Lokphong 1
1 Anih mah akra ai ah kaom hankoi hmuennawk to a tamnanawk khaeah amtuengsak hanah, Sithaw mah Anih khaeah paek ih, kangphong Jesu Kri ih lok loe hae tiah oh; Anih mah angmah ih van kami to patoeh moe, kangphong lok to a tamna Johan khaeah amtuengsak:
Jesu Kristi openberring, som Gud gav honom til å visa tenarane sine det som snart skal hendast; og han sende bod ved engelen sin og synte det i teikn for tenaren sin Johannes,
2 Johan loe Sithaw ih lok hoi Jesu Kri hnukung ah oh, a hnuk ih hmuennawk boih Johan mah taphong.
som hev vitna um Guds ord og Jesu Kristi vitnemål, alt det han såg.
3 Atue zoi boeh pongah, angzo hankoi hae taphong ih lok hae tahngai moe, kroek kami, a thungah tarik ih hmuennawk pakuem kami loe tahamhoih.
Sæl er den som les og dei som høyrer det profetiske ord og gøymer det som stend skrive der; for tidi er nær!
4 Johan mah Asia prae thungah kaom sarihto kricaabunawk khaeah, kaom li, kaom tangcae, kaom hankoi hoi angmah ih angraeng tangkhang hmaa ah kaom sarihto Muithla khae hoiah,
Johannes til dei sju kyrkjelydarne i Asia: Nåde vere med dykk og fred frå honom som er og som var og som kjem, og frå dei sju ånder som er framfor hans kongsstol,
5 oep kaom hnukung, kadueh kami thung hoi tapen tangsuek ah kaom capa, long siangpahrangnawk ukkung, Jesu Kri khae hoi ih tahmenhaih hoi monghaih to nangcae khaeah om nasoe. Anih mah aicae palung pongah, angmah ih athii hoiah aicae zaehaih to pasaeh boeh,
og frå Jesus Kristus, det truverdige vitnet, den fyrstefødde av dei daude og herren yver kongarne på jordi! Honom som elskar oss og hev fria oss frå synderne våre med sitt blod,
6 Anih mah aicae to angmah ih Sithaw hoi Ampa khaeah siangpahrang hoi qaima ah ohsak boeh. Anih khaeah lensawkhaih hoi thacakhaih dungzan ah om poe nasoe. Amen. (aiōn g165)
og som hev gjort oss til eit kongerike, til prestar for Gud og sin Fader, honom tilhøyrer æra og magti i all æva! Amen. (aiōn g165)
7 Khenah, anih loe tamai hoi nawnto angzo tih, kaminawk boih mah anih to hnu o tih, anih thunh kaminawk mah doeh hnu o tih: anih pongah long kaminawk boih qah o tih. To tiah om tih, Amen.
Sjå, han kjem med skyerne, og kvart auga skal sjå honom, ogso dei som hev gjenomstunge honom, og alle ætter på jordi skal gråta sårt for honom. Ja, Amen!
8 Kai loe Alpha hoi Omega, amtonghaih hoi boenghaih ah ka oh, tiah kaom li, kaom tangcae hoi kaom hankoi, Thacak, Angraeng mah thuih.
Eg er A og Å, segjer Herren Gud, han som er og som var og som kjem, den Allmegtige.
9 Jesu Kri ah patangkhanghaih hoi a prae thungah raihaih nangcae hoi nawnto pauep, nam nawk ah kaom, kai, Johan loe Sithaw lok hoi Jesu Kri ih tamthanglok ka thuih pongah, Patmost, tiah kawk ih tui mah takui khoep ih prae ah ka oh.
Eg, Johannes, som er dykkar bror og luthavande i trengsla og i riket og i tolmodet i Jesus, eg var på den øyi som heiter Patmos, for Guds ord og Jesu vitnemål skuld.
10 Angraeng ih niah kai loe Muithla hoiah ka oh, ka hnukah kaom mongkah tuen baktiah katuen, kalen parai lok to ka thaih,
Eg var burtrykt i Anden på Herrens dag, og eg høyrde attanfor meg ei sterk røyst som av ein basun, som sagde:
11 to lok mah, Kai loe Alpha hoi Omega, hmaloe koek hoi hnukkhuem koekah ka oh: na hnuk ih hmuen to cabu thungah tarik ah loe, Asia prae ah kaom, Efisa, Smyrna, Pergamo, Thyatira, Sardi, Philadelphia hoi Laodicia kricaabunawk khaeah pat ah, tiah ang naa.
«Det du ser, skriv det upp i ei bok og send det til dei sju kyrkjelydarne, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea!»
12 To pacoengah kai khaeah lokthui kami to hnuk hanah kang qoi, to naah sui hoiah sak ih hmai paaanghaih sarihto ka hnuk;
Og eg snudde meg, so eg kunde sjå røysti som tala med meg, og då eg snudde meg, såg eg sju ljosestakar av gull,
13 to hmai paaanghaih sarihto thung ih maeto loe, Kami Capa baktiah oh, anih loe khok khoek to kapha kahni to angkhuk moe, saoek ah sui kahni to angzaeng.
og midt imillom dei sju ljosestakarne ein som var lik ein menneskjeson, klædd i ein fotsid kjole og umbunden under bringa med eit gullbelte,
14 Anih ih lu hoi sam loe tuumui hoi dantui baktiah anglung; a mik loe hmaipalai baktiah oh;
og hovudet og håret hans var kvitt som kvit ull, som snø, og augo hans som eldsloge,
15 a khok loe hmai pangaeh ih, kampha sum kamling baktiah oh, a lok loe kalen parai tacang tui tuen baktiah oh.
og føterne hans var liksom skinande kopar, som dei var glødde i ein omn, og røysti hans var som ljod av mange vatn.
16 Anih ih bantang ban hoiah cakaeh sarihto patawnh, anih ih pakha thung hoiah loe ahnuk ahmaa kanoe sumsen to tacawt: a mikhmai loe athun ih ni aengh baktiah aang.
Og han hadde sju stjernor i si høgre hand, og eit tvieggja kvast sverd gjekk ut or munnen hans, og hans åsyn var som soli når ho skin i si kraft.
17 Anih to ka hnuk naah, kadueh baktiah a khokkung ah kam timh. Toe a bantang ban hoiah ang sui moe, Zii hmah; Kai loe hmaloe koek hoi hnukkhuem koekah ka oh:
Og då eg såg honom, fall eg ned for føterne hans som ein daud; og han lagde si høgre hand på meg og sagde:
19 na hnuk ih hmuen, vaihi kaom li hmuen hoi kaom hankoi hmuennawk to tarik ah;
Skriv då det du såg, både det som er, og det som skal henda heretter,
20 panoek han karai na hnuk ih ka bantang ban ih sui hmai paaanghaih sarihto hoi cakaeh sarihtonawk loe hae tiah oh: cakaeh sarihto loe kricaabu sarihto ukkung van kaminawk ah oh, na hnuk ih hmai paaanghaih sarihto loe kricaabu sarihto thuih koehhaih ih ni, tiah ang naa.
løyndomen med dei sju stjernorne som du såg i mi høgre hand, og dei sju gull-ljosestakarne! Dei sju stjernorne er englar for dei sju kyrkjelydarne, og dei sju ljosestakarne er dei sju kyrkjelydarne.»
