Levitikas 6
1 Angraeng mah Mosi khaeah,
Og Herren talte til Moses og sa:
2 kami maeto loe a imtaeng kami mah hmuen maeto pakuemsak maw, to tih ai boeh loe hmuen to ap naah to hmuen to anih mah lak pae ving maw, to tih ai boeh loe aling pae ving maw;
Når nogen synder og farer troløst frem mot Herren, idet han for sin næste lyver om noget som er ham betrodd eller nedlagt hos ham, eller om noget han har røvet, eller han med vold har fratatt sin næste noget,
3 to tih ai boeh loe hmuen to anghmatsak ving maw, to tih ai boeh loe hmuen kawng pongah amsawnlok a thuih moe, amsoem ai ah lokkamhaih to a sak moeng; to tiah anih mah zaehaih hmuen to sah moeng nahaeloe,
eller han har funnet noget som var tapt, og lyver om det, eller han sverger falsk om noget av alt det et menneske kan forsynde sig med,
4 to kami loe sakpazae moeng moe, zaehaih tawnh boeh pongah, a lomh ih hmuen maw, to tih ai boeh loe aling ih hmuen maw, to tih ai boeh loe minawk mah ap ih hmuen maw, to tih ai boeh loe anghmat pacoengah hnuk let ih hmuen maw,
da skal den som således har syndet og ført skyld over sig, gi tilbake det han har røvet eller har tatt med vold, eller som var ham betrodd, eller som var tapt, og som han har funnet,
5 to tih ai boeh loe amsoem ai ah lokkam ih hmuen to, pangato thungah maeto thap moe, zae angbawnhaih niah, hmuen tawnkung khaeah nawnto paek let han oh.
eller hvad det kan være som han har svoret falsk om, og han skal godtgjøre det med dets fulle verd, og enda legge til femtedelen; han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer frem sitt skyldoffer.
6 Angraeng hmaa ah zae angbawnhaih sak hanah, zae angbawnhaih sak han khawt tih hmang, tiah na pakoep ih phoisa hoi nawnto, coek koi kaom ai tuu khongkha thung ih tuu tae to qaima khaeah sin ah.
Og til bot for sin synd skal han føre frem til presten et skyldoffer for Herren: en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning.
7 To naah qaima mah Angraeng hmaa ah anih han zae angbawnhaih sah pae ueloe, anih mah sak ih kawbaktih zaehaih doeh tahmen tih, tiah a naa.
Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får forlatelse, hvad han så har gjort og ført skyld over sig med.
8 Angraeng mah Mosi khaeah,
Og Herren talte til Moses og sa:
9 Aaron hoi a capanawk khaeah hae tiah thui paeh; hmai angbawnhaih daan loe hae tiah oh; hmai angbawnhaih sak naah, hmaicam pongah aqum puek, khawnbang khoek to hmai angqongsak poe ah; hmaicam ih hmai loe dueh ai ah, angqongsak poe han oh.
Byd Aron og hans sønner og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på sitt bål på alteret hele natten til om morgenen, og således skal alterilden holdes brennende.
10 Qaima loe angmah ih puu ngan laihaw to angkhuk moe, puu ngan canghnawh kasawk to abuen han oh; anih mah hmaicam nuiah hmai mah kangh ih moi poep to la ueloe, hmaicam taengah suem tih.
Og presten skal klæ sig i sin lerretskjortel og ha lerretsbenklær på nærmest legemet, og han skal ta bort asken efter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret.
11 To pacoengah angkhuk ih khukbuennawk to angkhring ueloe, kalah khukbuennawk angkraih pacoengah, a ohhaih im tasa bang ih hmuenciim ah moi pakhaemhaih hmaipoep to sin tih.
Så skal han ta av sig sine klær og ta på sig andre klær og bære asken utenfor leiren til et rent sted.
12 Hmaicam nui ih hmai loe angqong poe han oh; paduek han om ai; khawnbang kruek qaima mah hmaicam nuiah thing tik ueloe, to hmai nuiah hmai angbawnhaih ah sak ih moi to suem tih; to hmai nuiah angdaehhaih sak ih moithawk to pakhaem tih.
Ilden skal holdes brennende på alteret, den må ikke slukne; hver morgen skal presten legge ny ved på ilden og legge brennofferet til rette på den og brenne takkofferets fettstykker på den.
13 Hmaicam pong ih hmai loe dueksak han om ai; boeng ai ah angqong poe han oh.
En stadig ild skal holdes tendt på alteret; den må ikke slukne.
14 Cang paekhaih daan loe hae tiah oh; Aaron capanawk mah cang hoi angbawnhaih to Angraeng khaeah, hmaicam hma ah sin o tih.
Og dette er loven om matofferet: Arons sønner skal bære det frem for Herrens åsyn, foran alteret.
15 Qaima mah cang hoi angbawnhaih sak ih hmuen thung hoiah takaw dip ban tamsum maeto la ueloe, panoek poehaih, situi hoi hmuihoihnawk boih to, Angraeng khaeah hmuihoih ah paek hanah hmaicam nuiah hmai hoi thlaek tih.
Og presten skal ta en håndfull av matofferets fine mel og av dets olje og all viraken som er på matofferet, og brenne det på alteret til en velbehagelig duft, som et ihukommelses-offer til Herren.
16 Kamtlai to Aaron hoi a capanawk mah caa o tih; toe nihcae loe taeh thuh ai ih takaw hoiah hmuenciim, kaminawk amkhuenghaih kahni im longhma ah caa o tih.
Og det som blir tilovers, skal Aron og hans sønner ete; det skal etes usyret på et hellig sted; i forgården til sammenkomstens telt skal de ete det.
17 Taeh thuh ih takaw to haek hmah; kai khaeah sak ih hmai angbawnhaih ah sak ih hmuen thung hoiah to takaw dip to nihcae han ka paek boeh; to loe zae angbawnhaih hoi sakpazae pongah angbawnhaih hmuen baktiah ni ciim.
Det skal ikke bakes med surdeig; jeg har gitt dem det som deres del av mine ildoffer, det er høihellig likesom syndofferet og skyldofferet.
18 To baktih takaw loe Aaron capanawk boih mah caa o thai tih. Hae loe hmabang angzo han koi caanawk mah toep han ih taham ah kaom, Angraeng khaeah sak ih hmai angbawnhaih daan ah om tih; to angbawnhaih hmuen sui kaminawk boih loe ciimcai o tih, tiah a naa.
Alt mannkjønn blandt Arons barn kan ete det; det skal til alle tider, fra slekt til slekt, være eders del av Herrens ildoffere; enhver som rører ved dem, skal være hellig.
19 Angraeng mah Mosi khaeah,
Og Herren talte til Moses og sa:
20 Aaron hoi a capanawk loe, situi bawh moe, toksak caksakhaih ni hoi kamtong, Angraeng khaeah cang hoi sak ih angbawnhaih dungzan ah a sinh o hanah, takaw dip ephah hato thungah maeto, akhawn bang ah ahap, duembang ah ahap paek o tih.
Dette er Arons og hans sønners offer, som de skal ofre Herren den dag en av dem blir salvet: tiendedelen av en efa fint mel som stadig matoffer, halvdelen om morgenen og halvdelen om aftenen.
21 To takaw loe camphaek laom pongah situi hoi haek pacoengah, a thungah sin ueloe, kamtlai takaw dipnawk to hmuihoih ah Angraeng khaeah paek tih.
Det skal lages til med olje på en helle; godt knadd skal det være når du bærer det frem; et matoffer som er bakt, skal du bære frem i små stykker til en velbehagelig duft for Herren.
22 Aaron zuengah qaima ah situi bawh ih a capanawk mah angbawnhaih to sah o tih; hae loe dungzan ah kaom Angraeng khaeah paek ih hmuen tathlanghaih daan ah oh; hmuen boih hmai pakhaem oh.
Den av hans sønner som blir salvet til prest i hans sted, skal lage det til; det er en evig lov; det skal brennes op helt for Herren.
23 Qaima han sak ih cang hoi angbawnhaih loe, hmai hoi thlaek boih han oh; caak han om ai, tiah a naa.
Ethvert matoffer som en prest bærer frem for sig selv, skal brennes helt; det må ikke etes.
24 Angraeng mah Mosi khaeah,
Og Herren talte til Moses og sa:
25 Aaron hoi a capanawk khaeah hae tiah thui paeh; Zae angbawnhaih daan loe hae tiah oh; hmai hoi sak ih angbawnhaih moi bohhaih ahmuen ah, zae angbawnhaih moi to Angraeng hmaa ah boh han oh; hae loe kaciim koek ah oh.
Tal til Aron og hans sønner og si: Dette er loven om syndofferet: På det sted hvor brennofferet slaktes, skal syndofferet slaktes for Herrens åsyn; det er høihellig.
26 Zae angbawnhaih sah qaima mah moi to caa tih; kaminawk amkhuenghaih kahni im longhma ih, hmuenciim ah caa tih.
Den prest som bærer frem syndofferet, kan ete det; det skal etes på et hellig sted, i forgården til sammenkomstens telt.
27 Angbawnhaih moi sui kaminawk boih loe ciim o tih; khukbuen nuiah athii to akap moeng nahaeloe, hmuenciim ah pasuk ah.
Enhver som rører ved dets kjøtt, skal være hellig; og om det skvetter noget av dets blod på et klædningsstykke, skal du tvette det på et hellig sted.
28 Moi thonghaih long laom to pakoih oh; toe moi to sum kamling pongah thong o nahaeloe, laom to hmawt o suidik ah loe tui hoiah pasae oh.
Er det et lerkar det kokes i, så skal det slås i stykker; men er det kokt i et kobberkar, så skal karet skures og skylles med vann.
29 Qaima imthung takoh nongpa boih mah moi to caa o tih; hae loe kaciim koek ah oh.
Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; det er høihellig.
30 Toe zae angbawnhaih sak hanah zae angbawnhaih moi thii to kaminawk amkhuenghaih kahni imthung ih hmuenciim ah sin nahaeloe, to angbawnhaih moi to caa hmah; hmai hoi qoeng oh, tiah a naa.
Men intet syndoffer som der bæres blod av inn i sammenkomstens telt for å gjøre soning i helligdommen, må etes; det skal brennes op med ild.
