde?” spurte Jesus.”Hvorfor tviler dere på at det er jeg?
39 Ka kut ingkaw ka khaw khqi ve toek lah uh. Kai kamah qoe qoe ni! Ni bi unawh, toek lah uh; myihla ingtaw quh ingkaw sa am tahy, cehlai kai taw ta nyng,”,” tinak khqi hy.
Se på hendene mine og føttene mine! Dere kan selv se at det er jeg. Kjenn på meg! Dersom jeg var en Ånd, da ville jeg jo ikke ha noen kropp.”
40 Ve ak awi ak kqawn coengawh, a kut ingkaw a khaw ce huh khqi hy.
Mens han snakket, viste han hendene og føttene sine.
41 Cekkhqi ing zeelmang ingkaw ngaih kyi doena am cangna bak bak uhy tice a huh awh, cekkhqi venawh, “Ai kawi namik ta aw?” tinak khqi hy.
Fortsatt var de tvilende og fylt av en blanding av glede og forbauselse. Da spurte han:”Har dere noe å spise?”
42 Cekkhqi ing nga a ming sai ce pe uhy.
De ga ham en bit stekt fisk.
43 Nga ce lo nawh cekkhqi amik huh awh ai pek khqi hy.
Den spiste han mens de så på.
44 A mingmih a venawh, “Ve maw nangmih a venawh ka awm awh kanik kqawn peek khqi hy: Mosi a cawngpyinaak cauk, Tawngha cauk ingkaw Saam cauk awhkaw kai akawng qee na ak awmkhqi boeih ce a soepnaak aham ni, ka tice,” tinak khqi hy.
Han sa til disiplene:”Kan dere ikke huske at jeg forklarte, mens jeg ennå var hos dere, at alt som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, både i Moseloven, hos profetene og i salmene, måtte bli til virkelighet?”
45 Cekcoengawh cauk awi ce aming zaksimnaak aham cekkhqi ak kawlung ce awng pek khqi hy.
Så hjalp han dem til å forstå Skriften. Han sa:”Dette er det Gud som har forutsagt:’Messias, den lovede kongen, skal lide og dø. Men på den tredje dagen skal han igjen bli levende.
46 A mingmih a venawh, “Vemyihna qee hyt ce awm hy: Khrih ing khuikhanaak zaawk kawmsaw, am thum nyn awh thlakthi anglak awhkawng tho tlaih kaw,
47 Jerusalem awhkawng kqan kawmsaw, penglum boeih venawh ang ming awh zutnaak ingkaw thawlh qeenkhaw ngainaak ce khypyi kawm uh.
Og ved at han tar på seg straffen menneskene hadde fortjent, skal hver og en som angrer syndene sine og tror på ham, få tilgivelse. Dette tilbudet skal bli spredd til alle folk, og har altså sin begynnelse i Jerusalem.’
48 Ve a kawnglam boeih ak simpyikung na awm uhyk ti.
Alt dette skal dere fortelle videre til andre.
49 Ka pa ak awikam ce nangmih aham tyi law kawng nyng; cehlai khan benna kawng thaawmnaak ing thoeicam na nami awm hlan dy taw ve khawk bau khuiawh ana awm kawm uk ti,” tinak khqi hy.
Jeg skal sende Guds Ånd til dere, akkurat som min Far i himmelen har lovet. Dere skal bli her i Jerusalem til Ånden er kommet og har fylt dere med kraft fra Gud.”
50 A mingmih ce Bethani khaw benna cehpyi khqi nawh, a kut soeng nawh zosennaak ce pek khqi hy.
Senere tok Jesus med seg disiplene ut av byen og gikk et stykke mot Betania. Der løftet han hendene mot himmelen og ba Gud om å gi dem alt godt.
51 A mingmih ce zosennaak a peek khqi coengawh khan benna pawm quna ce awm hy.
Mens han ba for alle sine, dro han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
52 Cawh amah ce bawk unawh zeelmang doena Jerusalem na ce hlat tlaih uhy.
Disiplene falt på kne og tilba ham og vendte så tilbake til Jerusalem fylt av en enorm glede.
53 Bawkim awh ce awm poe unawh, Khawsa ce kyihcah uhy.
De var stadig i templet og hyllet Gud.
