< Tingtoeng 66 >

1 Aka mawt ham laa neh Tingtoenglung Diklai boeih loh Pathen taengah yuhui uh lah.
Til Sangmesteren; en Psalmesang. Raaber med Glæde for Gud al Jorden!
2 Amah kah thangpomnah ming te tingtoeng uh lamtah amah kah thangpomnah te koehnah khueh pauh.
Synger Psalmer til hans Navns Ære; giver ham Ære til hans Pris.
3 Pathen taengah, “Na bibi he a rhih bahoeng om pai. Na sarhi a tak dongah na thunkha rhoek loh nang hmaiah a mai a tumuh.
Siger til Gud: Hvor forfærdelige ere dine Gerninger! for din store Magts Skyld skulle dine Fjender smigre for dig.
4 Diklai boeih loh nang taengah bakop uh tih nang te n'tingtoeng uh. Na ming khaw a tingtoeng uh,” ti uh. (Selah)
Al Jorden skal tilbede dig og lovsynge dig; de skulle lovsynge dit Navn. (Sela)
5 Halo uh lamtah Pathen kah bitat he hmu uh lah. Hlang capa rhoek taengkah a bibi te a rhih om pai.
Gaar hen og ser Guds Værk; han er forfærdelig i Gerning imod Menneskens Børn.
6 Tuitunli te laiphuei la a poeh sak tih tuiva khaw a kho neh a kat uh dongah BOEIPA ah kohoe sak uh sih.
Han omvendte Havet til det tørre, de gik til Fods over Floden; der glædede vi os i ham.
7 A thayung thamal neh kumhal ah a taemrhai tih a mik neh namtom rhoek te a tawt dongah thinthah rhoek te pomsang rhoela pomsang boel saeh. (Selah)
Han hersker med sin Magt evindelig, hans Øjne vare paa Hedningerne; de genstridige ophøje sig ikke. (Sela)
8 Pilnam rhoek loh mamih kah Pathen he uem uh saeh lamtah amah koehnah ol te ya uh saeh.
I Folkefærd! lover vor Gud og lader Røsten høres til hans Pris!
9 Mulhing khui lamkah mamih kah hinglu a hoeptlang dongah mamih kah khokan he paloe sak ham ngaih mahpawh.
Han holder vor Sjæl i Live og lader ikke vor Fod snuble.
10 Pathen aw kaimih he nan loep nan dak tih cak rhoh bangla kaimih nan rhoh.
Thi du har prøvet os, o Gud! du har lutret os, ligesom Sølv bliver lutret.
11 Rhalvong khuila kaimih nan khuen tih ka cinghen ah hnorhih nan tloeng.
Du har ført os i Garnet, du lagde et Tryk paa vore Lænder.
12 Kaimih kah lu soah hlanghing na ngol sak tih tui, hmai te ka poeng uh daengah coihdanah la kaimih nan khuen.
Du lod Mennesker fare over vort Hoved; vi ere komne i Ild og i Vand, men du udførte os til at vederkvæges.
13 Hmueihhlutnah neh na im la ka kun vetih ka olcaeng rhoek te nang taengah kan thuung ni.
Jeg vil gaa ind i dit Hus med Brændofre, jeg vil betale dig mine Løfter,
14 Ka rhal lakliah ka hmui ka lai ang tih ka ka loh a thui vanbangla,
dem, som mine Læber oplode sig med, og min Mund talte, da jeg var i Angest.
15 hmueihhlutnah ham boiva aka thuem tutal bo-ul te nang taengah kan nawn vetih saelhung kikong rhoek neh ka saii ni. (Selah)
Jeg vil ofre dig Brændoffer af fedt Kvæg og Duften af Vædre; jeg vil tillave Øksne og Bukke. (Sela)
16 Halo uh lah, Pathen aka rhih rhoek boeih hnatun uh lamtah BOEIPA loh ka hinglu ham a saii te ka thui lah eh.
Kommer hid, hører til, alle 1, som frygte Gud, saa vil jeg fortælle, hvad han har gjort ved min Sjæl.
17 Amah te ka ka neh ka khue tih ka lai dongah koehnah ka khueh.
Til ham raabte jeg med min Mund, og hans Pris kom paa min Tunge.
18 Ka lungbuei neh boethae te ka so koinih ka Boeipa loh ya mahpawt.
Dersom jeg havde set Uret i mit Hjerte, da vilde Herren ikke have hørt mig.
19 Tedae ka thangthuinah ol te Pathen loh a hnatung tih a yaak.
Dog har Gud hørt; han gav Agt paa min Bøns Røst.
20 Ka thangthuinah neh a sitlohnah kai taeang lamkah aka khoe pawh Pathen amah he a yoethen pai saeh.
Lovet være Gud, som ikke forskød min Bøn eller vendte sin Miskundhed fra mig!

< Tingtoeng 66 >