Suencuek 14

1 Te vaeng tue kah aka om Shinar manghai Amraphel, Ellasar manghai Ariyawk, Elam manghai Kedorlaomer neh Goiim manghai Tidal loh;

I den tidi då Amrafel var konge i Sinear, og Arjok konge i Ellasar, og Kedorlaomer konge i Elam, og Tideal konge yver heidningarne,

2 Sodom manghai Bera, Gomorrah manghai Birsha, Admah manghai Shinab, Zeboiim manghai Shemeber neh Zoar manghai Bela taengah caemtloeknah a saii uh.

då hende det at det vart ufred millom dei kongarne og Bera, kongen i Sodoma, og Birsa, kongen i Gomorra, og Sineab, kongen i Adma, og Semeber, kongen i Sebojim, og kongen i Bela, som no heiter Soar.

3 Te rhoek boeih te Lungkaeh tuitunli kah Siddim kol ah cingcui uh.

Alle desse slo seg i hop og lagde vegen til Siddimdalen, der som Saltsjøen er no.

4 Kedorlaomer taengah kum hlai nit thotat uh dae kum a hlai thum vaengah a tloelh uh coeng.

Tolv år hadde dei tent Kedorlaomer, men det trettande året fall dei frå honom.

5 Kum hlai li vaengah Kedorlaomer khaw amah taengkah manghai rhoek neh cet tih Ashterothkarnaim kah Rephaim neh Ham kah Zuzim khaw, Shaveh Kiriathaim kah Emim khaw,

Og det fjortande året kom Kedorlaomer og dei kongarne som var med honom, og slo under seg refa’itarne i Asterot-Karnajim og zuzitarne i Ham og emitarne på Kirjatajimsletta

6 Seir tlang kah Khori neh khosoek taengkah Elparan duela a tloek.

og horitarne på fjelli deira, Se’irfjelli, alt til Paranlunden, som er utmed øydemarki.

7 Te phoeiah bal uh tih Kadesh kah Enmishpat te a paan uh vaengah Amalek khohmuen boeih neh Hazezontamar ah kho aka sa Amori te khaw a tloek uh.

So snudde dei um, og kom til Domskjelda, der som Kades ligg, og lagde under seg alt Amalekitarlandet og amoritarne med, dei som budde i Haseson-Tamar.

8 Te phoeiah Sodom manghai khaw, Gomorrah manghai khaw, Admah manghai khaw, Zeboiim kah manghai Zeboiin khaw, Zoar manghai Bela khaw, amih neh aka thoo hmaih Siddim kol kah caemtloeknah te khaw,

Og kongen i Sodoma og kongen i Gomorra og kongen i Adma og kongen i Sebojim og kongen i Bela, som no heiter Soar, dei tok ut, og fylkte heren sin imot deim i Siddimdalen,

9 Elam manghai Kedorlaomer khaw, Goiim manghai Tidal khaw, Shinar manghai Amraphel khaw, Ellasar manghai Aryawk khaw manghai rhoek pali panga te a muk.

mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen yver heidningarne, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire kongar mot fem.

10 Te vaengah Sodom neh Gomorrah manghai te rhaelrham uh dae Siddim kol kah aka om tuito, lungpaat tuito ah cungku rhoi tih aka sueng rhoek te tlang la rhaelrham uh.

Men i Siddimdalen var det fullt av jordbikgrover. Og kongarne i Sodoma og Gomorra laut røma, og då stupte dei ned i groverne; og dei som att var, rømde til fjells.

11 Te dongah Sodom neh Gomorrah kah khuehtawn boeih khaw cakok boeih a loh uh tih cet uh.

Og hine tok alt godset i Sodoma og Gomorra og all maten deira, og drog burt.

12 Te vaengah Abram maya capa Lot khaw Sodom ah kho a sak van dongah amah neh a khuehtawn te rhen a khuen uh tih a caeh puei uh.

Og dei tok Lot, brorson hans Abram, og godset hans og drog av med; for han budde i Sodoma.

13 Te vaengah hlangyong te Mamre thingnu rhoek taengah aka cu Amori hoel Eshkol neh Aner kah a manuca tah halo tih Hebrew hoel Abram taengah puen. Amih te Abram kah a tai kung ni.

Men ein av deim som hadde kome seg undan, bar bod um alt dette til Abram, hebræaren, som budde i eikelunden åt Mamre, amoriten. Og Mamre, han var bror åt Eskol og Aner, og dei var alle i samlag med Abram.

14 A manuca a sol pah te Abram loh a yaak van neh amah kah a hlangphaep neh a im kah a cahlah ya thum neh hlai rhet te a hui tih Dan duela a hloem.

Då no Abram høyrde at brorson hans var fanga, tok han ut med alle sine fullrøynde sveinar, som var fødde og fostra i huset hans, tri hundrad og attan i talet, og sette etter deim alt til Dan.

15 Tedae khoyin ah amah loh a sal rhoek te hloephloep a tael tih caem a tloek. Te phoeiah amih te Damasku kah banvoei ben Hobah duela a hloem.

Der bytte han sund flokken sin, og tok på deim um natti med sveinarne sine, og han vann yver deim, og elte deim radt til Hoba, som ligg nordanfor Damaskus.

16 Te dongah khuehtawn boeih neh a manuca Lot khaw a lat tih anih kah khuehtawn khaw huta rhoek khaw pilnam khaw ham bal puei bal.

So tok han att alt godset, og Lot, brorson sin, og hans gods tok han og att, og kvendi og hitt folket med.

17 Te vaengah Kedorlaomer neh anih taengkah manghai rhoek te a tloek phoei lamkah Abram a bal vaengah anih aka doe ham Sodom manghai loh Shaveh kol manghai tuikol la cet.

Då han so var på heimvegen og hadde vunne yver Kedorlaomer og dei kongarne som var med honom, kom kongen i Sodoma imot honom til Flatedal, der som no heiter Kongsdalen.

18 Te vaengah Pathen Pathen taengkah khosoih, Salem manghai Melkhizedek loh vaidam neh misurtui a khuen.

Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest åt Gud den Høgste.

19 Te phoeiah Abram te yoethen a paek tih, “Vaan neh diklai aka men Pathen Pathen loh Abram yoe a then sak.

Og han velsigna honom og sagde: «Gud den Høgste, han som eiger Jord og himmel, signe Abram!

20 Na rhal rhoek te nang kut ah aka tloeng Pathen Pathen khaw a yoethen pai,” a ti nah. Te dongah Abram loh a cungkuem khui lamkah parha pakhat te anih taengla a paek.

Gud den Høgste vere lova! I di hand gav han din fiend.» Og Abram gav honom tiend av alt.

21 Tedae Sodom manghai long tah Abram taengah, “Hinglu te kai ham khueh lamtah khuehtawn te namah ham khuen,” a ti nah.

Og kongen i Sodoma sagde med Abram: «Gjev meg folket, og tak du godset!»

22 Te dongah Abram loh Sodom manghai taengah, “Vaan neh diklai aka men Khohni Pathen Yahweh taengah ka kut ka phuel coeng.

Då sagde Abram med kongen i Sodoma: «Eg retter upp handi til Herren, Gud den Høgste, han som eig himmel og jord:

23 Nang taengkah boeih tah rhuihet neh khokhom rhui pataeng ka doe mahpawh. Te daengah ni, 'Kai loh Abram ka boei sak,’ na ti pawt eh.

Ikkje so mykje som ein tråd eller ei skoreim tek eg imot av det som ditt er. Du skal ikkje hava det å segja: «Eg gjorde Abram rik.»

24 Kai te rhaemaih. Tedae camoe rhoek kah a caak neh Aner Eshkol neh Mamre ah kamah taengla aka lo hlang rhoek kah hamsum te tah amamih kah hamsum la lo uh saeh,” a ti nah.

Eg vil ingen ting hava, anna enn den maten som sveinarne hev ete, og den luten som fell på dei mennerne som var med meg, Aner og Eskol og Mamre; lat deim få sin lut!»