Solomon Laa 8

1 Aw nang loe kam no ih tahnutui nae thangqoi baktiah ohsak han ka koeh; tasa bangah kang hnuk naah, nang to kang mok han, ue, mi mah doeh kasae na thui o mak ai.

Gid du var mig som en bror, ammet ved min mors bryst! Om jeg da fant dig der ute, skulde jeg kysse dig, og ingen skulde forakte mig for det.

2 Nang to kang zaeh moe, kai thuitaekkung, kam no imthung ah kang caeh haih han; hmuihoih misurtui hoi pomegranat thingthai tui to kang naeksak han.

Jeg skulde lede dig, jeg skulde føre dig til min mors hus, du skulde lære mig; jeg skulde skjenke dig den krydrede vin, mosten av mitt granatepletre.

3 Anih ih banqoi ban to lu kang hngoeng haih, a bantang ban hoiah kai ang takoih.

Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire hånd favner mig.

4 Aw Jerusalem canunawk, angmah koeh ah angthawk ai karoek to, ka tlangai to palawt o hmah, tiah lok kang thuih o.

Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre! Hvorfor vil I vekke, og hvorfor vil I egge kjærligheten, før den selv vil?

5 Angmah ih tlangai khaeah amha, praezaek hoiah angzo kami loe mi aa? Shulam tangla ih lok Epal kung tlim ah nang to kang qoengsak: to ah nam no mah ang pomh; to ah nam no mah ang tapen boeh.

Hvem er hun som kommer op fra ørkenen, støttende sig på sin elskede? - Under epletreet vekket jeg dig; der blev din mor forløst med dig, der blev hun forløst, hun som fødte dig.

6 Kai hae na palung nuiah catui daeng ah loe, na ban tampawk nuiah tacik to daeng ah; amlunghaih loe duekhaih baktiah thacak; uthaih palungthin loe taprong baktiah palung maengh; anih loe hmaipalai baktiah kangh moe, thacak hmai kangqong baktiah oh. (Sheol h7585)

Sett mig som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm; for sterk som døden er kjærligheten, hård som dødsriket er dens nidkjærhet; dens glød er som ildens glød, en Herrens lue. (Sheol h7585)

7 Amlunghaih loe pop parai tui mah paduek thai ai, vapui tui mah doeh pazawk thai ai; amlunghaih tawnh pongah, kami mah a tawnh ih hmuennawk boih paek han koeh cadoeh, kasae thuihaih om toengtoeng vop tih.

Mange vann kan ikke utslukke kjærligheten, og strømmer ikke overskylle den; om nogen vilde gi alt han har i sitt hus, for kjærligheten, vilde han bare bli foraktet.

8 Aicae mah tanuh maeto a tawnh o, anih loe tahnu doeh om ai vop; anih to zu ah dueng o nahaeloe, anih hanah timaw a sak pae o han?

Vi har en liten søster, hun har ennu ikke bryster. Hvad skal vi gjøre med vår søster når den tid kommer at hun får beilere?

9 Anih loe sipae ah om nahaeloe, anih nuiah sumkanglung imsang to ka sak pae o han; anih loe thok ah om nahaeloe, anih to sidar thingphaek hoiah ka padap o han.

Er hun en mur, vil vi bygge på den tinder av sølv; er hun en dør, vil vi stenge den med en sederplanke.

10 Kai loe sipae ah ka oh, kai ih tahnu loe kasang imnawk baktiah oh; to pongah a hmaa ah palung han koiah ka oh.

Jeg var en mur, og mine bryster som tårner; da vant jeg yndest for hans øine og fikk fred.

11 Solomon loe Baal Hamon ah misur takha maeto tawnh; to misur takha loe minawk hanah toepsak; athaih to caak o pongah kami maeto boih mah sumkanglung phoisa sangto sinh o.

En vingård hadde Salomo i Ba'al-Hamon, han overgav vingården til voktere; hver skulde gi tusen sekel sølv for dens frukt.

12 Kai ih misur takha loe ka hmaa ah oh, kaimah han khue ni oh; Aw Solomon, phoisa sangto loe nangmah hanah suem ah, cumvai hnetto loe takha khenzawnkung hanah paek ah.

Over min vingård råder jeg selv; de tusen sekel tilhører dig, Salomo, og to hundre dem som vokter dens frukt.

13 Takha thungah kaom kami, nam puinawk loe na lok to tahngaih o; kai doeh lok na tahngaisak toeng ah.

Du som bor i havene! Venner lytter til din røst; la mig høre den!

14 Ka tlangai, karangah angzo ah, hmuihoih maenawk nui ih tasuk baktiah angzo ah.

Fly, min elskede! Vær som et rådyr eller en ung hjort på fjell med duftende urter!