< Tingtoeng 46 >

1 Aka mawt ham Korah ca rhoek kah Alamoth Laa Pathen tah mamih ham hlipyingnah neh sarhi la om tih, citcai n'dang mat vaengah bomkung la om.
(Til sangmesteren. Af Koras sønner. Al-alamot. En sang.) Gud er vor Tilflugt og Styrke, en Hjælp i Angster, prøvet til fulde
2 Te dongah diklai te theoih tih tlang te tuitunli kah tuilung la tim cakhaw rhih uh boel sih.
Derfor frygter vi ikke, om Jorden end bølger og Bjergene styrter i Havenes Skød,
3 Tui loh kilkul uh tih kawk uh, hoemnah neh tlang rhoek loh hinghuen. (Selah)
om end deres Vande bruser og syder og Bjergene skælver ved deres Vælde. (Sela)
4 Tuiv a pakhat kah sokca rhoek loh Khohni tolhmuen cim, Pathen khopuei te ko a hoe sak.
En Flod og dens Bække glæder Guds Stad, den Højeste har helliget sin Bolig;
5 Pathen te anih khui ah a om dongah tuen mahpawh. Mincang a pha duela anih te Pathen loh a bom ni.
i den er Gud, den rokkes ikke, Gud bringer den Hjælp, når Morgen gryr.
6 Namtom te kawk tih ram tuen. A ol te a paek atah diklai khaw paci.
Folkene larmed, Rigerne vakled, han løfted Røsten, så Jorden skjalv,
7 Mamih taengah caempuei BOEIPA om tih, Jakob Pathen tah mamih kah somtung imsang ni. (Selah)
Hærskarers HERRE er med os, Jakobs Gud er vor faste Borg. (Sela)
8 Halo lamtah BOEIPA kah bibi, diklai ah imsuep a khueh te so lah.
Kom hid og se på HERRENs Værk, han har udført frygtelige Ting på Jord.
9 Diklai khobawt due caemtloek te aka paa sak loh, lithal a khaem tih caai khaw a tlueh, leng khaw hmai neh a hoeh.
Han gør Ende på Krig til Jordens Grænser, han splintrer Buen, sønderbryder Spydene, Skjoldene tænder han i Brand.
10 Duem om uhlamtah Kai he Pathen ni tila ming uh. Namtom rhoek taengah caemthang ka rhuk vetih, diklai hmanah khaw caemthang ka rhuk ni.
Hold inde og kend, at jeg er Gud, ophøjet blandt Folkene, ophøjet på Jorden!
11 Caempuei BOEIPA tah mamih taengah om tih, Jakob Pathen tah mamih kah imsang ni. (Selah)
Hærskarers HERRE er med os, Jakobs Gud er vor faste Borg. (Sela)

< Tingtoeng 46 >