Palungha Lok 8

1 Palunghahaih mah kami to kawk ai maw? Panoekhaih mah doeh tha hoi lokthui ai maw?

Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

2 Anih loe hmuensang hoi lamkrung taengah angdoet.

Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

3 Anih loe vangpui thung akunhaih khongkha taeng, thoknawk taengah angdoet moe, tha hoi a hangh.

ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

4 Aw kahing kaminawk, kang kawk o; kaminawk hanah lok ka thuih pae.

Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

5 Aw poekhaih tawn ai kami rumramnawk, palunghahaih to panoek oh; Aw amthu kaminawk, panoekhaih palungthin to tawn oh.

Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!

6 Tahngai oh, hmuen kahoih kang thuih o han; toenghaih lok to kang thuih o han.

Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;

7 Ka pakha mah loktang lok to thui ueloe, ka pahni mah sethaih to panuet tih.

min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.

8 Ka pakha pong ih loknawk boih loe toeng, angkawnh moe, amsoem ai lok maeto doeh om ai.

Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.

9 Thaikop kami hanah loe hmuennawk boih to zoi, palunghahaih pakrong kami han loe toenghaih ah oh.

De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.

10 Sumkanglung pongah loe ka thuitaekhaih hae talawk ah loe, sui pongah loe palunghahaih to qoi ah.

Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

11 Atho kana thlung kathim pongah loe palunghahaih to hoih kue, to loe koeh ih hmuennawk boih hoiah patah thai ai.

For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

12 Ka palunghahaih loe acoehaih hoiah amraep pongah, palunghahaih hoi panoekhaih to ohsak.

Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

13 Kahoih ai hmuen zithaih loe, Angraeng zithaih ah oh; amoekhaih, poeksanghaih, sethaih loklam hoi lok kangkoiah thuihaih to ka hnukma.

Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.

14 Poek kahoih paekhaih hoi palunghahaih loe kai ih ni; kai loe panoekhaih hoi sakthaihaih tha to ka tawnh.

Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.

15 Siangpahrangnawk loe kai rang hoiah ni angraeng tangkhang nuiah anghnut o moe, katoeng patukhaih to angraengnawk mah pazui o.

Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.

16 Kai rang hoiah angraeng capanawk, angraengnawk hoi lokcaekkungnawk mah, long kaminawk to uk o.

Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.

17 Kai palung kaminawk to ka palung, palung tang hoi kai pakrong kaminawk mah loe kai to ang hnuk o.

Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.

18 Angraenghaih hoi pakoehhaih loe kai khaeah oh; ue, atue kasawkah kakaan angraenghaih hoi toenghaih doeh oh.

Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.

19 Kai ih athaih loe sui pongah hoih kue; ue, kaciim suitui pongah doeh hoih kue; kai khae hoi hakih hmuen loe, qoih het ih sumkanglung pongah doeh hoih kue.

Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

20 Kai loe toenghaih hoi katoeng lokcaekhaih loklam um li ah ka caeh pongah,

På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;

21 kai palung kaminawk khaeah qawktoephaih to ka paek, nihcae hmuen patunghaih ahmuen to ka koisak han.

derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

22 Kai loe canghnii ih hmuennawk sah ai nathuem, a tok sak amtong tangsuek na hoi boeh ni Angraeng ih hmuen ah ka oh.

Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

23 Kai loe long om ai vop, long oh amtong tangsuek nathuem hoiah dungzan ah ang caksak boeh.

Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

24 Tuipuinawk om o ai vop, vapui tui doeh long ai naah, kai hae ang tapen boeh.

Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

25 Maenawk om ai vop, maesomnawk doeh om ai naah, kai hae ang tapen boeh;

Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

26 long hoi tawnawk to sah ai vop, long nui ih maiphu doeh sah ai naah, kai hae ang tapen boeh.

før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

27 Vannawk to sak moe, tuipuinawk hmaa ah kaom hmuennawk to a sak nathuem,

Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

28 van ranui ih tamainawk to a sak moe, tuipui thung ih tuinawk to thacaksak nathuem;

Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

29 a paek ih lok to tui mah poeng thai han ai ah, long angdoethaih ahmuen a sak naah kai ka oh boeh:

da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -

30 to naah kai loe anih hoi nawnto qoeng tahang capa baktiah, anih taengah ka oh; ni thokkruek anih anghoehaih ah ka oh; a hmaa ah anghoehaih hoiah ka koi poe;

da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

31 a sak ih long nuiah anghoehaih ka tawnh moe, kami capanawk nuiah doeh oephaih ka tawnh.

jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

32 To pongah Aw ka caanawk, ka lok hae tahngai oh; kai ih loklam pazui kaminawk loe tahamhoih o.

Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

33 Kang thuitaekhaih lok to tahngai oh, pahnawt o hmah loe, palungha oh.

Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!

34 Ka lok tahngaih moe, ni thokkruek kai ih khongkhanawk to toep pacoengah, kai ih thok tungnawk taengah zing kami loe, tahamhoih.

Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.

35 Kai hnu kami loe hinghaih to hnuk; Angraeng anghoehaih to a hnuk.

For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.

36 Toe ka hmaa ah zaehaih sah kami loe, a hinghaih paro kami ah oh; kai hnuma kaminawk boih loe, duekhaih palung kami ah ni oh o.

Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.