Saam 127

1 Solomon ih kasang laa. Angraeng mah im sah ai nahaeloe, imsahkungnawk loe azom pui ah ni toksak o; Angraeng mah vangpui to toep ai nahaeloe, toepkungnawk loe azom pui ah ni toep o.

En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

2 Angsatui hoi buhcaak hanah, khawnthaw ah nang thawk, khoving khoek to anghnut moe, toksakhaih loe azom pui ah ni oh; a palung ih kami khaeah kahnaep ah iihhaih to paek.

Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

3 Khenah, caa nawktanawk loe Angraeng ih qawk ah oh o moe, zok ih thingthai loe anih mah paek ih tangqum ah ni oh.

Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.

4 Tha oh li naah sak ih caanawk loe, thacak kami ih ban ah kaom palaanawk baktiah oh o.

Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.

5 Palaa hoi kakoi kalii tabu tawn kami loe tahamhoih; nihcae loe azathaih tongh o mak ai, khongkha ah misanawk to pakaa o thai tih.

Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.