Lokphong 7

1 To pacoengah long nuiah, tuipui nuiah, thingkung nuiah, takhi song han ai ah long nuiah kasong takhi palito patawn, long takii palito nuiah kangdoe vankami palito ka hnuk.

Deretter såg eg fire englar som stod på dei fire hyrno av jordi og heldt dei fire vindarne på jordi, so ingen vind skulde blåsa yver jordi eller yver havet eller på noko tre.

2 To pacoengah ni angzae bang hoiah kangzo kahing Sithaw mah catui daeng ih vankami maeto ka hnuk: anih mah long hoi tuipui amrosak hanah sakthaihaih paek ih vankami palitonawk to tha hoiah kawk moe,

Og eg såg ein annan engel, som steig upp frå solovringi og hadde den livande Guds innsigle; og han ropa med høg røyst til dei fire englar som det var gjeve å skada jordi og havet,

3 aicae Sithaw ih tamna ah kaom kaminawk ih lu pataeh ah catui daeng ai karoek to, long hoi tuipui, to tih ai boeh loe thingkungnawk to amrosak hmah raeh, tiah huih.

og sagde: «Skad ikkje jordi eller havet eller trei, fyrr me fær sett innsigle på vår Guds tenarar i deira pannor!»

4 To pacoengah catui daeng ih kaminawk kroekhaih lok to ka thaih: sang cumvai quipali, sang palito oh o, nihcae loe Israel acaeng maeto boih hoiah kangzo kami ah oh o.

Og eg høyrde talet på deim som hadde fenge innsigle: eit hundrad og fire og fyrti tusund med innsigle utav alle ætter av Israels born:

5 Judah acaeng thung hoiah catui daeng ih kami sang hatlai hnetto, Reuben acaeng thung hoiah catui daeng ih kaminawk sang hatlai hnetto, Gad acaeng thung hoiah catui daeng ih kaminawk sang hatlai hnetto oh o.

av Juda-ætti tolv tusund med innsigle, av Ruben-ætti tolv tusund, av Gads-ætti tolv tusund,

6 Asher acaeng thung hoiah catui daeng ih kami sang hatlai hnetto, Naphtali acaeng thung hoiah catui daeng ih kami sang hatlai hnetto, Manasseh acaeng thung hoiah catui daeng ih kami sang hatlai hnetto oh.

av Assers-ætti tolv tusund, av Naftali-ætti tolv tusund, av Manasse-ætti tolv tusund,

7 Simeon acaeng thung hoiah catui daeng ih kami sang hatlai hnetto, Levi acaeng thung hoiah catui daeng ih kami sang hatlai hnetto, Issachar acaeng thung hoiah catui daeng ih kami sang hatlai hnetto oh o.

av Simeons-ætti tolv tusund, av Levi-ætti tolv tusund, av Issakars-ætti tolv tusund,

8 Zebulun acaeng thung hoiah catui daeng ih kami sang hatlai hnetto, Joseph acaeng thung hoiah catui daeng ih kami sang hatlai hnetto, Benjamin acaeng thung hoiah catui daeng ih kami sang hatlai hnetto oh o.

av Sebulons-ætti tolv tusund, av Josefs-ætti tolv tusund, og av Benjamins-ætti tolv tusund med innsigle.

9 To pacoengah ka khet naah, mi mah doeh kroek thai ai ih, prae kaminawk, acaengnawk boih, angraeng tangkhang hoi Tuucaa hmaa ah kangdoe congca lok apae, kaminawk to ka hnuk; nihcae loe kahni kanglung to angkhuk o moe, ungsi qam baktih kaom qam to ban ah sin o;

Deretter såg eg, og sjå: ein stor skare som ingen kunde telja, av alle folk og ætter og landslydar og tungemål, som stod framfor kongsstolen og Lambet, klædde i lange kvite klæde og med palmegreiner i henderne,

10 angraeng tangkhang nuiah kanghnu, aicae ih Sithaw hoi Tuuca khaeah pahlonghaih om nasoe, tiah tha hoi a hang o.

og dei ropa med høg røyst og sagde: «Frelsa høyrer til vår Gud, som sit på kongsstolen, og Lambet.»

11 Angraeng tangkhang, saningcoeh kaminawk hoi kahing moi palitonawk taengah kangdoe vankaminawk loe Angraeng tangkhang hmaa ah khokkhu cangkrawn o moe, Sithaw to bok o,

Og alle englarne stod rundt um stolen og um dei eldste og dei fire livendi, og dei fall ned for stolen på sitt andlit og tilbad Gud

12 Amen, tahamhoihaih, lensawkhaih, palunghahaih, kawnhaih lok thuihaih, pakoehhaih, sakthaihaih hoi thacakhaih loe aicae Sithaw khaeah dungzan khoek to om poe nasoe, Amen, tiah a thuih o. (aiōn g165)

og sagde: «Amen! Velsigning og æra og visdom og takk og pris og magt og styrke høyrer til vår Gud i all æva! Amen.» (aiōn g165)

13 To naah saningcoeh kaminawk thung ih maeto mah, Hae ih kahni kanglung angkhuk kaminawk loe mi aa? Nihcae loe naa hoiah maw angzoh o? tiah lok ang dueng.

Og ein av dei eldste tok til ords og sagde til meg: «Desse som er klædde i dei lange kvite kjolarne, kven er dei, og kvar er dei komne ifrå?»

14 Kai mah anih khaeah, Angraeng, nangmah na panoek, tiah ka naa. To naah anih mah kai khaeah, Hae kaminawk loe kanung parai patangkhanghaih thung hoiah kangzo kaminawk ni, nihcae loe Tuucaa ih athii hoiah kanglung ah kahni pasuk kami ah oh o, tiah ang naa.

Eg sagde til honom: «Herre, du veit det.» Og han sagde til meg: «Dette er dei som kjem ut or den store trengsla, og dei hev tvege kjolarne sine og gjort deim kvite i blodet av Lambet.

15 To pongah nihcae loe Sithaw ih angraeng tangkhang hmaa ah oh o moe, Anih ih tempul thungah Anih ih tok to aqum athun sak o: angraeng tangkhang nuiah kanghnu Anih loe nihcae salakah om tih.

Difor er dei for Guds kongsstol og tener honom dag og natt i hans tempel; og han som sit på stolen, skal reisa sin bustad yver deim.

16 Nihcae loe zok amthlam o mak ai ueloe, tui doeh anghae o mak ai boeh; ni kana mah nihcae to dawk mak ai, kabae mah doeh paaem mak ai boeh.

Dei skal ikkje lenger hungra og ikkje lenger tyrsta; ikkje heller skal soli falla på deim eller nokon hite;

17 Angraeng tangkhang um ah anghnu Tuucaa loe nihcae ih Tuu toepkung ah om ueloe, nihcae to hinghaih tuibap ah caeh haih tih. Sithaw mah nihcae ih mikkhraetui to huu pae boih tih boeh.

for Lambet som er midt framfor kongsstolen, skal vakta deim og leida deim til livsens vatskjeldor, og Gud skal turka kvar tåra frå augo deira.»