Saam 53

1 Katoeng kruek zaehoikung Muhalath hanah. David ih Maskil. Kamthu mah loe a palung thungah, Sithaw om ai, tiah thuih. Nihcae loe anghmaa angtaa kami, panuet thok zaehaih sah kami ah oh o: kahoih hmuen sah kami maeto doeh om ai.

Til sangmesteren; efter Mahalat; en læresalme av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde og vederstyggelige er deres misgjerninger; det er ikke nogen som gjør godt.

2 Panoek thoemhaih tawn, Sithaw pakrong kami oh khoe maw, tiah Sithaw mah van hoiah kami capanawk to khet tathuk.

Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om der er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

3 Kaminawk loe loklam amkhraeng o boih; nihcae loe amro o boih boeh; hmuen kahoih sah kami maeto doeh om o ai, om roe om ai, maeto doeh om ai.

De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ikke nogen som gjør godt, enn ikke én.

4 Takaw caak baktiah nihcae mah kai ih kaminawk to caak o, Sithaw doeh kawk o vai ai: kahoih ai hmuen sah kaminawk loe panoekhaih tawn o ai boeh maw?

Sanser de da ikke, de som gjør urett? De eter mitt folk likesom de eter brød; på Gud kaller de ikke.

5 Sithaw mah nang takui khoep kaminawk ih ahuhnawk to haeh pae phaeng boeh pongah, zit han om ai to mah paroeai a zit o; Sithaw mah nihcae to patoek pongah, azathaih tongsak boeh.

Da blev de grepet av stor frykt, de som ikke kjente frykt; for Gud spreder deres ben som leirer sig imot dig; du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

6 Aw, Israel kaminawk pahlonghaih loe, Zion mae hoiah angzo nasoe! Sithaw mah angmah ih kaminawk misong angtanghaih thung hoiah hoih let naah, Jakob loe anghoe ueloe, Israel loe poeknawm tih.

Å, at det fra Sion må komme frelse for Israel! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.