Mathai 25
1 Van prae loe hmaiim sin hoi zu la kami dawt hanah kacaeh, tangla cuem haato hoiah anghmong.
Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Nihcae thungah pangatonawk loe palungha o moe, pangatonawk loe amthu o.
Men fem av dem var dårlige og fem kloke;
3 Kamthunawk loe hmaiim to sin o, toe hmaitui sin o ai:
de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;
4 toe palungha kaminawk loe hmaitui tabu hoi hmaiimnawk to sinh o.
men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.
5 Zu la kami angzoh han akra pongah, nihcae loe iih angam o moe, iih o boih.
Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.
6 Qum taning phak naah loe, Khenah, zu la kami to angzoh boeh; anih dawt hanah caeh oh, tiah hanghaih lok to a thaih o.
Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!
7 To naah tangla cuemnawk boih angthawk o moe, hmaiim to hmai pacen o.
Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
8 Kamthunawk mah palunghanawk khaeah, hmaitui na paek o thoem ah; kaicae ih hmaiim loe duek ving boeh, tiah a naa o.
Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.
9 Toe palunghanawk mah, to tiah na ai ni; nangcae hoi kaimacae hanah khawt mak ai: hmaitui zaw kaminawk khaeah caeh oh loe, nangmacae hanah qan oh, tiah a naa o.
Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!
10 Hmaitui qan han a caeh o li naah, zu la kami to angzoh; amsakcoek tangla cuemnawk loe zulakung hoi nawnto zu raenghaih poihkung ah caeh o: thok to a khah o.
Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.
11 To pacoengah kalah tangla kacuemnawk doeh angzoh o toeng, Angraeng, Angraeng, kaicae hanah thok paong raeh, tiah a naa o.
Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!
12 Toe anih mah, Loktang kang thuih o, kang panoek o ai, tiah a naa.
Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.
13 Kami Capa angzohhaih ni hoi atue na panoek o ai pongah, amsakcoek hoiah zing oh.
Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.
14 Van prae loe prae kangthla ah kholong caeh kami maeto mah, a tamnanawk to kawk moe, nihcae khaeah a tawnh ih hmuennawk boih aaphaih hoiah anghmong.
For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,
15 A tawnh ih sakthaihaih baktih toengah, kami maeto khaeah phoisa talent pangato a paek, kalah maeto khaeah talent hnetto a paek, kalah maeto khaeah talent maeto a paek; to pacoengah kholong ah a caeh.
og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.
16 Phoisa talent pangato la kami loe a lak ih phoisa hoiah hmuenmae zawhhaih to sak moe, kamtlai phoisa talent pangato a hnuk.
Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.
17 To baktih toengah phoisa talent hnetto la kami doeh kamtlai phoisa talent hnetto hnuk toeng.
Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.
18 Toe phoisa talent maeto la kami loe caeh moe, long to takaeh pacoengah, angmah angraeng ih phoisa to a hawk.
Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Atue akra parai pacoengah tamnanawk ih angraeng to angzoh moe, nihcae hoi nawnto tangka to pakoep o.
Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.
20 Tangka talent pangato la kami loe angzoh moe, kamtlai phoisa talent pangato a sinh, Angraeng, phoisa talent pangato nang paek: khenah, kamtlai phoisa talent pangato ka hnuk, tiah a naa.
Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
21 Angmah ih angraeng mah anih khaeah, Hoih, kahoih oepthok tamna nang; hmuen zetta nuiah oepthok ah kho na sak pongah, hmuen zetpui ukkung ah kang suek han: na angraeng anghoehaih thungah akun ah, tiah a naa.
Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
22 Phoisa talent hnetto la kami doeh angzoh moe, angraeng phoisa talent hnetto nang paek: khenah, kamtlai phoisa talent hnetto ka hnuk, tiah a naa.
Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.
23 Angmah ih angraeng mah anih khaeah, Hoih, kahoih oepthok tamna nang; hmuen zetta nuiah oepthok ah kho na sak pongah, hmuen zetpui ukkung ah kang suek han: na angraeng anghoehaih thungah akun ah, tiah a naa.
Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
24 To pacoengah phoisa talent maeto la kami to angzoh moe, Angraeng, nang loe karai parai kami ah na oh, na haeh ai ih ahmuen ah na aah moe, na patit ai ih ahmuen ah na lak.
Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;
25 Nang to kang zit pongah, ka caeh moe, na phoisa talent to long thungah ka hawk: khenah, nang ih hmuen loe ho ah oh, tiah a naa.
derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.
26 Angmah ih angraeng mah anih khaeah, Kahoih ai thasae tamna, kai loe ka haeh ai ih ahmuen ah ka aah moe, patit ai ih ahmuen ah ka lak, tito na panoek tangak:
Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!
27 kang zoh naah phoisa to acaa kangpung hoi nawnto ka lak hanah, ka phoisa loe phoisa thlaeng kaminawk khaeah na suek han oh bae.
derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.
28 To pongah anih khae ih phoisa talent to la oh loe, phoisa talent haato tawn kami khaeah paek oh.
Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!
29 Mi kawbaktih doeh katawn kami loe paek ueloe, tawn aep tih: toe katawn ai kami loe a tawnh ih mataeng doeh la pae kik tih.
For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.
30 Avang ai tamna to khoving tasa bangah va oh: to ah loe qahhaih hoi haakaekhaih to om tih, tiah a naa.
Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
31 Kami Capa a lensawkhaih hoi angzoh naah loe, angmah ih kaciim van kaminawk hoi nawnto angzo tih, Anih loe a lensawkhaih angraeng tangkhang nuiah anghnu tih:
Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
32 acaengnawk boih anih hmaa ah amkhueng o tih: tuu toepkung mah maeh thung hoiah angmah ih tuu to tapraek baktih toengah, anih mah kami maeto pacoeng maeto tapraek tih.
Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,
33 Tuunawk to angmah ih bantang bangah suem ueloe, maehnawk to angmah ih banqoi bangah suem tih.
og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.
34 To pacoengah Siangpahrang mah a bantang bang ih kaminawk khaeah, Kam Pa mah tahamhoihhaih paek ih kaminawk, angzo oh, long sak tangsuek nathuem hoi nangcae han sak ih siangpahrang ukhaih prae to toep oh:
Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!
35 zok kam thlam naah, buh nang paek: tui kang haeh naah, tui nang paek: angvin ah ka oh naah, im ah nang toemsak:
For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;
36 bangkrai ah ka oh naah, khukbuen to nang paek: ngan ka nat naah, nang khetzawn: thongim ka krak naah, nang paqaih thuih, tiah naa tih.
jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.
37 To pacoengah katoeng kaminawk loe anih khaeah, Angraeng, natuek naah maw zok kamthlam ah kang hnuk o moe, buh kang paek o, natuek naah maw tui kanghae ah kang hnuk o moe, tui kang paek o?
Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?
38 natuek naah maw angvin ah kaom nang to kang hnuk o moe, im ah kang toem o sak, natuek naah maw bangkrai ah na oh moe, khukbuen to kang paek o?
Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?
39 Natuek naah maw ngan na nathaih to kang hnuk o moe, kang khetzawn o? Natuek naah maw thongim na krak moe, nang khaeah kang paqaih o? tiah anih ih lok to pathim o tih.
Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?
40 To naah Siangpahrang mah nihcae khaeah, Loktang kang thuih o, hae ih kathoeng koek nawkamyanawk khaeah na sak o ih hmuen boih loe, kai khaeah na sak o ih hmuen ah ni oh, tiah a naa.
Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.
41 To pacoengah bangqoi bangah kaom kaminawk khaeah doeh, Nangcae tangoeng ih kaminawk, Kai khae hoi tacawt oh, taqawk hoi anih ih van kaminawk hanah sak ih dungzan hmai thungah caeh oh: (aiōnios g166)
Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler! (aiōnios g166)
42 zok kam thlam naah, buh nang paek o ai: tui kang haeh naah, tui nang paek o ai:
For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;
43 angvin ah ka oh naah, im ah nang toem o sak ai: bangkrai ah ka oh naah, khukbuen nang paek o ai: ngannat moe, thongim ka krak naah, kai khaeah nang paqai o ai pongah ni, tiah naa tih.
jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.
44 To naah nihcae mah anih khaeah, Angraeng, natuek naah maw zok nam thlam, to tih ai boeh loe tui nang haeh, to tih ai boeh loe angvin ah na oh, to tih ai boeh loe bangkrai ah na oh, to tih ai boeh loe ngan na nat, to tih ai boeh loe thongim na krakhaih to kang hnuk o moe, kang khenzawn o ai? tiah pathim o tih.
Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?
45 To naah anih mah nihcae khaeah, Loktang kang thuih o, hae ih kathoeng koek nawkamyanawk nuiah na sah o ai ih hmuen loe kai khaeah na sah o ai ih hmuen ah ni oh, tiah pathim tih.
Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.
