Lokcaekkung 3

1 Kanaan prae ah misatukhaih panoek vai ai Israel kaminawk boih tanoek hanah,

Dette er de folk som Herren lot bli for ved dem å prøve Israel, alle de israelitter som ikke selv hadde vært med i nogen av Kana'anskrigene,

2 misatuk naah caeh vai ai Israel kaminawk ih a caanawk misatuk amtuk o hanah, Angraeng mah caehtaak ih kaminawk loe,

bare forat de kommende slekter i Israel skulde få kjennskap til krig og bli oplært deri, alle de som ikke før hadde vært med:

3 Philistin ukkung angraeng pangato, Kanaan kaminawk boih, Sidon kaminawk, Lebanon mae nuiah kaom Hiv kaminawk, Baal-Hermon mae nui hoi Hamath karoek to kaom kaminawk to athum o.

Filistrenes fem fyrster og alle kana'anittene og sidonierne og hevittene, som bodde på Libanon-fjellene, fra Ba'al-Hermon-fjellet til der hvor veien går til Hamat.

4 Angraeng mah Mosi rang hoiah ampanawk khaeah paek ih loknawk to pazui o tih maw, pazui o mak ai, tiah panoek hanah Israel kaminawk to tanoek.

Ved dem var det Israel skulde prøves, så det kunde kjennes om de vilde lyde Herrens bud, som han hadde gitt deres fedre ved Moses.

5 Israel kaminawk loe Kanaan kaminawk, Hit kaminawk, Amor kaminawk, Periz kaminawk, Hiv kaminawk hoi Jebus kaminawk salakah khosak o.

Men da Israels barn nu bodde midt iblandt kana'anittene, hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene,

6 Nihcae ih canu to zu ah lak o moe, angmacae ih canu to nihcae capanawk hanah zu ah a paek o pacoengah, nihcae sithawnawk ih tok to a sak pae o.

tok de deres døtre til hustruer og gav sine døtre til deres sønner og dyrket deres guder.

7 Israel kaminawk loe Angraeng mikhnukah kahoih ai hmuen to sak o; angmacae ih Angraeng Sithaw to pahnet o moe, Baal hoi Asherah ih tok to sak pae o.

Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øine; de glemte Herren sin Gud og dyrket Ba'alene og Astarte-billedene.

8 To pongah Angraeng palungphuihaih Israel kaminawk nuiah krak moe, nihcae to Mesopotamia siangpahrang Kushan-Rishathaim ban ah a zawh; Israel kaminawk loe anih ban ah saning tazetto thung toksak o.

Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han solgte dem i Kusan-Risata'ims hånd, som var konge i Mesopotamia; og Israels barn tjente Kusan-Risata'im i åtte år.

9 Toe Angraeng khaeah a hangh o naah loe, nihcae pahlong hanah Angraeng mah Kaleb ih amnawk, Kenaz capa Othniel to pathawk; anih mah nihcae to pahlong.

Da ropte Israels barn til Herren, og Herren opreiste Israels barn en frelser, og han frelste dem; det var kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror.

10 Anih nuiah Angraeng ih Muithla to oh; anih loe Israel kaminawk lokcaekkung ah oh pacoengah, misatukhaih ahmuen ah a caeh. Angraeng mah Mesopotamia siangpahrang Kushan-Arathaim to anih ban ah paek pongah, anih mah to siangpahrang to pazawk.

Og Herrens Ånd kom over ham; han blev dommer i Israel og drog ut til strid, og Herren gav Kusan-Risata'im, kongen i Mesopotamia, i hans hånd, så han vant over Kusan-Risata'im.

11 To pongah Kenaz capa Othniel duek karoek to, saning quipalito thung prae thungah monghaih to oh.

Og landet hadde ro i firti år; da døde Otniel, Kenas' sønn.

12 Israel kaminawk mah Angraeng mikhnukah kahoih ai hmuen to sak o let; to tiah nihcae mah Angraeng hmaa ah kahoih ai hmuen to sak o pongah, Angraeng mah Moab siangpahrang Eglon to thacaksak.

Men Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine; og Herren gav Eglon, kongen i Moab, makt over Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens øine.

13 Eglon mah Ammon hoi Amelek kaminawk to nawnto pakhueng, Israel to a tuk moe, ungsikung kaom vangpui to lak.

Han fikk med sig Ammons barn og Amalek og drog ut og slo Israel, og de inntok Palmestaden.

14 Israel kaminawk loe saning hatlaitazetto thung, Moab siangpahrang Eglon ban thungah toksak o.

Og Israels barn tjente Eglon, kongen i Moab, i atten år.

15 Israel kaminawk mah Angraeng khaeah hang o let naah, Angraeng mah banqoi ban patoh thaih, Benjamin acaeng, Gera capa, Ehud to pahlongkung ah paek; Israel kaminawk mah anih to Moab siangpahrang Eglon khaeah tangqum paek hanah patoeh o.

Da ropte Israels barn til Herren, og Herren opreiste dem en frelser, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en kjevhendt mann. Israels barn sendte ham engang med en gave til Eglon, kongen i Moab;

16 Ehud loe ahnuk ahmaa kanoe, dongto kasawk sumsen to sak moe, kahni thungah ayaw hmoek pacoengah, a bantang phaih nuiah angnaengh.

da gjorde Ehud sig et tveegget, alenlangt sverd og bandt det om sig under sine klær ved sin høire hofte.

17 Tangqum to Moab siangpahrang Eglon khaeah paek; anih loe thawk parai.

Så førte han gaven frem til Eglon, kongen i Moab; men Eglon var en meget fet mann.

18 Ehud mah tangqum to paek pacoengah, tangqum phaw kaminawk to a caehsak ving.

Og da han hadde gitt gaven fra sig, lot han folkene som hadde båret gaven, dra hjem.

19 Anih loe Gilgal vangpui taeng ih thlung lakhaih ahmuen phak naah, amlaem let moe, Aw siangpahrang, nang khaeah tamqulok thuih han ka tawnh, tiah a naa. Siangpahrang mah, To lok to thui hmah raeh! tiah a naa. To naah a taengah kaom kaminawk boih to tasa bangah tacawt o king.

Men selv vendte han tilbake fra stenbruddene ved Gilgal og lot si: Jeg har et hemmelig ord til dig, konge! Da sa kongen: Hysj! Så gikk de ut alle de som stod om ham.

20 Siangpahrang loe ni nat naah anghnuthaih ahmuen ah angmah bueng anghnut. Ehud mah anih khaeah, Sithaw khae ih lok nang han kang sinh, tiah a naa. Siangpahrang loe anghnuthaih ahmuen hoiah angthawk tahang.

Og Ehud kom inn til ham, mens han satt alene i sin kjølige sal, og Ehud sa: Jeg har et ord fra Gud til dig. Da reiste han sig op fra sin stol.

21 To naah Ehud mah, A banqoi ban hoiah a bantang phaih pongah angnaeng ih sumsen to aphongh moe, siangpahrang to zok ah a thunh.

Men Ehud rakte ut sin venstre hånd og tok sverdet fra sin høire hofte og støtte det i hans buk;

22 Sumsen toeng akun boih khoek to a thunh, ahnuk bang khoek to sumsen to pra; a thawk mah padap khoep pongah, sumsen to aphong thai ai.

og heftet gikk inn efter bladet, og fettet lukket til om bladet, for han drog ikke sverdet ut av hans buk; det gikk ut baktil.

23 To pacoengah Ehud loe imhmaa bangah caeh moe, thok khah khoep pacoengah, cabi takraeng thuih caeng.

Og Ehud gikk ut i buegangen, og han lukket døren til salen hvor han var, og låste den.

24 Anih caeh pacoengah, a tamnanawk angzoh o; toe thok khah khoep moe, takraeng ih thok to hnuk o naah, siangpahrang loe ni nat naah angsonghaih ahmuen ah anghak kalang mue, tiah thuih o.

Og da han var gått ut, kom tjenerne inn, og da de så at døren til salen var låst, sa de: Han har visst et ærend i svalkammeret.

25 Nihcae loe azatpaw khoek to zing o, anih mah thok paong ai naah loe, cabi to a lak o moe, thok to paong o; khenah, nihcae ih angraeng loe long ah duek sut.

Og de ventet meget lenge, men han lukket ikke op døren til salen; da tok de nøklen og lukket op, og se, deres herre lå død på gulvet.

26 Nihcae mah zing o nathung ah Ehud loe loih ving boeh; thlung lakhaih ahmuen ah caeh moe, Seirah avang bang hoiah a loih ving.

Mens de gav sig tid, slapp Ehud bort; han var allerede kommet forbi stenbruddene og kom frem til Se'ira.

27 To ahmuen to a phak naah, Ephraim mae nui hoiah mongkah to a uengh; Israel kaminawk loe anih hoi nawnto mae nui hoiah anghumh o tathuk, anih mah nihcae to caeh haih.

Da han kom dit, støtte han i basunen på Efra'im-fjellet; og Israels barn drog ned med ham fra fjellene, og han foran dem.

28 Ka hnukah bang oh; Angraeng mah na misa Moab kaminawk to nangcae ban ah paek boeh, tiah a naa. To pongah kaminawk loe anih hnukah bang o tathuk moe, Moab prae caehhaih Jordan vapui yaeh ah caeh o, mi kawbaktih doeh vapui angkatsak ai.

Og han sa til dem: Skynd eder efter mig! For Herren har gitt eders fiender, moabittene, i eders hånd. Så drog de ned efter ham, og de satte folk ved vadestedene over Jordan til Moab og lot ingen komme over.

29 To nathuem ah thacak Moab misatuh kami sang hato a hum o; kami maeto doeh loih o ai.

Dengang slo de omkring ti tusen mann av Moab, som alle var sterke og djerve menn; ikke én slapp bort.

30 To na niah Moab kaminawk loe Israel kaminawk khaeah angpaek o. To nathuem hoi kamtong saning quitazetto thung prae thungah monghaih to oh.

Så blev da Moab på den dag ydmyket under Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.

31 Ehud pacoengah, Anath capa Shamgar mah doeh, Philistin kami cumvai tarukto tayae toeng hoiah hum; anih mah doeh Israel kaminawk to pahlong.

Efter ham kom Samgar, Anats sønn; han slo seks hundre mann av filistrene med en oksedrivers stav; også han frelste Israel.