Joshua 22
1 Joshua mah Reuben, Gad hoi Manasseh acaeng ahap to kawk moe,
Da kalte Josva til sig rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme
2 Nihcae khaeah, Angraeng ih tamna Mosi mah paek ih loknawk boih na sak o moe, ka thuih ih lok na pazui o boeh;
og sa til dem: I har holdt alt det Moses, Herrens tjener, bød eder, og I har vært lydige mot mig i alt det jeg har befalt eder;
3 canghnii hoi vaihni ni khoek to nangmacae nawkamyanawk to na caeh o taak ai; na Angraeng Sithaw mah paek ih tok to boeng khoek to na sak o.
I har ikke sviktet eders brødre i denne lange tid, like til denne dag, men I har tatt vare på alt det Herren eders Gud har befalt eder å vareta.
4 Vaihi loe Angraeng mah thuih ih lok baktih toengah, nam nawkamyanawk han misa amdinghaih to paek boeh pongah, Angraeng ih tamna Mosi mah ang paek o ih Jordan vangpui yaeh ah kaom, nangmacae im hoi na toep o ih prae ah amlaem o lai ah.
Og nu har Herren eders Gud gitt eders brødre ro, således som han hadde tilsagt dem; så vend nu om og dra til eders telt, til eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder på hin side Jordan.
5 Toe Angraeng ih tamna Mosi mah paek ih lok hoi kaalok to kahoih ah na pazui o hanah acoe oh; na Angraeng Sithaw to palung oh, anih ih loklam ah caeh oh, ang paek o ih loknawk baktiah sah oh, anih to kacakah patawn oh, na palungthin boih, na hinghaih boih hoiah a tok to sah oh, tiah a naa.
Men gi nøie akt på å holde det bud og den lov Moses, Herrens tjener, gav eder, å elske Herren eders Gud og å vandre på alle hans veier og holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av alt eders hjerte og av all eders sjel.
6 Joshua mah nihcae tahamhoihaih paek moe, patoeh baktih toengah, nihcae doeh angmacae im ah amlaem o.
Så velsignet Josva dem og lot dem fare, og de drog til sine telt.
7 Ahap Manasseh acaeng hanah, Mosi mah Bashan prae to paek boeh; Joshua mah kalah ahap acaeng han doeh angmah ih nawkamyanawk salakah Jordan niduem bang ih prae to paek; Joshua mah nihcae to angmacae im ah patoeh naah, nihcae to tahamhoihaih paek.
Den ene halvdel av Manasse stamme hadde Moses gitt deres arvelodd i Basan, og den andre halvdel hadde Josva gitt arvelodd sammen med deres brødre på den andre side av Jordan - på vestsiden. Da Josva nu lot dem fare til sine telt, velsignet han dem også
8 Joshua mah nihcae khaeah, Im ah nam laem o naah, paroeai hmuenmaenawk, paroeai maitawnawk, sui, sum kanglung, sum kamling, sum hoi kapop parai khukbuennawk hoiah amlaem oh; na misanawk khae hoiah na lak o ih hmuennawk to nam nawkamyanawk hoi amzet oh, tiah a naa.
og sa til dem: Vend nu tilbake til eders telt med eders store rikdommer, med store mengder av fe, med sølv og gull og kobber og jern og med klær i stor mengde! Del med eders brødre det hærfang I har tatt fra eders fiender!
9 To pongah Reuben acaeng, Gad acaeng hoi ahap Manasseh acaeng ah kaom kaminawk loe, Angraeng mah Mosi khaeah thuih ih lok baktih toengah, Israel kaminawk ohhaih Kanaan prae thungah kaom, Shiloh vangpui to caeh o taak moe, angmacae mah qawk ah toep han kaom, Gilead prae ah amlaem o.
Så vendte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme tilbake; de skiltes fra Israels barn og brøt op fra Silo, som ligger i Kana'ans land, for å dra til Gilead, sitt eget land, hvor de hadde fått sin eiendom efter den befaling Herren hadde gitt ved Moses.
10 Kanaan prae thung ih, Jordan vapui taeng to phak o naah, Reuben acaeng, Gad acaeng hoi ahap Manasseh acaengnawk mah, Jordan vapui taengah, khet kamtueng kalen parai hmaicam maeto a sak o.
Og da de kom til landet ved Jordan, den del derav som hører til Kana'ans land, bygget Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme et alter der ved Jordan, et stort alter, som såes lang vei.
11 Khenah, Reuben acaeng, Gad acaeng hoi ahap Manasseh acaengnawk mah Kanaan prae boenghaih Jordan vapui taengah, hmaicam maeto a sak o boeh ti, tiah Israel kaminawk mah thaih o.
Da hørte Israels barn at folk sa: Se, Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme har bygget et alter lengst fremme i Kana'ans land, i landet ved Jordan, midt imot Israels barn.
12 To tamthang to a thaih o naah, Israel kaminawk loe nihcae tuk hanah Shiloh vangpui ah nawnto amkhueng o.
Og da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels barns menighet sig i Silo for å dra op til strid mot dem.
13 To pongah Israel kaminawk mah qaima Eleazar capa Phinehas to, Reuben acaeng, Gad acaeng hoi ahap Manasseh acaengnawk ohhaih, Gilead prae ah patoeh o,
Og Israel sendte Pinehas, presten Eleasars sønn, til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land
14 Anih hoi nawnto zaehoikung kami hato, Israel acaeng maeto thung ih kacoehtanawk boih hoi Israel imthung takoh zaehoikung lu koeknawk to patoeh o.
og sammen med ham ti høvdinger, én familiehøvding for hver av Israels stammer, og hver av dem var overhode for sin familie blandt Israels tusener.
15 Nihcae loe Reuben acaeng, Gad acaeng hoi ahap Manasseh acaengnawk ohhaih, Gilead prae ah caeh o moe, nihcae khaeah,
Og da de kom til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
16 Angraeng ih kaminawk mah hae tiah lokthuih o; Nangcae loe vaihniah Angraeng ih loklam ah na caeh o ai, loklam nam khraeng o moe, Israel Angraeng Sithaw ih lok to na aek o; kawbangmaw vaihniah Angraeng ih lok na aek o moe, hae tiah hmaicam maeto na sak o halat?
Således sier hele Herrens menighet: Hvad er dette for en troløshet I har gjort mot Israels Gud, at I idag har vendt eder bort fra Herren og bygget eder et alter - at I idag har satt eder op mot Herren?
17 Peor ih zaehaih to aicae han khawt ai vop maw? To zaehaih pongah, Angraeng khae hoi ih kasae nathaih to kaminawk nuiah phak boeh, toe vaihni ni khoek to to zaehaih thung hoiah a ciim o ai vop!
Var det ikke nok med den misgjerning vi gjorde da vi holdt oss til Peor, en misgjerning som vi like til den dag idag ikke har renset oss fra, og for hvis skyld hjemsøkelsen kom over Herrens menighet?
18 Vaihniah Angraeng khae hoi nam khraeng o ving boeh maw? Vaihniah Angraeng ih lok to na aek o nahaeloe, khawnbang ah loe anih palungphuihaih Israel kaminawk boih nuiah om tih boeh.
Og I vender eder idag bort fra Herren! Sannelig, setter I eder idag op mot Herren, så vil han imorgen la sin vrede bryte løs mot hele Israels menighet.
19 Na toep o ih prae to panuet thok ah na sak o nahaeloe, Angraeng ih kahni im ohhaih, Angraeng prae ah angzo oh loe, kaicae khaeah om oh; aicae Angraeng Sithaw ih hmaicam na ai ah, kalah hmaicam maeto sakhaih hoiah Angraeng nuiah misa angthawk o hmah loe, kaicae nuiah doeh misa angthawk o hmah.
Og synes I eders eiendomsland er urent, så kom bare over til Herrens eiendomsland, der hvor Herrens tabernakel står, og få eder eiendom midt iblandt oss, men sett eder ikke op mot Herren og sett eder ikke op mot oss ved å bygge eder et alter foruten Herrens, vår Guds alter!
20 Zerah capa Akaan mah tangoeng ih hmuen lak moeng ih zaehaih pongah, Israel kaminawk boih nuiah palungphuihaih om ai maw? Anih zaehaih pongah angmah khue to dueh ai, tiah a naa o.
Bar ikke Akan, Serahs sønn, sig troløst at med det bannlyste gods? Og det kom vrede over hele Israels menighet, og han var ikke den eneste som omkom for hans misgjernings skyld.
21 To naah Reuben, Gad hoi ahap Manasseh acaengnawk mah, Kami sangto ukkung Israel caanawk khaeah,
Da svarte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til høvdingene for Israels tusener:
22 sithawnawk ih Angraeng Sithaw! sithawnawk ih Angraeng Sithaw mah panoek; Israel kaminawk mah doeh panoek o tih; hae hmaicam loe Angraeng misa angthawk thui haih maw, to ai boeh loe a lok tahngai ai ah sak ih hmaicam ah om nahaeloe, vaihniah kaicae hae pathlung o hmah,
Gud, Gud Herren, ja, Gud, Gud Herren, han vet det, og Israel skal vite det: Sannelig, det var ikke i tross eller i troløshet mot Herren - da frelse du oss ikke idag! -
23 Angraeng angqoi taak hanah hmaicam hae ka sak o maw, to tih ai boeh loe hmai angbawnhaih ka sak o maw, to tih ai boeh loe takaw tathlanghaih ka sak o maw, to tih ai boeh loe angdaeh angbawnhaih maw ka sak o nahaeloe, Angraeng angmah roe lokcaek nasoe;
at vi bygget oss et alter, som om vi vilde vende oss bort fra Herren; og sannelig, ikke for å ofre brennoffer og matoffer på det, og sannelig, ikke for å frembære takkoffer på det - da straffe Herren selv oss! -
24 hmabang ah na caanawk mah ka caanawk khaeah, Nangcae loe Israel Angraeng Sithaw hoi asaenghaih timaw na tawnh o?
men sannelig, vi gjorde det av frykt for hvad som kunde hende, for vi tenkte at eders barn engang kunde komme til å si til våre barn: Hvad har I å gjøre med Herren, Israels Gud?
25 Angraeng mah kaicae hoi nangcae, Reuben caanawk hoi Gad caanawk salakah ramri to a sak boeh; nangcae loe Angraeng hoi asaenghaih tidoeh om ai boeh, tiah nangcae ih caanawk mah kaicae ih caanawk khaeah thui o moeng ueloe, kaicae ih caanawk mah Sithaw zii ai ah khosah o moeng tih, tiah zithaih ka tawnh o pongah ni, hae hmuen hae ka sak o.
Herren har jo satt Jordan til grense mellem oss og eder, Rubens barn og Gads barn; I har ingen del i Herren. Således kunde eders barn få våre barn til å holde op med å frykte Herren.
26 To pongah vaihi hmaicam maeto sah o si; toe hmai angbawnhaih hoi hmuen paekhaih to sak hanah patoh o hma si, tiah ka thuih o.
Derfor sa vi: La oss ta oss fore å bygge et alter, ikke til brennoffer eller til slaktoffer,
27 Kaicae loe hmai angbawnhaih, hmuen paekhaih, angdaeh hmuen paekhaih hoiah Angraeng hmaa ah a tok to ka sak o, tiah hmabang angzo nangcae ih caanawk hoi kaicae ih caanawk salakah hnukung ah ohsak han ih, nangcae ih caanawk mah kaicae ih caanawk khaeah, Nangcae loe Angraeng ah toep ih qawk tidoeh na tawn o ai, tiah thuihaih oh han ai ih ni to tiah ka sak o.
men det skal være et vidne mellem oss og eder og mellem våre efterkommere om at vi vil tjene Herren for hans åsyn med våre brennoffer og slaktoffer og takkoffer, forat ikke eders barn engang skal si til våre barn: I har ingen del i Herren.
28 To pongah hmabang ah nihcae mah, Aicae khae hoi aimacae ih caanawk khaeah hae tiah thui o nahaeloe, kaicae mah, Kaicae ampanawk loe hmai angbawnhaih hoi hmuen paek han ih na ai, nangcae hoi kaicae salakah hnukung ah oh hanah sak ih Angraeng hmaicam ih krang hae khen oh, tiah thui pae si, tiah ka thuih o.
Og vi sa: Hvis de engang skulde si noget sådant til oss og våre efterkommere, da vil vi svare: Se på den efterligning av Herrens alter som våre fedre gjorde, ikke til brennoffer eller til slaktoffer, men til et vidne mellem oss og eder!
29 Angraeng hmaa ah misa angthawk moe, vaihniah a caeh o ih loklam to amkhraeng taak moe, angmah ih kahni im hmaa ah kangdoe, aicae Angraeng Sithaw ih hmaicam ai ah loe, hmai angbawnhaih, canghum paekhaih hoi hmuen tathlanghaih sak hanah, kalah hmaicam roe ka sah o mak ai, tiah a naa o.
Det være langt fra oss å sette oss op mot Herren og idag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer eller matoffer eller slaktoffer foruten Herrens, vår Guds alter, som står foran hans tabernakel.
30 Qaima Phinehas, kaminawk zaehoikung hoi kami sangto zaehoikung Israel caanawk mah, Reuben acaeng, Gad acaeng hoi ahap Manasseh acaeng mah thuih ih lok to thaih o naah, anghoe o.
Da Pinehas, presten, og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ord som Rubens barn og Gads barn og Manasses barn talte, syntes de godt om det.
31 To naah qaima Eleazar capa Phinehas mah, Reuben acaeng, Gad acaeng hoi Manasseh acaengnawk khaeah, Nangcae loe Angraeng hmaa ah na zae o ai pongah, vaihniah Angraeng loe aicae salakah oh, tiah a panoek o; Angraeng ih ban thung hoiah Israel kaminawk to nangcae mah na pahlong o boeh, tiah a naa.
Og Pinehas, presten Eleasars sønn, sa til Rubens barn og Gads barn og Manasses barn: Idag skjønner vi at Herren er midt iblandt oss, siden I ikke har gjort denne troløshet mot Herren; dermed har I frelst Israels barn av Herrens hånd.
32 To pacoengah qaima Eleazar capa Phinehas hoi zaehoikungnawk loe, Gilead prae ah kaom, Reuben acaeng hoi Gad acaeng khae hoiah amlaem o moe, Kanaan prae ah kaom, Israel kaminawk khaeah, to loknawk to thuih pae o let.
Så skiltes Pinehas, presten Eleasars sønn, og høvdingene fra Rubens barn og Gads barn i Gileads land og vendte om til Kana'ans land, til Israels barn, og kom tilbake med svar til dem.
33 To lok to Israel kaminawk mah thaih o naah, anghoe o moe, Sithaw to saphaw o; to pacoeng hoi loe nihcae tuk hanah caeh moe, Reuben kaminawk hoi Gad kaminawk ohhaih prae to paro hanah thui o ai boeh.
Og Israels barn syntes godt om svaret; de lovet Gud og tenkte ikke mere på å dra op til strid mot dem og ødelegge det land hvor Rubens barn og Gads barn bodde.
34 Reuben kaminawk hoi Gad kaminawk mah, Angraeng loe Sithaw ni, tito hae ih hmaicam mah kaicae salakah hnukung ah om nasoe, tiah a thuih o pongah hmaicam to Ed, tiah ahmin sak o.
Og Rubens barn og Gads barn gav alteret navn og sa: Et vidne er det mellem oss om at Herren er Gud.
