Palungha Lok 15
1 Loknaem mah palungphuihaih to dipsak; toe lokham mah loe palungphuihaih to tacawtsak.
Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.
2 Palungha kami loe palai to katoeng ah patoh; toe kamthu ih pakha mah loe amthuhaih to tacawtsak.
De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.
3 Angraeng ih mik loe ahmuen kruekah oh moe, kasae kahoih to khet.
Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.
4 Kahoih lok kathui palai loe kami ngantuihaih ah oh; toe aling thaih palai loe poekhaih patangkhangsak.
En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
5 Kamthu loe ampa thuitaekhaih to patoek; toe palungha kami loe thuitaekhaih lok to tahngaih.
Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
6 Katoeng kami ih im ah loe hmuenmae oh mangh; toe kasae kami ih phoisa mah loe raihaih to tacawtsak.
I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.
7 Palungha kami ih pahni mah palunghahaih to pungsak; toe kamthu ih palung ah loe palunghahaih to om ai.
De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.
8 Kami zae angbawnhaih loe Angraeng mah panuet; toe katoeng kami lawkthuihaih mah Angraeng to anghoesak.
De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.
9 Kasae kami ih loklam loe Angraeng mah panuet; toe toenghaih pakrong kaminawk loe anih mah palung.
Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.
10 Lam amkhraeng kaminawk loe thuitaekhaih to koeh o ai; toe thuitaekhaih hnuma kami loe dueh tih.
Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.
11 Hell hoi amrohaih mataeng doeh Angraeng hmaa ah amtueng phaeng nahaeloe, kaminawk ih palung cae loe kawkruk maw amtueng aep tih? (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! (Sheol h7585)
12 Minawk patoek kami loe thuitaek naah palungphui; palungha kami khaeah lokduenghaih to tawn mak ai.
En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.
13 Palung anghoe naah mikhmai pan; toe palungset naah loe poekhaih patangkhang.
Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.
14 Khopoek thaih palung mah loe palunghahaih to pakrong; toe kamthu ih pakha loe amthuhaih to zok ah amthlam.
Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
15 Amtanghaih tlim ah khosah kaminawk ih aninawk loe sethaih hoiah koi; toe poeknawmhaih loe sak toepsoep ih buhraenghaih poih ah oh.
Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
16 Dawnraihaih hoiah hmuenmae angraeng parai pongah loe, Angraeng zithaih hoiah hmuen zetta tawnh to hoih kue.
Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
17 Kathawk hruk maitaw to boh moe, anghnukmahaih ahmuen ah buhcaak pongah loe, amlunghaih kaom ahmuen ah aan hoiah buhcaak to hoih kue.
Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
18 Palungphuihaih mah ampraekhaih to tacawtsak; toe pauephaih tawn kami loe angzoehhaih to dipsak.
En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.
19 Thasae kami ih loklam loe soekhring hoiah koi; toe katoeng kami caehhaih loklam loe manglaih lampui ah oh.
Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.
20 Palungha capa mah ampa to anghoesak; toe kamthu loe amno to hnaphnae.
En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
21 Kamthu loe poekhaih tawn ai kami to kawnh haih; toe palungha kami loe katoengah lamcaeh.
Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.
22 Poekhaih kahoih paek ih om ai ah loe sak atimhaih to amro; toe poekhaih kahoih paek kami pop naah sak atimhaih to cak.
Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.
23 Kami loe lokduenghaih pathim naah anghoe; atue nathuem ah apaeh ih lok loe kawkruk maw hoih!
En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!
Den forstandige går livets vei opover for å undgå dødsriket der nede. (Sheol h7585)
25 Amoek kami ih im loe Angraeng mah phrae tih; toe lamhmai ih ramri loe caksak tih.
Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.
26 Kasae kami poekhaih loe Angraeng mah panuet; toe poekciim kaminawk ih poekhaihnawk loe a kawnh pae.
Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.
27 Kamthlai koeh hmoek kami imthung ah raihaih to phak; toe bokhaih tangqum hnuma kami loe hing tih.
Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.
28 Katoeng kami loe lok pathim hanah palung thung hoiah lok to khingh; toe kasae kami ih pakha loe loksae to pathaak.
Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
29 Kasae kami loe Angraeng mah amhoe taak; toe katoeng kaminawk ih lawkthuihaih lok loe anih mah tahngaih pae.
Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
30 Mikhmai panhaih mah palung anghoesak; kahoih tamthang mah huhong ngantuisak.
Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.
31 Hinghaih paek thaih thuitaekhaih lok tahngai kami loe, palungha kaminawk ohhaih im ah om toeng tih.
Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.
32 Thuitaekhaih lok tahngai ai kami loe a hinghaih patoek kami ah oh.
Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
33 Angraeng zithaih loe palungha amtuenghaih ih ni; kami tlim ah khosakhaih loe minawk mah pakoeh ih loklam ah oh.
Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
