Saam 35
1 David ih Saam laa. Aw Angraeng, ka lokaek kaminawk to nang mah aek ah loe; kai tuh kaminawk to nang mah tuh ah.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Angvaenghaih hoi pakaahaih to la ah loe, kai abomh hanah angthawk ah.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Tayae to aphong ah loe, kai pacaekthlaek han patom kaminawk to pakaa khoep ah: ka hinghaih pakhra khaeah, Kai loe nang pahlongkung ni, tiah thui paeh.
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Ka hinghaih boeng hanah pakrong kaminawk to palungboeng o nasoe loe, azatpaw o nasoe: kai amro han khokhan kaminawk to azatpawhaih hoiah hnukbangah amlaem o let nasoe.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 Nihcae loe takhi mah hmuh ih tavai baktiah om o nasoe loe, Angraeng ih van kami mah nihcae to haek nasoe.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 Nihcae caehhaih loklam to khoving nasoe loe, loklam amnaesak nasoe: Angraeng ih van kami mah nihcae to pacaekthlaek nasoe.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 Nihcae loe takung om ai ah tamquta hoi kai hanah palok zang o, takung om ai ah ka hinghaih paro hanah tangqom to takaeh o.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 To baktih kami nuiah poek ai pui hoiah raihaih to pha pae nasoe; angmah payang ih palok pongah angmah to aman nasoe: to amrohaih tangqom thungah angmah to krah nasoe.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 To naah ka hinghaih mah Angraeng ah anghoe ueloe, anih pahlonghaih pongah anghoe tih.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 To naah ka huhnawk boih mah, thacak kami ban thung hoiah amtang kami pahlongkung, ue, paro thaih kami ban thung hoiah amtang kaminawk pahlongkung, Angraeng, mi maw nang baktih kaom? tiah thui o tih.
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Amsawn hnukung ah angdoe kaminawk loe angthawk o moe, ka panoek ai ih hmuennawk to ka nuiah amtik o.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 Ka hinghaih paro hanah kahoih hmuen to kasae hoiah ang pathok o.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 Toe kai loe nihcae ngannat o naah, buri kazii to kang zaeng moe, buhzah lawkthuihaih hoiah poek ka pahnaem pacoengah, palungthin tang hoiah lawk ka thuih.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 Nihcae to kam pui hoi kaimah ih nawkamya baktiah ka poek: kami mah amno duek naah palungset baktih toengah, palungset hoiah ka ngam sut.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 Toe kai amtim naah loe nihcae anghoe o moe, nawnto amkhueng o; ue, kai patoem kaminawk loe nawnto amkhueng o, nihcae to ka panoek ai; nihcae loe anghak ai ah kai ang pasik o:
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 kasae kaminawk mah poihkung ah minawk pahnuih o thuih baktih toengah, kai han haa ang kaek o thuih.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Aw Angraeng, nasetto maw nang khet sut han vop? Amrosak thaih nihcae ban thung hoiah ka hinghaih na pahlong paeh loe, hae kaipui ban thung hoiah ka palung koek ih ka hinghaih hae pahlong ah.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 Rangpui amkhuenghaih ahmuen ah nang khaeah anghoehaih lok to ka thuih, kaminawk salakah nang kang pakoeh han.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Amsoem ai ah ka misanawk mah ka nuiah anghoe o thuih hmah nasoe; takung om ai ah kai hnuma kaminawk mah mik na pakhrip o thuih hmah nasoe.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 Nihcae loe angdaehhaih to lok thui o ai; nihcae loe prae thungah amding rue ah khosah kaminawk athlaeng thai hanah pacaeng o.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 Ue, nihcae loe pakha angh o moe, Aha, aha, aimacae ih mik hoi roe a hnuk o boeh, tiah a thuih o.
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 Aw Angraeng, hae baktih hmuennawk hae na hnuk boeh pongah, om taak duem hmah: Aw Angraeng, kangthla ah na om taak hmah.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Ka Sithaw hoi Angraeng, kai kawng pongah lokcaek hanah, anglawt loe, angthawk ah!
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Aw Angraeng ka Sithaw, na toenghaih hoiah lok na takroek pae ah; ka nuiah nihcae mah anghoehaih tawn o hmah nasoe.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Nihcae mah palung thung hoiah Aah, aicae koehhaih loe acung boeh, tiah thui o hmah nasoe: anih loe a paaeh o boeh, tiah thui o hmah nasoe.
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Karai ka tonghaih nuiah anghoe kaminawk loe azatpaw o nasoe loe, dawnraihaih hoiah om o nasoe: kai amoek thuih kaminawk loe azatpaw o nasoe loe, ahminsethaih hoiah om o nasoe.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Ka toenghaih pongah anghoe kaminawk loe, anghoehaih laa to sah o nasoe loe, nawm o nasoe: ue, Angmah ih tamna qoeng tahanghaih koeh Angraeng loe, lensawkhaih om nasoe, tiah thui o poe nasoe.
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 Ka palai mah loe na toenghaih ni thui ueloe, athun qui nang pakoehhaih lok to thui tih.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
